Utviklingsøkologisk modell 3 Fluflex 19. og 20. aug 2008                                    Uri Bronfenbrenner Utviklingsøkologisk modell 3 Fluflex 19. og 20. aug 2008 HH -LUH- BZ

Utviklingsøkologi handler om hvordan mennesket vokser, utvikles og sosialiseres i et dynamisk vekselspill med de sosiale omgivelsene, og hvordan politikk og menneskers livsvilkår påvirker utviklingsmulighetene i et samfunn. HH -LUH- BZ

Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell Mikrosystemet De settinger og arenaer barn og unge ferdes i/på Mesosystemet Bånd og samspill mellom ulike settinger og arenaer barnet/den unge ferdes i/på Tid = forandring Eksosystemet Andre miljøer som barnet/den unge sjelden eller aldri besøker, men hvor det skjer ting av betydning for deres liv og utvikling Makrosystemet Kulturelle og subkulturelle mønstre i samfunnet omkring: etikk, tradisjoner, politikk, sosiale organisasjoner etc. HH -LUH- BZ

Mikrosystemet – De settinger og arenaer barn og unge ferdes i/på Hovedarena/mikromiljø med del-settinger som kan være delvis overlappende Den optimale situasjon i alle arenaer: samsvar mellom behov og egenskaper og krav og forvent-ninger (goodness of fit (jfr. Flyt-sonen) Andre mikromiljøer/ hovedarenaer Familie Massemedia/ reklame Venner ”Byggeklosser” : Aktiviteter (felles - læring) Sosiale relasjoner Roller (rolleforventning og varierte rollemodeller) Eget nabolag Lag/klubb Klasse/ barnehage Besteforeldres nabolag Mesosystemet HH -LUH- BZ

De viktigste byggeklossene for sosialiseringsforløpet i hver setting: Aktiviteter som barnet observerer og/eller deltar i Sosiale relasjoner til andre mennesker. NB: De følelsesmessige kvalitetene ved relasjonene Roller som barnet går inn i og ut av, samt roller det eksponeres for HH -LUH- BZ

Molare aktiviteter En molar aktivitet er en kontinuerlig prosess som omfatter mer enn kun en begynnelse og en slutt. Det er en handling med et eget forløp. Molare aktiviteter har en tendens til å vedvare over tid og motsette seg avbrytelser. Aktiviteten styres av en intensjon. (Løhre Nielsen 1992). Eks: Lek, å lære seg å sykle, hoppe strikk, spikke osv. Molare aktiviteter kan både gjøres alene og sammen med andre. Molare aktiviteter viser barnets utviklingsnivå og fremmer den samme utvikling. Barnet kan være observatør til andres molare aktiviteter, også disse kan ha påvirkningskraft på barnet (jfr den indirekte oppdragelse). HH -LUH- BZ

Relasjoner – Sosiale forhold og følelser som utvikles i menneskelig samspill Dyaden har i følge Bronf. stort potensial til å fremme barnets utvikling Observasjonsdyaden – barnet observerer en annens aktivitet og den andre anerkjenner at barnet viser ham/henne interesse. Samhandlingsdyaden – barnet gjør noe sammen med en annen. Følelser av positiv, negativ eller ambivalent grunntone preger forholdet. Primærdyaden – er et sterkt bånd mellom to som også påvirker dem når de ikke er sammen. Viktig kilde til motivasjon og utvikling. Trans-kontekstuelle dyader – en relasjon som varer og er i ulike settinger Jfr. Mentor HH -LUH- BZ

Psykologisk utvikling (aktivitet + relasjon) Psykologisk utvikling fremmes først og fremst ved at barnet kontinuerlig engasjerer seg i aktiviteter som øker i vanskelighetsgrad sammen med personer som på den ene siden har kunnskaper og ferdigheter barnet ennå ikke har, og som det på den andre siden har utviklet et positivt forhold til. (jfr. Piaget, Vygotsky og Maslow/Involveringsped) HH -LUH- BZ

Roller En rolle er et sett av aktiviteter og relasjoner som forventes av en person som innehar en bestemt posisjon i samfunnet, (Bronfenbrenner 1979). Måten man utfører sin rolle på er preget av andres forventinger, egen rolleoppfatning og personlige egenskaper. Barns roller: Både reelle og fiktive roller gir læring (kunnskaper, holdninger, og ferdigheter): Gutt, jente, sønn, datter, bror, søster, barnebarn, barnehagebarn, lekekamerat, ballettskoleelev Sjørøverkaptein, mor, hund, Edderkoppen osv. Rollemodeller i barns liv: mor, far, søsken, lekekamerat, lærer, mediehelter o.a. Menneskelig utvikling fremmes gjennom samhandling med mennesker som innehar et variert utvalg av roller og ved deltakelse i et stadig ekspanderende rollerepertoar. HH -LUH- BZ

Rollepleksitet eller ”fibring” Refererer til hvor mange roller eller egenskaper barnet kjenner hver kontaktperson i, eller hvilket forhold hun/han står i til dem. I samme bhg.-gruppe/klassekamerat, venn, søsken, nabo, slektning, foreningsmedlem, klubb o.a. Flerfibrethet Enfibrethet HH -LUH- BZ

Mesosystemet Bånd og samspill mellom ulike settinger og arenaer barnet ferdes i/på, kan komme til uttrykk som: Overlapping Familien besøker bhg./sk Bhg.- kamerater besøker hjem (Geografisk) nærhet Kontakt naboer imellom Far trener for fotballaget som sønnen spiller i Ikke-fysisk kontakt Kontaktbok mellom foreldre og de voksne i bhg. Telefonkontakt mellom ulike foreldre, eller mellom kjerne- familie og storfamilie eller mellom skilt far og mor Pendling Barna pendler mellom hjem og bhg,/skole Foreldre binder sammen hjem og arbeidsplass Alle kan binde sammen ulike vennegrupper HH -LUH- BZ

Krysspress og manglende kontakt mellom mikrosystemer Krysspress = når ulike mikrosystemer som barnet deltar i representerer svært ulike verdisyn Manglende kontakt mellom mikrosystemer: Det er av grunnleggende betydning for barns utvikling og vekst at det finnes forbindelseslinjer mellom viktige settinger – (og at disse er kvalitativt forenelige) (jfr. foreldresamarbeid). HH -LUH- BZ

Eksosystemet Andre miljøer som personen sjelden eller aldri besøker, men hvor det skjer ting av betydning for vedkommendes liv og utvikling Foreldres arbeidsplasser (sosiale forhold, lønnsforhold, fleksibilitet, arbeidsbyrde) Foreninger foreldrene er med i (kor, syklubb, friunderv., fagforbund o.a.) Venner av foreldrene som barna har liten eller ingen kontakt med Klassen til eller venner av søsken som en selv har liten kontakt med. Familie og venner til de voksne i bhg Barnehagens styre, kommunestyret, barnevernet, parkvesen, dep HH -LUH- BZ

Kultur: kunnskaper og vurderinger ei gruppe mennesker har sammen Makrosystemet Kulturelle og subkulturelle mønstre i samfunnet omkring barnet: etikk, tradisjoner, politikk, sosiale organisasjoner etc. Kultur: kunnskaper og vurderinger ei gruppe mennesker har sammen (Verdier, ritualer, tradisjoner, klassestrukturer, nasjonal stil, ideologier, økonomiske forhold) Kulturpåvirkning: Sentralkultur, lokalkultur, kulturindustri Filtreres av våre mikrosystemer Blir vår forståelseshorisont = de briller vi ser verden igjennom HH -LUH- BZ

Økologiske overganger Økologiske overganger finner sted når en persons posisjon i det økologiske miljø endres som resultat av en forandring i rolle, setting eller begge deler, (Bronfenbrenner 1979:26). 1. Daglige overganger (trivielle) 2. Mer varige overganger (dramatiske) Overgangsritualer (religiøse og verdslige) Mulighet for vekst eller stagnasjon HH -LUH- BZ

Dynamisk utvikling Mikrosystemet Mesosystemet Eksosystemet Tid = forandring Eksosystemet Makrosystemet HH -LUH- BZ