HVA ER KRISTENDOM? HVORDAN BESKRIVE KRISTENDOM I EN KRL-TID? Hva er kristendom. Halvor Moxnes. Universitetsforlaget 2006. Linda Woodhead: Christianity, A Very Short Introduction. OxfordUP, 2004

UTFORDRINGER FRA KRL-FAGET LÆREPLAN 2005 Begrunnelse for faget: Religioner og livssyn gjenspeiler menneskets dypeste spørsmål og har til alle tider bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn MÅL: Kristendoms-, religions- og livssynsfaget Skal være et allmenndannende fag Skal bidra til felles kunnskapsgrunnlag Skal fremme forståelse på tvers av tros- og livssyn, Skal fremme evne til dialog

UTFORDRINGER FRA KRL-FAGET Kristendommen, de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres ut fra sin egenart NÆRHET til fagstoffet skal kombineres med faglig DISTANSE Det skal IKKE være forkynnelse og religionsutøvelse Det skal benyttes varierte og engasjerende arbeidsmåter Faget skal gi grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv, og til evangelisk-luthersk kristendomsforståelse og ulike kristne kirkesamfunn

Konsekvenser for fremstilling av kristendom Problematisk forhold til pedagogiske utfordringer, og rett til fritak: nærhet og distanse, ikke forkynne men samtidig engasjere, ikke dåpsundervisning men samtidig ”evangelisk-luthersk kristendomsforståelse.” TO FAGLIGE UTFORDRINGER 1. Å fremstille kristendom SOM RELIGION Contra navnet ”Kristendom, religion og livssyn” som avspeiler forestillingen om at Kristendom IKKE er religion Å presentere kristendommen ut fra sin EGENART Dvs. HVA SLAGS RELIGION ER KRISTENDOMMEN?

Konsekvenser for fremstilling av kristendom 2. Å presentere hvordan kristendommen har ”bidratt til å forme individ, fellesskap og samfunn.” Dvs. kristendom er mer enn et ”religiøst system”, vekten ligger på at den ”former” gjennom praksis, ritualer, bilder, arkitektur, forkynnelse, bønn, musikk osv. Denne formingen gjelder både individ, fellesskap og SAMFUNN Plassering i samfunnet betyr utfordring til DIALOG

Krav til ”Hva er bøkene” (U-forlaget) og ”A very short introduction Introduksjon for begynnere til nye temaer, nye perspektiv for viderekomne ”for anyone wanting a stimulating and accesible way in to a new subject Situasjon i forhold til ”hva er kristendom” : INGEN MODELLER Tidligere modeller: basert på utlegning av trosbekjennelsen, dvs. kristendom som trossystem

Modell for Hva er Kristendom Modell for å forstå religion som kultur-fenomen: Clifford Geertz, Interpretation of Cultures, 1973. Verdensbilde Symbol (formidler mellom verdensbilde og ethos) Ethos (Resultat av verdensbilde og symbol) Modellen brukt på kristendom som historisk religion Utfordring: Forholdet mellom 1) opprinnelse og historie, 2) aktualitet, 3) normativitet Hovedperspektiv: Spenning mellom kristendommens opprinnelse (før-moderne) og nåtid (moderne verden)

. Oppbygging av ”Hva er Kristendom.”Basis Det sentrale symbol: 1.”Hvem sier folk at jeg er?” Fra historiens Jesus til troens Kristus. Jesus som EGENARTEN for kristendommen Formidlingen av symbolet: 2.”Husk hva han sa til dere”. Bibelen som tekst og tolkning Hellig bok: FELLES med noen monoteistiske religioner som jødedom og islam. Verdensbilde: 3.”Fader vår.” Gudsbilde og menneskesyn

Hva slags religion er kristendommen? Liv og Former Ethos: 4.”Følg meg!” Etikk og identitet Forming av ”nytt” liv ved ”å følge Jesus” gjennom etikk og ritualer 5. ”En hellig allmenn kirke”? Visjon og organisasjon Riter som skaper fellesskap og ulike kristnedomstyper 6. ”Her er ikke mann og kvinne.” Problemet kristendom og kjønn Hvordan forståelsen av seksualitet og kjønn er formet av det kristne verdensbilde og symboler

Kristendommen i samfunnet 7. ”..jordens skaper”.Kristendom og politikk Hvorfor kan ikke kristendommen holdes utenfor politikken? Og hvordan kan kristendommen delta i politikk? 8.”Til jordens ender.”Kristendommen i den globale verden Flytter kristendommen fra Vesten til Afrika, Latin-Amerika og Asia? Global utfordring: religions-konflikt eller dialog

Linda Woodhead: Christianity, A Very Short Introduction. OxfordUP, 2004 Mange likhetspunkter med Hva er kristendom i perspektiv og innhold Særegent for kristendommen i forhold til andre monoteistiske religioner: ”shaped around a person, Jesus Christ.” Nye analytiske kategorier for ulike kristendomstyper: Church-, Biblical og Mystical Christianity Gjennomgående perspektiv: Religion som kraft til å forme menneskers liv (Ånden), og makt, internt og forhold til ”verdslig makt”/politikk

Woodhead: Christianity,basis Kristendommens ”basis-temaer og - ressurser”: 1. Jesus: the God-man Ulike fremstillinger og fortolkninger av Jesus som førte til ulike ”kristendommer” 2. The signs and Symbols of Christianity: Sin, The Saviour, Laying hold of salvation (sakramenter), Spirit and World.

Ulike former for kristendom Forholdet til MAKT avgjørende for former for kristendom PERSPEKTIV A: makt ”ovenfra” , styrket gjennom allianse med politiske styrer som bygget på samme forståelse. Bygget på bildet av Jesus som ”Herre” (Kristus på keisertronen) Dominerende kristendomsform: Underkaster seg denne makt, vil bringe livet i overensstemmelse med den. To former: 1. ”Kirke-kristendom” (for eksempel katolske, ortodokse, protestantiske kirker): makt gjennom sakramenter, geistlig hierarki

Ulike former for kristendom 2. ”Bibel-kristendom” (”anabaptister”,mennoniter, baptister) : makt gjennom hellige skrifter Felles: Gud opphøyet, mennesket syndig Objektiv, ytre kilde til mening, beskyttelse og makt PERSPEKTIV B. Makt ikke bare ovenfra (fra Gud og Jesus) men også innenfra (fra Ånden) Gir kraft og bekrefter den enkeltes subjektive liv Form: ”Mystisk kristendom” : gnostisisme, munkevesen, reformerte mystikere, pietisme (ofte innenfor kirker)

Aktuelle utfordringer Kap.5: Modern Christianity : the West Kristendommen har møtt TO moderniteter: 1. Opplysningstiden, vekt på fornuft, industrialisering, demokratisering,naturvitenskap, sekularisering ”Liberal” Kirkekristendom (protestantisme?) lykkedes i å møte denne moderniteten, ”bibelsk” kristendom skeptisk 2. ”Sen-moderniteten” fra 1960-årene en større krise Liberal (protestantisk) kirke-kristendom i tilbakegang Vekst i karismatisk-evangelikal kristendom

Hvor går kristendommen? Den går sørover – og vokser som karismatisk kristendom Men hvorfor går ”liberal kirke-kristendom” i Vesten tilbake? Vestlig kristendom’s tilbakegang i sen-moderniteten: Hva er sen-modernitetens utfordringer? Vekst av individualisme, individuell autoritet, selv-sentrering (”subjective-life”) cf. Lasch og A. Giddens) Kombinert med likestilling, brudd med patriarkalsk autoritet, kvinnefrigjøring, ”seksuell frigjøring”

Kirkens respons på sen-moderniteten Bibelsk/ karismatisk kristendom med vekt på erfaring har størst appell – og er ofte kombinert med tradisjonell kjønns- og autoritetsmønstre Karakteristisk for kirker i vekst i Sør – erfaring/ healing/ seksuelle tabuer/ autoritet – i allianse med konservative. Evangelikale kirker i Vesten Vil ”kirkekristendom” bli en motkultur? Cf. Den katolske kirke under de siste pavene til kamp mot ”moderniteten” og for tradisjonelle autoriteter og kjønnsrollemønster

Større perspektiv Er utviklingen mot ”subjective life” / ”mitt personlige liv” og dermed ”personlig erfaringskristendom” hele bildet? Hvilke andre trekk bør tas med? 1. Utvikling mot flerreligiøse samfunn i Europa. Religion (særlig islam) tydeligere i samfunnet Mulig respons: økende bevissthet om kristen identitet Tvetydig: Alt.1.kristen overlegenhet (”Det kristne Europa”).

Fra religionskonflikt til -dialog Alt. 2: Ydmykhet og historisk bevissthet om Korstog, religionskriger, jødeforfølgelser Ressurser: Alternativ lesning av bibelhistorie: ”Dere var selv flyktninger i Egypt” Jesus – inkludering av outsidere Guds bilde fra dogmatisk til mystisk kristendom: ”Den skjulte Gud”, Gud som ”den andre” og i ”den andre”

2.Kristendom og samfunn Alternativ til ”privatkristendom”: kristne i samfunnet Samfunnsendringer: fra enhetlig til pluralistisk samfunn Fra statsstyrt til markedsstyrt samfunn? Slutt på konstantinsk periode kirke/stat Fra Konstantin tilbake/ fram til Jesus? Hvordan bruker kristendommen sin ”åndelige makt” (cf. Pavens divisjoner!) Fra forholdet kirke/stat til omsorg for mennesket i samfunnet Fra statsrett til menneskeretter Retten til frihet fra fattigdom, krig, krenkelse MÅL: MENNESKET I JESU BILLEDE