Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule

Formål  Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elevene får si sin mening om forhold knyttet til læring og trivsel på skolen.  Undersøkelsen administreres av Utdanningsdirektoratet og er et samarbeid med KS, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen, og Foreldreutvalget i grunnskolen. Læringslaben er ansvarlig for innholdet. 2 spørsmål som en kan jobbe med på bakgrunn av undersøkelsen: Hva skal vi gjøre for å forbedre miljøet på skolen, slik at det kjennetegnes av likeverd og gjensidig respekt? Hva skal vi gjøre for å forbedre elevenes muligheter til å lære mer og videreutvikle sine faglige interesser på skolen.

Modell: Nå situasjon Fremtidssituasjon Legitimt behov for endring

Handlingsrefleksjon Målsettingen med rapportverktøyet, er å utvikle elevenes, lærernes, skoleledernes og skoleeiers handlingsrefleksjon. Når en har kompetanse til å tenke i begreper i og om sin egen praksis, kan en ny type indre bevissthet utvikles. En har fått kompetanse til å rette oppmerksomheten mot sin egen tenkning (Dale 1999). En form for refleksiv bevissthet har oppstått. Når en lærer å tenke i relevante praksisbegreper, forbedres forutsetningen for egen refleksjon. Det blir mulig å nyansere praksiskonteksten og situasjonene som oppstår i den. Et rødt, gult eller grønt nivå er beskrivelser som egner seg som utgangspunkt for dialog – ikke som løsninger på hva som bør gjøres Det er ikke slik at en analyse av resultatene i denne portalen alene kan bidra til å utvikle den nødvendige handlingsrefleksjonen. Men de kan være til hjelp, særlig i bevisstgjøringsfasen. Undersøkelser har liten verdi hvis ikke resultatene benyttes i etterkant.

”Begreper leder oss til undersøkelser. De er utrykk for våre interesse og styrer våre interesse”. (Wittgenstein) Bidra til at elevene utvikler god begrepsforståelse om læring

Utvalg Gjennomførte InviterteBesvarteprosent Sauda vgs Vår % Sauda vgs Vår % Sauda vgs Vår % Sauda vgs Vår %

En modell for elevens læringsmiljø Læringslabens analyse av Elevundersøkelsen bygger på en modell for elevens læringsmiljø. Denne modellen består av underbegrepene motivasjon og miljø. I elevenes vurdering av motivasjon inngår elevenes svar fra variablene motiverende lærere og interesse for å lære. I elevenes vurdering av miljø inngår elevenes svar fra variablene sosial trivsel og fravær av mobbing.

Forholdet mellom motivasjon og miljø Fordelig hele skolen

Hva sier figuren?  Høy på miljø-lav på motivasjon I denne kvadranten ser vi hvor mange elever som oppgir at miljøet er godt på skolen, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk forventer vi at det er viktig for elever med denne svarprofilen å være inkludert i et sosialt fellesskap, der de kan vise seg frem for sine medelever. Det er ikke nødvendigvis et arbeidsfellesskap der en hjelper hverandre med skolearbeid som er det sentrale. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære. Lav på miljø-høy på motivasjon I denne kvadranten ser vi hvor mange elever som oppgir at miljøet ikke er så godt på skolen, samtidig som at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen også virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også bety at de opplever at de er ekskludert. midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synes miljøet er middels godt. Høy på miljø-høy på motivasjon I denne kvadranten ser vi hvor mange elever som oppgir at miljøet er godt på skolen og at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, samt at de viser vilje og evne til å opprette og vedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt sammen med hverandre. Lav på miljø-lav på motivasjon I denne kvadranten ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at miljøet på skolen ikke er så bra, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk kan vi forvente at disse elevene har opplevd mange nederlag i skolesammenheng. Når målene mister verdi for elevene, vil de heller ikke anstrenge seg for å nå dem, og de opplever heller ikke at lav måloppnåelse er forbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige. Det er nærliggende å tro at mange elever med denne svarprofilen står i fare for å slutte på skolen, hvis de ikke får hjelp.

Najonalt Sauda VGS 2008

Vår 2007 Sauda vidaregåande skule vår 2008

Hva viser boblekartet?  Positiv utvikling for Sauda vgs.  Alle elever er inkludert i norsk skole, men ikke alle elever er integrert i gode skolefaglige læringsprosesser.

Motivasjon Atkinson (1964): Motivasjon = verdien av å nå målet+ forventningen om å lykkes

Læring For å kunne lære er det viktig å vite hva en får til, ikke hva en ikke får til. ”Jeg får tilbakemelding på læringsmåte og valg av måte å arbeide på. Jeg har aldri vært så motivert som nå, det er det beste året i hele min skolegang” Elev med godt utviklet begrepsforståelse om læring.