Startskuddet har gått! Samhandlingsreformen Nye lovverk Fagdager 2012 Landsgruppen av helsesøstre NSF

Kilder Innlegget er basert på: St.melding 47 (2008-2009) samhandlingsreformen og påfølgende lovverk, samt presentasjoner av: Anders Aasheim, seniorrådgiver hos fylkesmannen i Troms Marit Nordstrand, helsesøster/folkehelsekoordinator Høyanger kommune Marianne Vollen, helsesøster/enhetsleder Steinkjer kommune Karen Jægtnes, helsesøster Harstad kommune/styremedlem LaH og Åsa Karlsen, helsesøster Harstad kommune/lokal faggruppeleder LaH Troms

Samhandlingsreformen Mer helsefremmende og forebyggende arbeid innen alle sektorer, rettet mot de friske – for å holde dem friske Større innsats fra helsesektoren i forebyggende arbeid Omfordeling av arbeidsoppgaver fra sykehus til kommuner Etablering av lokalmedisinske sentre i kommunene eller interkommunalt Samarbeidsavtaler mellom sykehus og kommuner Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenester Kommunene må betale for ferdigbehandlede pasienter i sykehus Kommunene får plikt til å tilby heldøgns ø-hjelp

Bakgrunn for reformen Utfordringer: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok - fragmenterte tjenester Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne

Målsettingene jf. Statsbudsjettet 2012: Satse mer på å fremme forebygging for å redusere sykelighet og øke egenmestring Gjøre tjenestene mer helhetlige og koordinerte for brukerne Bygge opp tilbud nær der folk bor når det er kostnadseffektivt og til det beste for pasientene

Hva skal være helse- og omsorgstjenestens bidrag i helsefremmende og forebyggende arbeid? Særskilte helsefremmende og forebyggende tjenester (helsestasjons- og skolehelsetjeneste, frisklivssentral, helsestasjon for eldre m.fl.) Forebyggende innsats som en del av alle kommunale helse- og omsorgstjenester (lege, fysioterapi, hjemmetjenester, sykehjem m.fl.) Helse- og omsorgstjenestenes bidrag i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet

Økonomi….. Samlete bevilgninger: Forebyggende arbeid: Kommunenes frie inntekter: 230 mill.kroner. (videreført fra 2010 og 2011). Helsestasjons- og skolehelsetjenesten: En styrking på 10 mill.kroner. Viser til ”Utviklingsstrategi for Helsestasjon- og skolehelsetjeneste ”- IS-1798 – 2010 ved Helsedirektoratet på oppdrag fra HOD. Svangerskaps- og barselomsorg: Våren 2011: Fremmet et forslag for Stortinget om styrking av kommunal jordmortjeneste. Tiltak: Gjennomgang av takstsystemet for jordmødre Følge opp regionale planer for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Dette inkluderer følgetjenesten. E-helse - Elektroniske løsninger for samhandling Nasjonal kjernejournal: 85 millioner kroner. Nasjonal helseportal: 3 millioner kroner. Samlete bevilgninger: 740 mill. kroner, en økning på 150 mill. kroner fra 2011

Hvilke utfordringer gir reformen kommunene? Vil utløse et betydelig behov for samarbeid mellom kommuner på den ene siden og mellom 1. og 2. linjenivået på den andre. Usikkerhet rundt reformens fremdrift Usikkerhet rundt finansieringsordningenes virkninger Usikkerhet rundt forhandlinger mellom partene Bidrar til samhandling mellom fagmiljøer? Skaper handlingsrom for omkamper? Ulike IKT-løsninger og fagprogram mellom kommunene og helseforetaket Variabelt hvem som er koblet til helsenett. Mange steder kun fastlegene Mange ulike fagprogram; Pleie og omsorgstjenestene, avtalefysioterapeuter, helsesøstertjenesten, NAV mfl.

Forebyggende og helsefremmende arbeid i to nye helselover fra 1 Forebyggende og helsefremmende arbeid i to nye helselover fra 1.januar 2012 Folkehelseloven: Handler om folkehelsearbeidet, herunder miljørettet helsevern Altså: Det strukturelle og planmessige, innrettet mot hele befolkningen Helse- og omsorgstjenesteloven: Handler om de kommunale helse- og omsorgstjenestenes bidrag til helsefremmende og forebyggende arbeid Altså: Individ- og grupperettede tjenester og tiltak

Forholdet mellom lovene Begge har formål og oppgaver for å fremme helse og forebygge helseskader Folkehelseloven retter seg mot kommunen som sådan Helse- og omsorgsloven gir bestemmelser om helse- og omsorgstjenester i kommunen

Ny helse- og omsorgslov Oppnå bedre samhandling Tydeliggjøring av kommunens overordnede ansvar for helse – og omsorgstjenester (”sørge- for- ansvar”) Organisasjonsfrihet for kommunene Profesjonsnøytralitet

Noen paragrafer… § 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester For å oppfylle ansvaret etter § 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester

§ 3-3. Helsefremmende og forebyggende arbeid Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven § 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.

§ 8-1. Undervisning og praktisk opplæring Enhver kommune plikter å medvirke til undervisning og praktisk opplæring av helsepersonell, herunder videre- og etterutdanning. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens medvirkning til undervisning og praktisk opplæring. § 8-2. Videre- og etterutdanning Kommunen skal sørge for at egne ansatte som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her, får påkrevd videre- og etterutdanning. Kommunen skal medvirke til at personell som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her i privat virksomhet som har avtale med kommunen, får adgang til nødvendig videre- og etterutdanning. Personell som utfører tjeneste eller arbeid etter loven her, plikter å ta del i videre- og etterutdanning som er nødvendig for å holde faglige kvalifikasjoner ved like. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om videre- og etterutdanningen.

Formålet med ny folkehelselov §1: Å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Definisjoner Folkehelsearbeid Folkehelse Samfunnet sin samlede innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av de faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen Folkehelse Befolkningen sin helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning

To akser Innsats langs den proaktive, offensive – helsefremming; å styrke og forbedre folkehelsen Innsats langs den reaktive, defensive – sykdomsforebygging; å opprettholde folkehelsen ved å forhindre at sykdom, skade eller lyte oppstår

I praksis Tertiærforebygging inngår ikke Sekundærforebygging i symptomgivende fase inngår ikke Sekundærforebygging i symptomfri fase og tidligintervensjon kan være folkehelsearbeid Befolknings- og grupperettede tiltak, eks. barnevaksinasjonsprogrammet Helsefremmende miljøtiltak Folkehelsearbeidet er mest effektivt når det er rettet mot populasjonen mer enn individet

Ny folkehelselov Kommunen må finne ut: Hva er status når det gjelder befolkningens helse, og faktorer som påvirker den? Dette skal besvares skriftlig På grunnlag av dette skal kommunen fastsette mål for utviklingen mht. befolkningens helse og faktorer som påvirker den På grunnlag av målene skal kommunen iverksette tiltak Innholdet i pkt 1 i skal være med i grunnlaget for kommunens planstrategi

Ny folkehelselov Lovens tekst: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Oversikten over helsetilstanden i befolkningen og påvirkningsfaktorer skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor, med utgangspunkt i oversikten nevnt ovenfor.

Plan- og bygningsloven - formål § 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven (…) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

Ny folkehelselov Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. (det røde er tillegg etter høring)

Sosial ulikhet i helse, og i bruk av helsetjenester Hvor finner vi sosial ulikhet i helse? Hvilke faktorer lager sosial ulikhet i helse? Hva gjør vi for å redusere sosial ulikhet i helse? Les mer på Helsedirektoratets nettside (NB: Se Publikasjoner i venstremenyen): http://www.helsedirektoratet.no/sosiale_ulikheter_helse/

Levekårsfaktorer som påvirker helse, eksempler Arbeidsdeltakelse Utdanning Inntekt Boligforhold Sosial tilhørighet og tilgjengelighet Lovpålagte tjenester, herunder helsetjenester Ytre miljøfaktorer Individuell helseatferd Kilde: Folkehelse og kommuneplanlegging, moment- og tipsliste (Helsedirektoratet 2011) http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/diverse/folkehelse_og_kommuneplanlegging__moment__og_tipsliste_824444

Viktige helsefaktorer En del helsefaktorer som er betydelige på nasjonalt nivå vil også angå de fleste kommuner: Kroniske sykdommer Kreft Skader og ulykker Helseutfordringer relatert til miljøfaktorer Helseutfordringer relatert til levevaner (kosthold, fysisk aktivitet, tobakk, alkohol, seksualvaner, illegale rusmidler) Aldrende befolkning Psykisk helse Ulike befolkningsgrupper – ulike helseutfordringer Sosial ulikhet i helse Kilde: Samhandlingsreformen og ny folkehelselov: Drøftings- og prosessnotat (Helsedirektoratet 2011) http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/rapporter/samhandlingsreformen_og_ny_folkehelselov__behov_for__samfunnskompetanse__i_kurs__og_utdanningstilbudet__dr_ftings__og_prosessnotat__824434

Hva med din kommune? Hvilke forhold i din kommune har så stor betydning for befolkningens helse at de utgjør sentrale utfordringer for kommunen? Hva beskytter og bygger opp helsa? Hva truer eller svekker helsa?

www.fhi.no/kommunehelsa

Hvilke helseutfordringer har kommunen? - er helsesøster involvert? På hvilken måte formidler dere deres kunnskap innad i kommunen om helseutfordringer i befolkningen – slik at det kan være en ressurs i kommunens planlegging? Muntlig eller skriftlig? Formelt eller uformelt? Hvem formidler dere kunnskapen til? Når i prosessene formidler dere?

Hva skal du si til kommuneplanleggeren? ”Jeg er helsesøster. Jeg har mye kunnskap om hva som er viktige utfordringer for befolkningens helse i kommunen, særlig det som gjelder barn, unge, gravide og småbarnsforeldre. Jeg vil være med på å lage en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Her har du mitt telefonnummer og min e-postadresse. Da kontakter du meg når vi skal sette i gang? Det blir supert!”

Hva er situasjonen? Tilsynsrapport i Sør-Trøndelag (4 kommuner): Mye individrettet – Psykisk helse og IP Lite befolkningsrettet – Folkehelsearbeid To hovedfunn i Pilotprosjektet helsestasjon- og skolehelsetjenesten ift manglende kompetanse: Å være samfunnsaktører. Flerkulturell kompetanse - Obs ift sosial ulikhet i helse.