LEK – Ped 1 Litteratur: Røys ”Pedagogikk i barnehagen” kap 4, Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager 1 DEFU 3. oktober 2008 Mette Røe Nyhus 2008, HIØ

Hva er lek? Ikke en definisjon – flere! Rammeplanen: Leken har en egenverdi og er en viktig side av barnekulturen Olofsson (1993): Lek er en frivillig og spontant aktivitet, ikke målrettet, uavhengig av ytre belønning Vedeler (1999): Leken er kulturbetinget LEK har vært helt sentral i barnehagepedaogikken i Norge!!!!!!!!!NB. Alltid til Lov og Rammeplan – den er ytre rammer for virksomheten – samfunnsmandatet!!! Det betyr ikke at dere ikke kan være med i den offentlige debatten om hvorvidt bestemmelsen er slik den bør være eller ikke!! Rammeplan = et minimum! Teoretikere påvirker selvfølgelig RP – men det er ikke nødvendigvis basert på et tydelig teoretisk syn! Reform 1997!!!!! Mette Røe Nyhus 2008, HIØ

Hva er lek, forts Lillemyr(2001) Typisk væremåte for førskolebarn Engasjere, motiverer og derfor intr. for læring Allsidig aktivitet Skifter raskt karakter: Både utfordrende og stimulerende Tjener mange funksjoner: Problemløsende akt., stim. utviklingsområdene, styrker identitet og selvfølelse, etterprøv. oppfatninger og verdier Sammenfatning av flere beskrivelser: SÅ OVER TIL TEORIER OM LEK: Kort oppsummert – NB les mer!! Mette Røe Nyhus 2008, HIØ

Teori om lek som et mål i seg Fröbel – den norske barnehagetradisjons ”far”s 2 hovedområder: Barnets selvutfoldelse Betydningen av lek Ingen lek menigsløs De voksne skulle holde seg unna Fri lek skulle utvikle barnets personlighet Mange forskjellige teorier – som sagt ut fra ped. En ting er ikke riktig! Det kan være teorier som preger barnehagen mer enn andre, men det er altså ikke entydig. Eklektisk er et begrep som passer godt for valg av mange barnehagers ped. Grunnsyn. Ikke noe galt i det, men begrunnede valg. RP styrer – minimumsrammer!!! Frôbels syn hvor leken regnes som livform – inn i vår tid! Etter hvert – etterhver målrettet for å legge til rette for arbeid med ulike teamer. En viss motsetning til Fröbels syn. Den frie leken ble innskrenket til at barna fikk velge mellom akt. Eks. Da jeg var praktikant i 1978 – Hva legger vi på bordet i dag? LEGO! Fornyet interesse for den frie leken. Prosess og ikke prodi\ukt som er viktig – eks bygge hytte. Leken = uttrykk for hvordan barnet tolker verden. Denne teorien støtter opp om at leken har FUNDAMETAL betydning for utv av f.eks sosial og kommunikativ komeptanse. Dette skjer selv om de voksne ikke har satt leken inn i en lærngssammengheng Mette Røe Nyhus 2008, HIØ

Kognitive teorier om lek Piaget sentral – lek sees i forhold til kognitiv utvikling Lek og imitasjon = grunnleggende for intellektuell utvikling Lek = bearbeiding av erfaringer gjennom aktivitet Utvikling skjer i faser og stadier: 1. funksjonslek 2. symbollek 3. regellek Den voksne utenfor leken, men stimulere med rekvisitter Kognisjon eller kognitivt = innsikt, kjennskap, fornuftsmessig eller erfaringsmessig erkjennelse 1= tidlig lekeform. Dunke klosser. Miste leke om og om igjen! 2_ late som leker. Rollelek er avansert symbollek og spesialtilfelle av symbollek 3. Den sensete lekeformen – 2 pronsipper: Arv fra tidligere generasjoner = barnekulturelt overført (eks slå på ring), eller spontant etter overenskomst i barnegruppa. En lineaærforståelse av lek: Først kommer den, så kommer den Mette Røe Nyhus 2008, HIØ

Psykodynamisk leketeori Bygger på Freud, viderutv. av Erikson Erikson – utvikling av personlighet og identitet Drivkraft for leken = behov aktiv rolle, mestring, ønske om å være voksen 3 stadier i lek auto-, mikro- og makrokosmisk Fri for innblanding av voksne Lekterapi – løse opp i emosjonelle og sosiale problemer – til bruk i diagnostisering. Virker ikke opptatt av selve leken, men det innsynet leken kan gi i barnets indre konflikt Autokosmisk – tidligst lekeform – gjentatte persepsjoner, miskelstrammninger, barnets kropp – lek med tin liten verdi. Se på fingerene, munnen osv Mikrok – lek med tings som har egnegrebser, som kan gå i stykker – sammenfaller med utv av kjærlighet og hat Makrokosmisk sammenkobling av de to første stadiene – dele lekesn innhold med andre. Ulike typer rollelek. Også en lineær måte å se barnet og lek på! Lek er en måte å hevde seg overfor voksenverden på. Mette Røe Nyhus 2008, HIØ

Samspillorienterte leketeorier Vekt på samspill og kommunikasjon (sosialpsykologi) Kjerneområder: sos. samspill, sos.ferdigheter, selvoppfatning, mestring av samspill Kommunikasjon og språk sentralt Åm (84) og Olofsson (93): teorier om å utvikle den frie leken, den voksne som deltaker og påvirker Lekeferdighet i fokus Motivasjon = kompetansefølelse og selvoppfatning Mestre leken = økt selvaktelse og sunn personlighetsutv. Metakommunikasjon signalisrere at dette er lek – kom om komm. Både verbal og nonverbal (bateson) Lek er avhengig av metakommunikative signaler. Ikke linneær forståelse – først rollelek deretter regellek – alle former utvikler seg forskjellig, men er likeverdige. Ting henger sammen og skjer i en helhet Mette Røe Nyhus 2008, HIØ

Miljøorientert leketeori Inspirert av klassisk adferdspsykologi Leken = utvikling av ferdigheter og holdninger Barns lek – u læring – v arbeid Motivet = selve lekeprosessen Fantasi = et produkt og ikke forutsetning Lek = reproduksjon og gjengivelse av virkeligheten Rollelek = reproduksjon av de voksnes funksjon Lekens funksjon = sosialiseringsfaktor (Vygotsky) Den voksne = modell Den voknse som modell Leken = utvikling av ferdigheter og holdninger (betyd for samfunn+indiv) Mette Røe Nyhus 2008, HIØ

Innlæringspedagogikk og lek RPs syn Fri lek Etter modning og intr. Personlighetsdanning Tolke behov Fleksibel Utvikle hele barnet, eks gjennom lek Innlæringspedagoisk syn Strukturert akt. Klart mål = opplæring Ytre adferd fokus Observere adferd Strammere organisering Lære et innhold, eks. gjennom øving Som metode for læring Styrt av ytre krefter De voksne – fl – styrer utvikling og læring mot et mål. Formell læring (i motsetning til uformell som RP legger vekt på. Nå = ØKT FOKUS PÅ LEK SOM VERDI I SEG SELV . helhetlig læring? Uheldig å bli opphengt i ett syn. RP = helhetlig syn – refleksjon og begrunnelse vikitge faktorer i de valgene som gjøres. Vidt og helhetlig syn. Trekke klekseyn i forhold til det som passer best. EKLEKTISK? Mette Røe Nyhus 2008, HIØ

Ulike former for lek Rollelek Funksjonslek Bevegelseslek Språklig lek Konstruksjonlek Kategoriseringslek Reseptiv lek Regellek Kan dere gi eksempler? Rollelek – imitasjon av andres handling/adferd – leke butikk, mamma og pappa Funksjonslek – med materialer – gravemaskin, sandkasse Bevegelseslek- med egen kropp – leke fugl ”Dere er sommerfugler, fly da!” Språklig lek – utprøving og manipulasjon av språket – ”erta, berta!” ”de,de,de,de.dede”, riming, tulling med lyder Konstruksjonlek – bruk av materialer i en prosess mot et resultat, sandslott, legohus, teppehytte Kategoriseringslek – sortering og ordning av materialer etter form, farge – min datter fargeblyanter i linje og etter størrelse, Reseptiv lek – observasjon og mental bearbeiding av andres aktiviteter – barn kan stå med armene nede og bare ”suge” inn. Regellek: Aktiviteter rammet inn av regler og system – sista, pøsen går, siste mann ut, slå på ring Gjennom lek – styrke identitet og selvfølelse Sosial lek og rollelek – kommiunikasjon og samhandling – utforing, utprøveløse Det er også makt i lek (Faucault – sosialog og maktforske = makt i altr) Positiv og negativ makt! Mette Røe Nyhus 2008, HIØ

Voksenrollen i lek og læring Voksenrollen og voksnes deltagelse i lek = begrunnet og bevisst! De voksne kan: være lekens beskytter hjelpe barn til deltagelse lekekamerat for å øke status videreutvikle lek være en støtte og inspirator ”styre” leken ved behov lede aktiviteten over til noe nytt Det du gjør skal være begrunnet og ikke en tilfeldig handling! Basert på observasjon, på kunnskap/teori, verdier – hva er viktig!! Eks. Bråk på et rom – den voksene braser inn å stopper leken uten å ite hva som egentlig foregår. Barn har tatt vann til rolle leken ”Nei, vann får dere ikke!” Hva er begrunnelsen for det? Klinete? Barn blir våte! Er det farlig? Det blir mer jobb for de voksne? Er det en god begrunnelse? være lekens beskytter hjelpe barn til deltagelse Lekekamerat for å øke status Videreutvikle lek Være en støtte og inspirator ”styre” leken ved behov Lede aktiviteten over til noe nytt Mette Røe Nyhus 2008, HIØ