Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Pedagogikk 09.04.08 09.15 – 11.00: Sosialiseringsteori 11.00 – 12.00: Arbeid med nøkkelbegrep til sosialiseringsteori 12.00 – 13.30: Utviklingsøkologi 13.30 – 14.15: Nettverksteori 14.15 – 15.00: Arbeid med nøkkelbegrep til utviklingsøkologi og nettverksteori Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Imsen: Sosialisering - definisjoner ”Sosialisering omfatter både den målrettede eller tilsiktede og den ikke-målrettede eller utilsiktede påvirkning av individet.” ”Sosialisering har både en ”påvirknings-side” og en ”mottaker-side”” (Fra Imsen, 2005:52,53) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Bø: Sosialisering - definisjoner ”(…) den vekstprosess som fører til at individet gradvis vokser seg inn i fellesskap med andre og blir en del av dette. Prosessen skjer i et dynamisk samspill med de sosiale og kulturelle omgivelsene (…).” ”Prosessen er livslang og starter fra første dag av (…).” ”Det handler både om å bli inkludert og om å bli deltaker i fellesskapet.” (Fra Bø, 2000:25) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Frønes: Sosialisering - definisjoner ”Med sosialisering menes den prosessen som former barn til både unike individer og medlemmer av et bestem samfunn og kultur. Sosialisering dreier seg om både samfunnsmessiggjøring og individuell danning.” Frønes (2007:25) Sosialisering dreier seg både om Internalisering: ”(…) at sosiale forhold gjøres til indre forhold.” (Frønes, 2007:38), (”At sosiale normer og verdier, tanke- og levemåter læres av samfunnsmedlemmer, slik at de oppfattes av dem som selvfølgelige og naturlige(…)”(ibid.:40)) og Eksternalisering: ”At mennesker handler, tenker, skaper og selv influerer verden omkring seg med viten og vilje (…)” (Frønes, 2007:40) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Sosialisering – noen begrep Primær sosialisering: Først, gjennomgripende og total, – former hele mennesket Sekundær sosialisering: Bygger på den primære og er en del-sosialisering til visse roller eller funksjoner. Formelle sosialiseringsagenter: Personer eller institusjoner som av samfunnet er tildelt et formelt mandat for sosialisering/opplæring av barn og unge Uformelle sosialiseringsagenter: Personer eller inst. som i praksis fungerer som agenter men som ikke er tildelt eller selv godtar et slikt mandat. (Etter Haugstvedt 1979: 174ff.) Arena: ”Møteplass”. Setting: Samhandlingen på møteplassen. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Forskyving av sosialiseringsansvaret (Etter Haugstvedt 1979:179) C B Primære sosialisatorar Sekundære For-melle sosialisatorar I - Familien II Barnehage Skole Organisert fritidsvirksomhet Arbeidsopplæring osv. Ufor-melle sosialisatorar III Vener Naboar Nær slekt Jamnaldringsgr. (små barn) IV Jamnaldringsgr. (Større barn/unge) Massemedia Reklame- og kjøpepress osv. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Sosialiseringsprosessen – erkjent/tilsiktet Fra Martinussen 1984:338 Lite tilsiktet Klart tilsiktet Ikke er-kjent Ubevisst tilegnelse av diffuse/uuttalte normer. Generalisering av erfaringer Holdningsmanipulering Propaganda Klart er-kjent eller opp-fattet Bevisst bearbeidelse av gruppe-erfaring og sosialt press Overtalelse Eksplisitt kommunisering av forventninger Opplæring og instruksjon Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Om skolens sosialiserende effekt Etter Hoem (1978) Forsterkende sosialisering Det er et verdifellesskap mellom skole og hjem Det er et interessefellesskap mellom skole og hjem Resultat: Tidligere sosialisering forsterkes De-sosialisering Det er en verdikonflikt mellom skole og hjem Resultat: Tidligere sosialisering svekkes Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Om skolens sosialiserende effekt (forts.) Re-sosialisering Det er en verdikonflikt mellom skole og hjem Det er et interessefellesskap mellom skole og hjem Det foregår samtidig en de-sosialisering Resultat: Ny sosialisering foregår Ikke-sosialisering Det er et interessekonflikt mellom skole og hjem Resultat: Tidligere sosialisering forblir uforandret Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Nøkkelbegrep til sosialiseringsteori, 09.04.08 Det forventes at dere skal kunne gjøre faglig rede for og delta i diskusjoner om følgende begrep og fenomen fra forelesningsserien "Skolens utfordringer i et samfunn i endring": Gjør rede for 3 ulike definisjoner på sosialisering og hva som skiller dem fra hverandre. Hvilken synes du er mest ”riktig” å forholde seg til? Begrunn.   Gjør rede for sentrale begrep innenfor sosialiseringsteori som primær og sekundær sosialisering, formelle og uformelle agenter, arena og setting, bevisst og ubevisst, erkjent og ikke erkjent. Er det forskjell på undervisning, oppdragelse og sosialisering.    Utviklingen av ”sosialiseringsansvaret”. Drøft skolens oppgaver og roller.   Skolens sosialiserende effekt i følge Hoem.  Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Pedagogikk 08.04.08 - Utviklingsøkologi - Nettverksteori Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

GRUNNANTAKELSER I DEN SYSTEMTEORETISKE TILNÆRMINGEN Systemteori handler om helheter hvor alt henger sammen med alt. Helheten er noe annet enn summen av delene. Delene i et system påvirker og påvirkes gjensidig av hverandre og av strukturen som helhet. Systemets prosesser er dynamiske med sirkulære årsakskjeder. Menneskelig atferd oppfattes som helhetlige aktiviteter i meningsfylte, målrettede handlingskjeder. Fenomenologien er avgjørende for menneskets handlinger. Etter Bø (1993:23; 2000:15ff) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Utviklingsøkologi Bronfenbrenner i Bø, 1989:35 ”Utviklingsøkologi omfatter det vitenskapelige studiet | av den fremadskridende, gjensidige tilpasningen| mellom et aktivt, voksende menneske og de foranderlige egenskapene ved de umiddelbare nærmiljøer| som personen i sin utvikling lever i, slik |denne prosessen påvirkes av forhold mellom nærmiljøene| og av de utvidete sammenhenger som omgir nærmiljøene|.” Stikkord: Samspill og ringvirkninger. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Bronfenbrenners modell etter Bø (2000:158ff.) Mikrosystemet: De settinger og arenaer barn og unge ferdes i/på Mesosystemet: Bånd og samspill mellom ulike settinger og arenaer den unge ferdes i/på Eksosystemet: Andre miljøer som personen sjelden eller aldri besøker, men hvor det skjer ting av betydning for vedkommendes liv og utvikling Makrosystemet: Kulturelle og subkulturelle mønstre i samfunnet omkring: verdier, tradisjoner, politikk, etc. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Bronfenbrenner: Betydningsfulle sosialiseringsfaktorer i et mikromiljø (Bø 2000:166ff) Aktiviteter alene sammen med ser på andre Roller utøver observatør Relasjoner Observasjonsdyaden samhandlingsdyaden primærdyaden Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Bronfenbrenner: Viktige relasjonsdimensjoner Grad av gjensidighet Maktbalansen Følelser Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Sosiale nettverk (Bø 2000:178ff) Et sosialt nettverk er de sosiale ”bånd” eller ”forbindelseslinjer” mellom individer som kjenner hverandre og/eller har kontakt med hverandre. ”Et sosialt nettverk består av uformelle relasjoner mellom mennesker som samhandler mer eller mindre regelmessig med hverandre.” (Finset, 1986) Et sosialt nettverk er ”alle dem den unge kjenner og har kontakt med”. (Tiller, 1983) Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Nettverks strukturelle egenskaper Grad av tetthet I hvor stor grad deltakerne i forankringspersonens nettverk har kontakt seg i mellom uten at denne går gjennom f. Grad av stabilitet Varigheten av de forskjellige relasjonene innen nettverket og i hvilken grad det finner sted utskifting av personer i nettverket. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Nettverks strukturelle egenskaper (forts.) Grad av fibring (rollepleksitet) Relasjoner basert på flere funksjoner/roller samtidig Grad av variasjon (homogenitet/heterogenitet) Nettverkets sammensetning med henblikk på nettverkspersonenes alder, kjønn, slektskap, naboskap, kulturbakgrunn, yrke, utdanning, interesser, ferdigheter etc. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Nettverks strukturelle egenskaper (forts.) Grad av tilgjengelighet Hvor lett det er ”å nå” en person i nettverket fysisk psykisk sosialt kulturelt Grad av mobiliserbarhet I hvor stor grad nettverket har potensial til å hjelpe eller støtte når det trengs Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Nettverks funksjonelle egenskaper Innhold Hva og hvor mye man gjør sammen (innholdspleksitet) Intimitet Grad av nærhet og fortrolighet Intensitet Hvor mye man føler for personene i nettverket, pos. eller neg. I hvilken grad man er innstilt på å ta ansvar for den andre eller ikke, eller føler seg fri for ansvar. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Nettverks funksjonelle egenskaper (forts.) Symmetri, balanse og retning Likhet, jevnbyrdighet og fellesskap eller bruker A B? Støtte Potensiell støtte i nettverket. Nær knyttet til intensitet og symmetri. Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Andre egenskaper Brohoder Sammenbindende lenker. Få: Et splittet nettverk. Mange: Et helhetlig nettverk Sterke og svake bånd Sterke, ofte: tette, flerfibrete, nære, intime, intense Svake, ofte: enfibrete, lite intime Formelle – uformelle relasjoner yrkesmessige/profesjonelle vs. private Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold

Nøkkelbegrep til utviklingsøkologisk teori og nettverksteori, 09.04.08 Det forventes at dere skal kunne gjøre faglig rede for og delta i diskusjoner om følgende begrep og fenomen fra forelesningsserien "Skolens utfordringer i et samfunn i endring": Kjennetegn ved ”Systemteoretiske tilnærminger” til pedagogisk teori.    Utviklingsøkologi som begrep (etter Bronfenbrenner).   Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell. Hva kan den bidra med for en lærer?   Betydningsfulle sosialiseringsfaktorer og relasjonsdimensjoner i følge Bronfenbrenner. Betydning for skolen?   Sosiale nettverks strukturelle, funksjonelle og andre egenskaper. Hvordan kan nettverkskunnskaper komme læreren til nytte? Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold