Framtidens kompetanser - og hvordan vi utvikler dem

Presentasjon om: "Framtidens kompetanser - og hvordan vi utvikler dem"— Utskrift av presentasjonen:

1 Framtidens kompetanser - og hvordan vi utvikler dem
På islandsk intitiativ opprettet NVL, Nordisk netttverk for voknes læring, en tenketank for fremtidens kompetanser i januar Målet for arbeidet var å dra fram ett grunnlag som kunne inspirerte til diskusjoner som foregår i Norden, i det Nordiske Ministerrådet, i folkeopplysningen, höyskolene og blandt andre utdanningsansvarlige, rundt framtidens kompetenser sett fra perspektivet av livslang læring. Ved valg av medlemmer var der tre kriterier som skulle oppfylles. Gruppen skulle: ikke være stor, helst bare en fra hvert land representere bred ekspertise, kunnskap og erfaringer innenfor voksenopplæring, fremtidsstudier, arbeidsliv, politikk, og kompetanseutviklin være så konstant som mulig på grunn av en begrenset tidsperiode Personer fra sentrale organisasjoner i hvert land ble kontaktet og NTT ble satt sammen av personer fra hvert av de nordiske landene som arbeider innenfor forskjellige områder i samfunnet. Etter det første møtet ble den norske representant nødt til å trekke seg fra gruppen og arbeidet haltet, av den grunn ble det bekreftet hvor viktig det er å streve etter stabilitet og kontinuitet. Med den brede kompetanse og de varierte erfarninger diskuterer medlemmene og gransker de kritiske temaer fra flere forskjellige perspektiver. Medlemmer i NTT er: Kristin Ástgeirsdóttir, ordfører i Tenketanken, historiker, direktør og forsker ved institusjonen for Kvinne- og kjønnsforskning på Islands Universitet. Hun har en bred erfaring rundt spørsmål som dreier sig rund spørsmål angående kjønnsforskning, kvinnebevegelser, demokrati og politikk. Hun er engasjert i flere sammenheng, blant annet i styrelsen av Islands Nasjonalteater, Islands kvinnearkiv og ett nytt Senter for muntlig historie. Harry Bjerkeng er direktør for Håndverksbedriftenes Landsforening i Norge og har en mangeårig erfaring av å arbeide med spørsmål angående kompetanseutvikling inklusive lærlingutdanning, etter og videreutdanning i arbeidslivet, småbedriftslederutdanning, utdanningsøkonomi og avtaler mellom sosiale partnere. Han har siden 1994 deltatt i og ledet det norske styret for Leonardo da Vinci-programmet og ledet et antall europeiske kompetanseprosjekter Arne Carlsen er Direktør for Internasjonalisering ved Danmarks Pedagogiske Universitet. Han har lang erfarening av arbeide med nordiske og internasjonale spørsmål rundt voksnes læring og livslang læring. Han har vært direktør for Utdanning ved Danmarks Pedagogiske Universitet med ansvar for å utvikle masterutdanning for voksne, rektor for Nordens folkeliga akademi, Nordisk Ministerråds utviklingssenter for livslang læring, og er medlem av redaksjonen for Journal of Lifelong Learning in Europe, samt editorial korrespondent for International Journal of Lifelong Education. Han er dessuten formann for ASEM Education and Research Hub for Lifelong Learning Studies, et universitetssamarbeide mellom 18 asiatiske og europeiske universiteter. Ingegerd Green arbeider som konsulent i eget firma med forskjellige former av oppgaver med utgangspunkt i små og mellomstore bedrifter forutsetninger for å utvikle konkurrenskraft gjennom kunnskap og kompetanser. Hun sitter også i styre for bedrifter av ulike størrelser og i forskjellige bransjer, og også i nasjonale svenske organisasjoner knyttet til næringslivets vekst konkurrenskraft. Leena Jokinen er utdanningsdirektør på Finland Futures Research Centre at Turku School of Economics. Hun har lang erfaring av å arbeide med fremtidsforskning og fremtidsscenarier. Hun arbeider bl.a. med fremtids orienterte strategiprosesser og gir veiledning og sparring till grupper og individer innom ulike organisasjoner. Vurdering av realkompetanse er et tema som hun har syslet med i mange år. Sigrún Kristín Magnúsdóttir er Islands koordinator for NVL og arbeider også med utviklings spørsmål på Fræðslumiðstöð atvinnulífsins. Hun har lang erfaring innenfor voksnes læring; har arbeidet som lærer og leder med yrkesutdanning innenfor fagforeninger, videregående skoler og akademi. Hun fungerer som koordinator og kontaktperson for Tenketanken. De som har deltatt í arbeidet í Tänketanken er personer far alle de nordiska lendene, har vidt forskjellig bakgrunn og erfaring er: Harry Bjerkeng (NO) Arne Carlsen (DK) Ingegerd Green (SE) Leena Jokinen (FI) Kristin Astgeirsdottir (IS) og jeg har vært den ansvarlige NVL koordinator. En rapport fra Nordisk tenketank om framtidens kompetanser

2 Systematisk utvikling av individets selvinnsikt og selvtillit

3 Evnen til å samhandle i heterogene grupper, være interaktiv, kunne fungere selvstendig og være nyskapende og handlekraftig er avgjørende kompetanser for individet og et konkurransedyktig næringsliv.

4 Kompetansebegrepet har mange dimensjoner:
Evne, vilje, kunnskaper og ferdigheter utvikles med forskjellige metoder i forskjellige situasjoner. Vi må forstå samspillet og forskjellene for å kunne utvikle kompetanse.

5 Veiledning og kompetansecoaching blir sentrale funksjoner slik at individene selv skal kunne ta et personlig ansvar for planlegging og gjennomføring av kontinuerlige kompetanseutvikling

6 Hva er kompetanse? Kompetansebegrepet tolkes og beskrives på mange forskjellige måter. Dersom vi skal forstå hvordan kompetanse kan utvikles, vurderes og anerkjennes, er det nødvendig med et felles begrepsapparat.

7 Kunnskap og kompetanse henger nøye sammen
Kunnskap og kompetanse henger nøye sammen. Kompetanse må få større betydning uten at det svekker kunnskapsgrunnlaget.

8 Utdanningssystemet bør organiseres slik at det møter alle voksnes behov for kompetanseutvikling.
Dette gjelder uansett bakgrunn og uansett om man er i arbeid eller er arbeidsløs.

9 Det er nødvendig med et helhetlig syn på hvordan og hvor voksne utvikler kompetanse. Det formelle utdanningssystemet må organiseres slik at det også inkluderer ikke formell og uformell læring.

10 Formelle og ikke formelle læringsstrukturer må konstant vurderes for å kunne møte utfordringer og muligheter både lokalt og globalt.

11 Nye arenaer og møteplasser for læring kompetanseutvikling må utvikles i samarbeid med mange ulike interesser og aktører.

12 Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om nye pedagogiske arbeidsmåter og læreprosesser, og om hvordan voksnes ikke-formelle og uformelle læring kan organiseres. Den kunnskapen som finnes må omsettes i handling på en mer gjennomgripende måte enn nå.

13 Sektorinndelingen må bli mer åpen for å utvikle samhandling og helhetlig kompetanseutvikling i voksnes læring. (grunnopplæring, yrkesutdanning, videreutdanning, vurdering og sertifisering) Kompetanse , Ellen