Dante, allegorier og skriftmystikk i middelalderen LoB1 – 27.02.12 – HR

Middelalderen: ca. 500 e.Kr. – ca. år 1450 Det religiøse verdensbildet spente over alle livsområder – alt gjennomtrengt av tro Livet kort og utsatt

Ulike sentra for middelalderens kulturelle liv: - landsbyene - klostrene - konge- og adelshoffene - byene og universitetene

Ulike litterære kretsløp: «I den tidlige middelalder – frem til omtrent 1100 – går den vesterlandske litteraturen i to atskilte kretsløp, som vi kan kalle det geistlige og det folkelige, med hvert sitt litterære produksjons- og distribusjonssystem, sine egne forfattere, sitt eget publikum og sine egne sjangrer» (i Hertel red. s. 142)

Ny «skriveteknologi» Skinn- codexer Pergament Vellum

Ventebokstav Initialbokstav

Book of Kells

Illuminasjon

Fargene brukt til illuminasjon ble av og til tolket symbolsk: Svarte bokstaver kunne minne leseren om hans synder, røde kunne symbolisere Kristi blod og hvite kunne representere de salige i sine hvite klær

Palimpsest

Scriptorium

De tre fingrene på pennen symboliserte treenigheten Pennesplittens to deler symboliserte Det gamle og Det nye testamente

Et munnhell blant munker i middelalderen var at «Satan får like mange sår som en munk kopierer hellige ord» Lengde i skjærsilden

«hysterisk tolkningstvang» New Age

Bokstavene ble ladet med mystikk T-en representerte korset og Jesu død En Y kunne symbolisere et moralsk veivalg Den rette linjen nederst er veien for det uskyldsrene barn, men så splitter veien seg i to, en vanskelig vei som fører til himmelen og en lett vei som fører til fortapelse

Navnesymbolikk Fra kristendommens tidlige fase hadde kirkefedrene lagt merke til av «Eva» kunne bli til «ave» Navnene hang sammen: Evas synd ble sonet bort gjennom Marias gudsoppdrag

Pave Innocent 3. (overgangen mellom 1100-og 1200-tallet) Jesu navn er full av symbolikk. På latin kunne Jesu navn bøyes slik: Jesus, Jesu, Jesum, og de tre siste bokstavene i disse bøyningene ga til sammen ordet «sum», altså den guddommelige helheten. Formen «Jesus» inneholder tre konsonanter og to vokaler, der konsonantene står for treenigheten (Faderen, Sønnen og Den hellige ånd) og de to vokalene for foreningen av kropp og sjel. De to stavelsene i navnet Jesus symboliserer hans to naturer: den guddommelige og den menneskelige, forent i én og samme person.

«Allegori» kommer av gresk og betyr «å tale på en annen måte», «å si noe gjennom noe annet» Si x gjennom å si y

I en spansk middelalder-allegori er en mann på pilegrimsreise og kommer til en vakker eng (= Maria) som har fire kilder, ett i hvert hjørne (= de fire evangeliene) og mange blomster (= navn på Maria)

Rolandsangen Roland er tapper, Oliver er klok Ganelon forræder

Teologen Hippolyte fra Roma Historien om Susanne i badet i Daniels bok i Det gamle testamente ble tolket allegorisk: Susanne er den forfulgte kirken (de kristne ble forfulgt i teologens samtid), ektemannen Joakim er Kristus, deres hage er de helliges fellesskap med rike frukter på trærne, Babylon rundt hagen er den verden som de kristne må leve i, de to gamlingene som ser Susanne bade er det jødiske folk og det sekulære folk (altså fiender av kirken), Susannes bad er dåpen og det som fornyer kirken ved påsketider, de to tjenerne er Troen og Barmhjertigheten, parfymene som de salver den døde Susanne i er de bud som Ordet pålegger de kristne, og oljen er Den hellige ånds nåde

Dante Alighieri: Komedien (Den guddomelige komedien)

Drøft først hvilken sjangerblanding Shakespeare bruker i The Tempest (1-2 sider), og deretter om skuespillet kan kalles en barokk-tekst. Vurder til slutt om skuespillet er aktuelt/relevant for mennesker i dag. Velg først en kvinnelig romanforfatter fra 1600- eller 1700-tallet. Presenter forfatteren og én roman (eller romanserie) skrevet av henne, og forklar deretter hvordan romanen belyser det samfunnet den ble til i (til sammen ca. 3 sider). Drøft om vi i Norge i dag kan lære/forstå noe viktig av å lese romanen. Velg en surrealistisk roman (eller en roman med tydelige surrealistiske trekk). Presenter først romanen og hva ved den som hører inn under surrealismen (ca. 1 side). Finn fram til tre ulike tolkninger som forfattere, litteraturforskere eller andre har (eller hadde) av denne romanen. Presenter og sammenlign disse tolkningene, og avslutt med en vurdering av hvilken tolkning som best greier å aktualisere romanen for dagens lesere.

Hvorfor lese litteratur? - Opplevelse og innlevelse: Tekstene gir ofte leseren personlig opplevelse og kan dermed bidra til indre utvikling, kognitivt og emosjonelt; mange skjønnlitterære tekster stimulerer fantasien og innlevelsesevnen til leseren - Språkbevissthet og -evne: Den språklige bevisstheten til leseren kan bli høyere i møte med tekster av store språkkunstnere, og den som leser mye vil lettere enn andre kunne sette ord på sine egne erfaringer, opplevelser og innsikter - Historisk forståelse: Som lesere øker vi vår forståelse for tenkemåtene til de menneskene som i fortid og nåtid har skapt og skaper samfunnet rundt oss - Sammenbinding: Den litteraturhistoriske arven kan fungere som et slags kulturelt lim. Noen historier tilhører vår nasjonale arv og sier mye om hva som binder oss sammen som ett folk. Skjønnlitteraturen gir lokale, nasjonale og internasjonale referanserammer. Dermed kan slik litteratur sprenge grenser og hindre at vi får et samfunn av løsrevne grupper (Thomas Hylland Eriksen: ”parallellsamfunn”)

Tema Iliaden: - gudenes vilje i menneskenes konflikter - det kollektive æresbegrepets krav krigens omkostninger De grunnleggende ideene, den overordnete meningen eller det dypeste innholdet Temaet er ”et meningsinnhold som kommer til uttrykk i en tekst, det være seg tanker, ideer, holdninger, stemninger, problemstillinger eller spørsmål som verket formidler. [...] Ulike tematiske sider ved et verk kan supplere hverandre eller stå i et motsetningsforhold til hverandre, men må ikke nødvendigvis kunne sammenfattes til ett hovedtema.” (Claudi 2010 s. 179-180)

Den guddommelige komedie (Divina Commedia, ferdigskrevet ca.

Imitere Guds store bok Speile universets orden i eget verk: den orden som Gud har skapt Et encyklopedisk verk Dante en av sin tids lærdeste menn Tro, filosofi og politikk samlet i ett verk Alt unntatt periodens latterkultur (folkelig humor, karneval) I eposet oppfattes Gud som en mellomting av hellig himmelfyrste, konstruktør, landmåler, musiker, matematiker, arkitekt m.m.

Gud er nært knyttet til orden, mønstre og tall Tallsymbolikk og -mystikk Treenigheten 3 hoveddeler, om helvete, skjærsilden og paradiset Hver del: 33 sanger (med en innledningssang: 100 deler) 1+ 33x3 Jesus 33 år

Skogen: syndens forvillelser Møter tre trusler: Leopard: vellyst Løve: stolthet Hunnulven: gjerrighet 3 dødssynder, forbindes med ungdom, manndom og alderdom (eventuelt Firenze, Frankrike og pavestolen) Langfredag år 1300, påskeaften til natt til påskemorgen – parallell til Jesu opphold i dødsriket

Det er 9 (3x3) sirkler i landskapet som utgjør helvete, 9 nivåer i skjærsilden og 9 sfærer i paradiset Versemålet er terza rima: aba bcb cdc ded efe … Hver av diktets tre deler avsluttes med ordet ”stjernene”, et symbol for håp

Tolkningspraksis for Bibelen: 1. Bokstavelig betydning Det bokstavelig sanne; direkte historisk, reelle hendelser 2. Allegorisk betydning Gjelder den religiøse tro, det menneskelig-eksistensielle 3. Moralsk betydning Om menneskets handlingsliv, etikk, oppdragelse 4. Anagogisk betydning (”det som fører oppover”) En universell betydning, om de “siste“ ting og den endelige sannhet, om fortapelse og frelse Den klassisk beleste Dante knytter hver av disse nivåene til den greske filosofen Aristoteles’ fire årsaker: (1) stoffårsaken, (2) form-årsaken, (3) den bevirkende årsak og (4) den finale årsak. Den guddommelig komedie handler om: 1. Dantes reise gjennom tre landskaper og riker i politisk eksil 2. Indre begivenheter i Dantes sjel fra et synderstadium 3. Enhver kristens åndelige historie, med synd, omvendelse, bot og kamp om å bli frelst 4. Hele menneskehetens gang fra fall til frelse

Tristanismen

79 navngitte personer i Helvete-delen, 32 fra Firenze Konger, keisere og paver Contrapasso-prinsippet: sjelene er fastlåst i en situasjon som er sannheten om hvordan de levde på jorda Synden og straffen tilsvarer hverandre Straffen er synden selv, opplevd uten illusjoner Dante tror på menneskets fri vilje Ildhelvete og frosthelvete Dante «intervjuer» noen av dem som straffes Paolo og Francesca (5. sang) – uro, fuglemetaforer Francesca angrer ikke (et renessansemenneske?) Dido, Kleopatra, Helena, Paris … (ekteskapsbrudd; leopard-syndene)

Djevelen står hos Dante fastfrosset midt i jordkloden, og han har tre hoder fordi han ville ligne på Gud Ungdomskjæresten Beatrice Portinari «beatus» = skjønnhet Representerer kjærligheten som en vei til det guddommelige Dante oppfatter kjærligheten som en grunnkraft i universet

«Siena meg livet gav, Maremma tok det.» («Skjærsilden», 5. sang) Pia de' Tolomei, Pia Guastelloni eller Pia Malavolti?

Tre måter å erkjenne Gud på: - Fornuften (uten åpenbaring): Vergil - Nåde og kjærlighet (Beatrice) Guddommelig, mystisk visjon (Bernhard av Clairvaux)

Den britiske kunstneren Tom Phillips ga i 1985 ut boka Dante's Inferno: The First Part of the Divine Comedy of Dante Alighieri med sine egne illustrasjoner til middelalder-eposet. Phillips har lagd 138 bilder til denne utgaven. Fra side 281 kommer tegnerens skriftlige kommentarer til sine egne bilder, omtrent 20 linjer per bilde. Bildene er i sin tur visuelle kommentarer til Dantes tekst. Hans bilder framhever det allegoriske ved Dantes epos.

Store oversettelsesproblemer Ingen fast rettskriving Andre tenkemåter