Osloprøven i lesing for 6. trinn 2012 Jostein Andresen Ryen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Program Gjennomgang av prøven med mestringsnivå Råd og oppfølging på individ og gruppenivå Lesing som grunnleggende ferdighet og valg av lesestrategier

Materiale Oslo-prøven: 90 minutters elektronisk leseprøve januar 2012 med flervalgsoppgaver Totalt 4977 elever 2868 med norsk som morsmål 1940 med annet morsmål Skoleregistrerte data om elevenes morsmål

Navn på tekster Tekstbeskrivelse Tekstlengde Antall oppgaver Ankertekst 1 Skjønnlitterær fortelling 491 4 Elva fra barndommen Artikkel om laksens vandring 364 Melodi Grand Prix Fagtekst med tabell 189 5 Løven Fagboktekst om et stjernebilde 349 Naturhistorisk museum Kart med informasjon 94 Navn på edderkopp Fagboktekst om navn 228 Ankertekst 2 Intervju med forsker 458 Hjemløse katter Leserinnlegg 274 Søstrene Bjørklund Biografisk fortelling 330

3 aspekter ved lesing Finne informasjon Tolke og forstå Reflektere og vurdere Nasjonale prøver, PISA og kartleggingsprøver Ingen åpne refleksjonsoppgaver. Det betyr at det er en smalere vurdering av leseferdighet enn i PISA og på Nasjonale prøver.

3 minutters metodekurs

3 minutters statistikkurs Validitet Prøven måler lesekompetanse Kjønnsbalanse Forkunnskaper Reliabilitet Måler det samme Rettes likt

Er resultatene representative? Dersom deltakerprosenten er 85 % eller høyere, er det sannsynlig at resultatene er representative for skolen. Dersom frafallet er større enn 15 %, er det grunn til å stille seg noe mer tvilende til representativiteten, fordi så stort frafall kan være knyttet til årsaker som ikke er tilfeldige.  

Gjennomsnitt for elever fordelt på språk hjemme (gjennomsnitt = 0, standardavvik = 1) Antall Prosent Bare norsk ,30 2868 58 % Både norsk og et annet språk -,39 1940 39 % Nesten bare et annet språk -,56 168 3% 4 av 10 elever i Osloskolen snakker i større eller mindre grad et annet språk enn norsk hjemme

Kjønn – prestasjoner (gjennomsnitt = 0, standardavvik = 1) Elevgruppe Gjennomsnitt Antall Norsk, jenter 0,34 1552 Norsk, gutter 0,26 1524 Annet morsmål, jenter -0,40 961 Annet morsmål, gutter -0,58 940

§ 2-8. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar.

Særskilt norskopplæring (§ 2.8)

Prosentandel elever med annet morsmål og prosentandel elever som får særskilt norskopplæring (§2.8) ved hver skole

Lesevaner

Lesevaner Lesevaner Gjennomsnitt Antall Norsk morsmål Annet morsmål Leser ikke -0,30 288 -,07 -,81 30 min. el mindre -0,11 2400 ,19 -,65 Mellom 30 og 60 min. 0,14 1720 ,45 -,34 1 til 2 timer 0,22 452 ,60 -,24 Mer enn 2 timer 117 ,47 -,18

Lesevaner

Lesevaner Skjønnlitteratur Gjennomsnitt Antall Aldri -,27 1139 Noen få ganger -,08 733 En gang i måneden ,02 615 Flere ganger i måneden ,07 835 Flere ganger i uka ,36 1402

Lesevaner Fakta eller hobbybøker Gjennomsnitt Antall Aldri ,06 513 Noen få ganger ,17 1039 En gang i måneden ,19 1076 Flere ganger i måneden ,00 1204 Flere ganger i uka -,28 919

Lesevaner «flere ganger i måneden» og «flere ganger i uka» fordelt på kjønn og lesestoff Gutter Jenter Blader 31 % 44 % Tegneserier 58 % 36 % Skjønnlitteratur 38 % 52 % Fakta- eller hobbybøker 45 % 41 % Aviser på papir 40 % 37 % Aviser på nett 39 % 33 %

Resultater på oppgavenivå

Kjønnsforskjeller på oppgavenivå Kjønnsforskjeller på oppgavenivå. Kjønnsforskjeller i jentenes favør er positive verdier, i guttenes favør, negative verdier.

Resultater morsmål

Nivåer og nivåbeskrivelser Resultatene fra prøven er fordelt på 3 mestringsnivåer. De 25 % svakeste elevprestasjonene har havnet på nivå 1, og de 25 % sterkeste prestasjonene har havnet på nivå 3. På nivå 2 er de resterende 50 % plassert. Nivåene er satt slik: Nivå 1: 0 – 26 poeng Nivå 2: 27 – 36 poeng Nivå 3: 37 – 41 poeng

Nivå 3 På nivå 3 kan teksten både ha form og innhold som er ukjent for eleven. Språket kan være avansert, og teksten kan inneholde mye informasjon der sammenhengen mellom ulike deler i teksten ikke er tydelig uttrykt. Eleven kan øve på: Å finne og kombinere informasjonen som befinner seg i flere deler av en sammensatt tekst, og der noe av informasjonen finnes i hovedteksten, noe i merknadene og noe i overskriften, for eksempel et trediagram, en tabell med reisetider eller en produktinformasjon. Å sammenlikne informasjon i ulike tekster om samme tema og finne fram til informasjon som forekommer i begge tekstene, og informasjon som bare forekommer i den ene eller den andre teksten, for eksempel ulike oppslagsverk (nett eller papir). Å forstå hvordan tekster er bygget opp og hvordan ulike elementer henger sammen, for eksempel ved å lage oppsummerende overskrifter til avsnitt i ulike fagtekster, velge den beste av flere aktuelle overskrifter til et avsnitt, eller å gjenkjenne og forstå virkningen av litterære grep som tidsvekslinger, skifte av synsvinkel og bruk av språklige bilder. Å vurdere kvalitet, form eller innhold i ulike tekster og begrunne egne vurderinger, for eksempel å begrunne hvorfor en tekst er bedre skrevet enn en annen, eller å avgjøre hva som er hensikten med en tekst eller deler av en tekst, hvem teksten er skrevet for, eller hvorfor forfatteren har brukt ulike virkemidler. Å stille seg kritisk til innholdet, finne fram til kilder og sammenholde informasjon fra ulike kilder.

Hvorfor heter det edderkopp? Elva fra barndommen 3 Hva er grunnen til at det er viktig å fange rømt oppdrettslaks, ifølge teksten? A De får lite tilpasningsdyktig yngel med villaks. B De finner ikke tilbake til oppdrettsanlegget. C De trekker opp i elvene og spiser opp maten til villaksen. D De kan ikke overleve i naturen etter mange år i fangenskap. Hvorfor heter det edderkopp? 4 Innledningen av teksten er skrevet med uthevet skrift. Hva er hensikten med denne delen av teksten? A å informere leseren om det viktigste i teksten B å forklare vanskelige ord som brukes i teksten C å gjøre leseren nysgjerrig på resten av teksten D å svare på spørsmålet som står i overskriften

Nivå 2 På nivå 2 kan tekstens innhold være ukjent for eleven, språket kan ha en viss kompleksitet, og teksten kan inneholde relativt mye informasjon. Eleven kan øve på: Å trekke ut ett eller flere informasjonselementer når det er mange elementer som konkurrerer om oppmerksomheten, for eksempel å avlese ulike tallverdier i et diagram eller en tabell, å slå opp i en ordliste, lese et kart eller finne fram til bestemte påstander som befinner seg flere steder i en argumenterende tekst. Å forstå hva som er hovedtemaet når dette ikke er tydelig uttrykt, eller å forstå sammenhengen mellom ulike deler av teksten, for eksempel årsakssammenhenger, forholdet mellom personer og/eller hendelser, eller forholdet mellom tekst og illustrasjoner. Å beskrive formelle trekk ved teksten og begrunne hvorfor teksten framstår slik den gjør, gjerne ved bruk av formell kunnskap om sjangertrekk, virkemidler og grafisk framstilling. Å vurdere informasjon i en tekst i forhold til egne erfaringer og synspunkter, for eksempel å uttrykke enighet eller uenighet, eller å vurdere om hendelser eller reaksjonsmåter er sannsynlige.

Hvorfor heter det edderkopp? Elva fra barndommen 1 Hva er hovedhensikten med denne teksten?   A å fortelle om gode lakseelver B å informere om problemer med villaksen C å informere om barndommen til oppdrettslaks D å fortelle om laksens livsløp Hvorfor heter det edderkopp? 2 Det tredje avsnittet starter slik: «Et annet norsk ord for edderkopp…». Hva handler dette avsnittet om? A Det handler om hva vikingene brukte edderkoppen til. B Det handler om hva edderkoppen kalles i andre land. C Det handler om opprinnelsen til ordet «kongro». D Det handler om navn på konger i vikingtiden.

Nivå 1 På nivå 1 bør tekstene være korte og enkle, form og innhold bør være kjent for eleven, og temaet bør interessere eleven. Eleven kan øve på: Å finne fram til viktig informasjon som er godt synlig eller sentralt plassert, for eksempel en tydelig uttrykt egenskap ved hovedpersonen i en fortelling, en tydelig uttrykt mening eller et lett synlig tall. Å oppfatte handlingen eller hovedtemaet i en tekst, for eksempel den viktigste hendelsen eller det viktigste argumentet i teksten. Å oppfatte meninger eller forhold som er framstilt i en tekst, og deretter selv komme med synspunkter.

Hvorfor heter det edderkopp? Elva fra barndommen 4 Fullfør setningen slik at den blir riktig: I Norge er det … A ingen store elver med villaks. B færre enn 400 lakseelver. C elver med tusen år gammel laks. D flere enn 400 lakseelver. Hvorfor heter det edderkopp? 1 Hva betyr ordet «edderkopp»?   A en som vever B kongevever C gifthode D kongro

Når skårer norske elever lavere enn forventet? når teksten er «voksen» eller «kjedelig» og må leses nøye og gjerne flere ganger når oppgaven stiller krav til detaljert og nøyaktig lesing når elevene må holde styr på mye informasjon fra ulike deler av teksten når teksten er har et upersonlig, informasjonstett, «voksent» språk uten nevneverdig bruk av leserengasjerende virkemidler når elevene må finne «bortgjemt» informasjon, for eksempel mot slutten av en lang tekst, i en fotnote eller i en underordnet setning når teksten er plassert på slutten av prøven når de må svare med egne ord

Når skårer norske elever høyere enn forventet? når oppgaven spør etter hovedbudskap, hovedtema eller hovedintensjon i en tekst når informasjonen det spørres etter, er lett å finne, f. eks. befinner seg først i teksten når innholdet er relevant og aktuelt for ungdom, eller når emnet er kjent når oppgaven krever generell forståelse av grafer, tabeller, kart og skjema når teksten krever forståelse av ironi, er morsom eller spennende når de blir bedt om å ha egne meninger

Hvordan jobbe med resultatene? På skolenivå: Samarbeid mellom faglærere Møteplasser Kontinuitet

Hvordan jobbe med resultatene? På klassenivå og elevnivå: Snakk om resultatene i elevsamtale og foreldresamtale Fokus på lesevaner (lystlesing og lekselesing)