Veiledet lesing Mørkved skole

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva trenger din skole? Fagtekster Lesing Presteheia skole Kristiansand
Advertisements

Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Vurdering for læring.
Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
læringsstrategier, modul 1
Lesing i alle fag om leseopplæring på Stabbursmoen skole
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 17-18
=HS Bok + Nett • Bøker og nettsted henger nært sammen • Kapitlene i bøkene har tydeligere tilknytning til læreplanen • Nettstedet er inndelt i kapitler.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Weitblick Presentasjon av oppgavestoffet
Gruppearbeid, Leseopplæring 25. og 26. oktober 5. – 10
Leselos Ordforråd/metakognisjon
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Kroppsøvingsdidaktikk
Leselos Metakognisjon - målretting
Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag Mathopen skole
Læringsstrategier ved Kjersti Silseth.
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Refleksjon Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Systematisk observasjon av lesing.
Program for systematisk lese- og skriveopplæring på 1. – 4.trinn
STASJONSUNDERVISNING
Nasjonale prøver i lesing og leseopplæring
Early Years ”New Zealand-modellen”
VURDERING.
Velkommen til klasse- foreldrene
PÅ SAMME LAG for å bedre læringsutbytte for alle
Strategier og kompetanse
GRUPPEARBEID, LESEOPPLÆRING 25. OG 26. OKTOBER 5. – 10. TRINN GRUPPE 14 LESEFORSTÅELSE.
Framtida nå – les og forstå!
Tankekart for å sortere ingredienser…
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Tankekart og læringstrategi
Velkommen til et nytt skoleår!
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
Språkets betydning for læring 1. am. Jorun Buli Holmberg - 11
Lesing og lesestrategier
Forrådt Av Amalie Skram.
Den andre leseopplæringa Norsk
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
Leksekveld Torsdag Grunnleggende ferdigheter: - digitale ferdigheter - muntlige ferdigheter - å kunne lese - å kunne regne - å kunne skrive.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Lese- og skrivestrategier. Forstår jeg det jeg leser?
ARBEID MED LÆRINGSSTRATEGIAR ”Alle lærere er ikke norsklærere, men alle er leselærere”.
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde eleven er i leseutviklinga.
ARBEID MED LÆRINGSSTRATEGIAR ”Alle lærere er ikke norsklærere, men alle er leselærere”.
23. September  Ønsker at elevene får en god leseopplæring  Ønsker at det skal være et godt miljø  Ønsker at det skal være trivsel.
13. September 2016 Velkommen til klasseforeldremøte 1. og 2. trinn 13.september 2016.
Kva no. Læringsmål og kriterium er på plass
Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag Mathopen skole
Systematisk Observasjon av Lesing.
Vurdering og undervisning
”Vi så det allerede i 1. klasse” Tidlig innsats i leseopplæringen
Ta utgangspunkt i elevenes interesser og erfaringer B – Samarbeid
Å lese for å lære Den 2. leseopplæringen.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
LESEUTVIKLINGSSKJEMA ET KVALITETSSYSTEM FOR LÆRER OG ELEV
Leseopplæring Kurs 6 Utviklet av Oslo VO Rosenhof, publisert med støtte fra IMDI.
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag
Utskrift av presentasjonen:

Veiledet lesing Mørkved skole VO - 30, våren 2011

Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst. VO - 30, våren 2011

Helhetlig program Mye stillelesning Høytlesning Parlesning Felleslesning Veiledet lesning (før, under og etter lesingen) VO - 30, våren 2011

Målet: Er å utvikle elevenes ferdigheter i å bruke lesestrategier selvstendig slik at de klarer å møte og lese nye tekster og respondere på dem kritisk. VO - 30, våren 2011

Hva er veiledet lesing? En undervisningsmetode som gir elevene en tilpasset og strukturert leseopplæring Læreren støtter og veileder elevene i leseutviklingen ved å bruke ulike strategier for å tilegne seg en tekst. Elevene tilegner seg lesestrategier som de kan anvende også i annen tekst de leser. VO - 30, våren 2011

Forskjellen på veiledet lesing og vanlig lesing er at vi ”stopper” opp, stiller spørsmål og reflekterer. VO - 30, våren 2011

Fordelene med veiledet lesing: Kan brukes i alle fag og på alle klassetrinn! Ivaretar Kunnskapsløftes krav om lesing i alle fag. Er målrettet og strukturert. Gir mulighet til gode underveisvurderinger. VO - 30, våren 2011

En veiledet lesingsøkt på mellomtrinnet kan se slik ut: Det settes opp et klart læringsmål. Tekstarbeid der det blir lagt vekt på læringsmålet. Teksten leses selvstendig. (Alle elevene har lik tekst eller bok) Samtale i par. Samtale i gruppe. Oppsummering og refleksjon. Er målet oppnådd? VO - 30, våren 2011

Tilpasset opplæring Gjennom veiledet lesing får elevene tilpasset opplæring. Hver enkelt elev blir ”sett” og må være aktiv. VO - 30, våren 2011

Elevene på dette nivået skal ha automatisert den tekniske delen av lesingen. Veiledet lesing her vil si at elevene skal styrkes i å lese og forstå innholdet i både skjønnlitterære og fagtekster. VO - 30, våren 2011

Veiledet lesing er en metode som kan brukes i alle fag. VO - 30, våren 2011

Gruppeinndeling Gjennom kartlegging, vet læreren hvor eleven er i sin utvikling. Gruppene settes deretter sammen etter mestringsnivå. Gruppene er ikke faste, men forandres etter hvordan elevene utvikler seg faglig. VO - 30, våren 2011

Vi må se sammenhengen mellom elevenes lesing, læringsstrategier og metakognisjon VO - 30, våren 2011

Gode lesestrategier: Eleven skaffer seg en oversikt over hva teksten handler om. Vet hvorfor han/hun leser. Prøver å forutsi hva som vil skje. Prøver å forstå vanskelige ord ut fra sammenhengen. Bruker markeringer, utheving, understrekning og lignende for å identifisere hovedpunktene, de viktige begrepene, sentrale ideene. Bruker sin forkunnskap. Revurderer gammel kunnskap mot ny. Lager mentale bilder av det han/hun leser. (Kamil Øzerk, 2008) VO - 30, våren 2011

Læringsstrategier: Læringsstrategier er fremgangsmåter elevene bruker til for å organisere sin egen læring. Det er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå læringsmål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. Gode læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for læring og evne til å løse vanskelige oppgaver også i videre utdanning, arbeid og fritid. (Mari Steen Paulsen) VO - 30, våren 2011

De fire viktigste lesestrategiene: Foregripe (hva tror du teksten handler om) Oppklare (finne ut hva vanskelige ord betyr) Stille spørsmål underveis (spørreord, ikke ja/nei) Oppsummering VO - 30, våren 2011