Religion, ritualer og idrett Hva sier de hellige tekstene?

Hva er et ritual? Ritualer er noe man gjør, og det krever en egen ekspertise i form av utøvere som kan ritualene og garanterer for at de utføres riktig. Et ritual er «kulturelt definerte handlingsmønstre» (Leach 1968: 524). Gjentagende og regelbundne handlinger hos mennesker og dyr, altså naturgitte måter å oppføre seg på. Handlinger som er satt i verk av, eller på vegne av, et individ eller et samfunn. Disse handlingene tjener til å organisere rom og tid, definere forholdet mellom mennesker og guder, og sette de forskjellige kategorier av mennesker og de bånd som binder dem sammen på sine rette plasser.

Typer av ritualer Overgangsritualer Kalenderritualer Utvekslingsritualer Beskyttelsesritualer Festing, faste og karneval

Kristendom: Skapt til bevegelse Kristendommen viser en holdning til kropp, bevegelse og idrett som samsvarer med den kristne antropologien, hvor menneskeverd står sentralt. Kroppen er skapt til bevegelse av Gud og skal tas vare på. Det er et viktig etisk kriterium for idrettslig aktivitet.

Islam: Kroppen skal pleies Islam tar også utgangspunkt i synet på kroppen som Guds skapelse som begrunnelse for å pleie den. Koranen sier at: «du skal ta vare på kroppen, fordi den er en gave fra Gud». Ettersom Islam i sterkere grad dekker hele livet til den troende, står de moralske forskriftene for den muslimske livspraksisen også sentralt for idrettsutøvelse. Idretten blir sett på som en del av Islam. Sømmelig bekledning er et viktig element. Samtidig vektlegges at det ikke skal være noen tvang i religionen, avgjørelsen bør ligge hos den enkelte.

Buddhisme: Lag framfor individ Buddhisme skiller seg ut med et annet syn på menneskets tilværelse og kropp. Den er preget av en helhetlig tankemåte, alt og alle er i konstant forandring og hører sammen. Kroppen er en forbigående manifestasjon av sanse- og tankevirksomhet. Etiske impulser er knyttet opp mot den sentrale læren av årsak og virkning, og relaterer seg derfor sterkt til samhandling innen idrett framfor egoistisk konkurransetenkning.

Både Islam og Buddhisme er prinsipielt positivt innstilt til fysisk aktivitet og bevegelse. Det finnes fortellinger om både Gautama Buddha og Profeten Mohammad hvor disse praktiserer noe, som vi ville oppfatte som idrett (ridning, bueskyting, bryting). I Islam er det viktig å ta vare på kroppen sin og legemet er kalt “ganger til sjelen”(eng. “mount of the soul”). Konkret er svømming, løping og ridning anbefalt, selvfølgelig alltid under hensyn til de andre etiske retningslinjene for en muslim, særlig tenker vi her på klesreglene.

I Buddhistisk etikk kan vi finne som kjerneelementer relatert til kroppslig bevegelse og fysisk aktivitet: alt er i bevegelse, i flyt, ting og mennesker er ikke statiske. Menneskene er i konstant eksistens av liv og gjenfødsel inntil en oppnår Nirvanatilstanden. For å få en god karma i det neste livet, er aktivitetene i dette livet viktige. De buddhistiske skolene har utviklet forskjellige kroppsteknikker: kampkunstidretter, bueskyting og yoga.

«Fotball har blitt min religion, der treneren er Gud, spillerne hellig og stadion min kirke»

Mellom kors, halvmåne og olympiske ringer 

Hva med OL? Åpningsseremonien? Ritualer eller tradisjoner? Historiske røtter fra antikken. Første OL i år 776 f.kr. De olympiske lekene var opprinnelig en religiøs fest til ære for de greske gudene, spesielt Zevs. Første dag av lekene var det derfor en stor fest til ære for Zevs og kona hans Hera. Man tente ild på et alter, og deltakerne ofret til gudene.

Etiske dilemmaer som for eksempel doping, kommersialisering, korrupsjon og vanskjøtting av menneskeverdigheten må vi huske på! Likestilling? Når vi ser kvinner i fåtall og menn i litt større tall fra for eksempel muslimske eller buddhistiskpregede land konkurrerer sammen med atleter fra den såkalte vesten i et stevne som også har sitt opphav i denne delen av verden, kan man kanskje spørre seg om det er virkelig “sport practised without discrimination of any kind”. Er ikke dagens toppidrett og spesielt de olympiske leker preget av sin kristne – vesterlandske opphav?

Så, hva har idrett til felles med religion? Ritualer, faste regler, spesielle helter, steder og fester.