Å DEFINERE FENOMENET RELIGION. KRAV TIL EN GOD DEFINISJON 1.) Den må være presis og treffe fenomenet 2.) Den må være vid og favne alt som er religion.

Presentasjon om: "Å DEFINERE FENOMENET RELIGION. KRAV TIL EN GOD DEFINISJON 1.) Den må være presis og treffe fenomenet 2.) Den må være vid og favne alt som er religion."— Utskrift av presentasjonen:

1 Å DEFINERE FENOMENET RELIGION

2 KRAV TIL EN GOD DEFINISJON 1.) Den må være presis og treffe fenomenet 2.) Den må være vid og favne alt som er religion

3 SUBSTANSIELLE DEFINISJONER I Retter blikket mot religionens innhold (dens substans) EKSEMPLER: –Tro på Gud –Tro på guder –Tro på overnaturlige makter

4 SUBSTANSIELLE DEFINISJONER II Eksempel på et forsøk på å styrke en substansiell religionsdefinisjon ved hjelp av motforestillinger og forbedringer: ”Religion er tro på en Gud eller på Guder” –”tro på” passer ikke like godt i alle religioner. Formuleringen er mest treffende innenfor kristendom, islam og jødedom (selv om det også der er noen som ikke legger avgjørende vekt på ”troen på”. –Alternativ: ”opplevelse av”

5 SUBSTANSIELLE DEFINISJONER III Men: Heller ikke ”Gud” eller ”guder” stemmer overens med alt som trer fram som religion. F. eks. er theravadabuddhister og en del hinduer ikke opptatte av gudstro Reformulering: Religion er menneskets opplevelse av det hellige Det hellige kan vi da forstå som noe dyrebart og ukrenkelig som er helt annerledes alt annet (i buddhismen for eksempel nirvana)

6 SUBSTANSIELLE DEFINISJONER IV Dersom vår interesse begrenser seg til organisert religion, kan definisjonen avgrenses: Religion er menneskets opplevelse av det hellige knyttet til kulten (dvs det organiserte livet i en religion) [Vi stanser her, men kunne ha fortsatt: For er det ikke også en innsnevring å begrense religion til å handle om ”opplevelse”? For en del er religion først og fremst noe man gjør, ikke noe man opplever….]

7 SUBSTANSIELLE DEFINISJONER V Svakheter ved substansielle definisjoner –Har en tendens til å snevre inn fenomenet. Tradisjonelt har forskeren også tatt utgangspunkt i Midt-Østens religioner (ikke minst kristendom) og definisjonene passer da best til disse. –Forutsetter at forskeren anerkjenner innenfraperspektivet (i alle fall delvis) jf ”menneskets opplevelse av det hellige”. Det vil ikke alle forskere gjøre fordi de mener de ikke har tilgang til det –Er i liten grad orientert mot religionens psykologiske, sosiale og politiske dimensjoner Styrker ved substansielle definisjoner –Har vist seg å være treffsikre og åpner blikket for religiøse trekk i ulike religioner –Synliggjør religionsfagets egenart i forhold til andre kulturfag –Åpner for å sammenligner fenomener i ulike religioner

8 FUNKSJONELLE DEFINISJONER I Retter blikket mot hvilke behov religion oppfyller og hvilke virkninger religion kan ha Funksjon = hva religion ”gjør”

9 FUNKSJONELLE DEFINISJONER II I dette perspektivet gir religion –overordnet livsmening (viktigst) –Identitet og livsmot (jf religionens psykologiske funksjon) –Tilhørighet og fellesskap (jf religionens sosiale funksjon) –Kan virke politisk stabiliserende eller gi håp og mot til å kjempe mot undertrykkelse (jf religionens politiske funksjon)

10 FUNKSJONELLE DEFINISJONER III Svakheter ved funksjonelle definisjoner: -Tendens til å forstå religion for vidt (er alt som gir livsmening religion?) -Vanskelig å skille mellom grunne og overfladiske religiøse uttrykk og religion som stikker dypere (det er fullt mulig å være både ihuga fotballtilhenger og prest eller imam) -Truer med å redusere religion til psykologi, sosiale behov og politiske interesser; kan kritiseres for ikke å ta religionens selvforståelse på alvor Styrker ved funksjonelle definisjoner: -Får fram sider ved fenomenet religion som utvilsomt er viktig for både enkeltmennesker, grupper og samfunn -Tydeliggjør religionens sosiale og politiske rolle -Åpner for historiske endringer av religionens plass i samfunnet (jf religionsvitenskapelige studier av fotball og shopping)

11 RELIGIONENS DIMENSJONER Vi kan også nærme oss religion ved å studere ulike sider ved fenomenet. Da er vi i mindre grad ute etter å formulere en presis definisjon, men vil heller kretse inn elementer som går igjen. Ninian Smarts sju religionsdimensjoner er et eksempel på dette

12 SMARTS SJU DIMENSJONER En rituell dimensjon En mytisk dimensjon En læremessig dimensjon En sosial dimensjon En opplevelsesdimensjon En materiell dimensjon En etisk dimensjon

13 RELIGIONENS DIMENSJONER Styrker ved dette perspektivet: –Får godt fram hvor mangfoldig fenomenet religion er –Åpner for variasjoner – både mellom enkeltmennesker, retninger og religioner kan det variere hvilke dimensjoner som er viktigst. (For noen er opplevelse viktigere enn lære for eksempel) Mulige svakheter ved dette perspektivet: –Brukt mekanisk kan dimensjonene begrense blikket (- de blir til en tvangstrøye som tres ned over hver religion). –Opplevelsesdimensjonen kan kritiseres for det samme som substansielle religionsdefinisjoner: I hvilken grad har forskeren tilgang til dette perspektivet?

14 KOMBINASJON AV ULIKE RELIGIONSDEFINISJONER I dag kombinerer mange forskere substansielle og funksjonelle definisjoner der målet er å åpne opp for interessante perspektiver i møtet med det konkrete materialet som skal studeres En viktig tanke er da at religion ikke er noe abstrakt, men alltid uttrykker seg i noe konkret. Og det er det konkrete uttrykket som forskeren skal komme i kontakt med. Dette betyr også at religionsforskeren må ha øynene åpne for å støte på noe hittil usett, ikke bare for gjenkjennelsen av det allerede kjente.