Kunsten og skrive Del III Skrivetrening

Noen nøkkelelementer i faglig skriving i høyere utdanning å være analytisk å være kritisk å strukturere teksten logisk å utvikle en sentral problemstilling i en tekst å utvikle argumentasjon å underbygge argument å binde sammen empiri og teori å dra en konklusjon å bruke korrekt terminologi å bruke primærtekster å bruke sitat å dokumentere kilder å tolke materiale å utrykke egne meninger og underbygge dem

Presentasjons-skriving Formål Tankeskriving Presentasjons-skriving Formål ”Tenke med pennen” Få ideer Utforske, prøve Utvikle ideer Klargjøre vage tanker Forklare noe til deg selv Kommunisere Presentere Framstille Forklare noe til andre Karakteristiske trekk Kreativ tenkning Teksten orientert mot skriver Prosessen er viktigst Kritisk analytisk tenkning Mottakerbevisshet Teksten orienter mot leser Produktet er viktigst Mottaker Du selv, medstudenter i skrivegruppe Lærer som dialogpartner Utenforstående ”Offentligheten” Lærer som evaluator/sensor Språk Personlig språk Ikke vekt på det formelle Formelt språk Korrekt Sjanger (eks.) Tenketekst, notat, logg, Fagdagbok, førsteutkast Fagoppgave, rapport, artikkel, eksamensoppgave, osv. (Modell inspirert av Dysthe & Hoel, 2000)

Skriveprosessen – fire faser (Karl Henrik Flyum,UiO) Førskrivingsfasen: idéarbeidet Skriving under lesing: notater, referat, kommentarer Fri skrivning og skisser Stikkord, tankekart og visualisering Planer: grovdisposisjon og arbeidsplan Skrivefasen: tankeframstilling (skriverbasert) Første utkast Første respons

Skriveprosessen – fire faser (2) Omskrivingsfasen: redigeringen (leserbasert) Veiledning Forbedring og utvikling Ferdigstillingsfasen: korrigeringen Mottakerlesning Korrektur

Flyums femavsnittsmetode Et skivepedagogisk miniverkstedet som gir dere (og meg) noen enkle og allment nyttige verktøy for skrivetrening, tekstutvikling og for startfasen av skrivearbeidet.

Å komme i gang Friskriving og idéutvikling – i 7 trekk Hovedbudskap Spørsmål Alternative spørsmål Diskuter og vurder Velg Forklar Hver av disse deløvelsene er i seg selv en liten vending, en liten skrivestrategi – og dermed er hele øvingssettet et slags sammenleggbart lommeverktøy. Det er her jeg skal legge det praktiske skrivetrøkket i morgen. Skrive en skisse på 1-2-3 og arbeidet med ulike femavsnitts skissetyper må studentene arbeide med på egenhånd senere. Derimot vil jeg også arbeide med: Om bedre avsnitt – to enkle skriveråd (temasetninger og avsnittsoverganger pluss sammenbindingsordene og responsråd og Skriv bedre bruk mindre tid). Friskriving – Fem minutter i hele setninger (full fart, uten å se dere tilbake) om et minne, noe du har oppnådd, noe du er opptatt av, meninger du står for (se Skrivetrening…) Hovedbudskap (Det jeg ville si om temaet var først og fremst at…” (fra fri flyt til tverrvending og stram inn – åpne og lande) Spørsmål (Gjør om hovedbudskapet til et spørsmål, med spørreord først og spørsmålstegn bakerst) Alternative spørsmål (formuler minst tre alternative spørsmål, som er varianter av hovedspørsmålet) Diskuter og vurder (med sidemannen, hvilket spørsmål fungerer, svake/sterke sider, mulig å besvare eller drøfte?) Velg (ut ett av spørsmålene dine, som det du skal jobbe videre med – skriv det øverst på et nytt ark) Forklar(skriv en enkel forklaring på hvorfor du synes det vil være bra å stille akkurat dette spørsmålet, og å lage et svar på det – president trikset, USA  For det første, andre og tredje)

Skriv en skisse på 1-2-3 - Femavsnittsmetoden Skriv fem setninger; 1 først én setning med hovedbudskapet du vil bruke 2,3,4 Deretter nevner du 1-2-3 moment som underbygger det; hvert moment sin setning 5 Avslutt med å lage én setning som sammenfatter Og så kan du utvide hver av de fem setningene til et avsnitt Og så har du en femavsnitts skisse, med begynnelse – midte – slutt 1 – neimen, det har jo vi allerede gjort! 2,3,4 – likeså 5 – så setningen som sammenfatter Eller følge opplegget i Skrivetrening…, fra punkt 3 – skriv en setning som starter med ”Det jeg først og fremst ville få sagt, var at…pøs ut i fem minutter Så les gjennom det du har skrevet og finn den biten du er mest fornøyd med. Skriv videre på 1-2-3 Ny hovedsetning For det første For det andre For det tredje Sammenfatning Dette kan i neste omgang utvides til en femavsnits skisse!

”Det jeg først og fremst ville få sagt, var at…” Les igjennom det du har skrevet igjen, finn den biten du er mest fornøyd med. Prøv å finne ut hvorfor du er mest fornøyd med denne biten. Skrive fem setninger; først hovedbudskapet du vil bruke, deretter 1-2-3 moment som underbygger det. Avslutt med å lage en setning som sammenfatter. Utvid hver av de fem setningene til et avsnitt: så har du en femavsnitts skisse, med innledning – hoveddel – avslutning.

Rydding – Ulike hoveddeler – 5 x femavsnitts skissetyper Alle fem begynner med Presentasjon og avsluttes med Sammenfatning Argumenterende For det 1., For det 2., For det 3. Fortellende Først, Så, Til slutt Tematiserende På den 1, På den 2., På den 3. Drøftende For, Imot, Drøft Sammenlignende Slik er det, Som om, Likt/Ulikt

Sjangerforståelse Hørt denne før? Greit, men hva gjør vi da? På høgskolen skriver vi ikke norsk-stil… Greit, men hva gjør vi da? sjanger, genre, art, slag; type; især brukt om forskj., mer el. mindre typiske områder innen en kunstart, preget av en bestemt smak, stil el. teknikk. Innen litteraturen taler man f.eks. om epikk, lyrikk og dramatikk som de tre hovedsjangrer (www.caplex.no)

Men hvilken sjanger skal vi bruke, da? Den vitenskapelige sjangeren – en definisjon Dokumentasjon av en undersøkelse av et faglig relevant problem ved bruk av fagets teorier og metoder med formål om å overbevise andre fagfolk om riktigheten av undersøkelsens resultater og konklusjon i en framstilling som er akseptabel i det faglige diskursfellesskapet (diskurs, drøfting, diskusjon; logisk sammenhengende tankeutvikling. Kilde: www.caplex.no) (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, s. 17ff).

Hallo – skal vi bedrive vitenskap? Vitenskap, et annet ord for å skape viten Og ja, deres skal skrive en vitenskapelig orientert oppgave (Illustrasjonsfoto: Colourbox.no)

Hva er så vitenskap? Undersøkende virksomhet som forbinder faglige prinsipper (teori og metode) og spesifiserte, konkretiserbare, kontekstualiserte fenomener og krever presisjon i begreper begrunnelse for oppgaveforfatterens ”handlinger” ut fra undersøkelsens formål eksplisittisering av de viktigste forhåndsantakelser og framgangsmåter dokumentasjon (Grenness, 2001; Rienecker & Stray Jørgensen, 2013)

Hvordan skal vi få til det da? Undersøkelsens oppgavespørsmål (problemformulering): Hva spør du om? 5) Undersøkelsesmetoden/ framgangsmåten Hvordan spør du? 2) Undersøkelsens faglige formål, ev. bruk: Hvorfor spør du? 4) Undersøkelsens redskaper – teori, begreper, faglige metoder: Hva spør du med? 3) Undersøkelsens empiri, stoff, data, fenomen: Hva spør du på bakgrunn av? (Rienecker & S. Jørgensen, 2013, s. 26ff)

Oppgaven som et argument 1) Faglig kontekst for oppgavens argumentasjon (eks. tema, prob.form) 2) Konklusjon (svaret på problemformuleringen) 3) Dokumentasjon av konklusjonen 4) Undersøkelsesmetoden Dere bør gi meg deres penger og så vil jeg gi dere dobbelt så mye igjen om 20 år. Vi skal opprette et fond - jeg skal spekulere i aksjer. Jeg har en vanntett strategi. Hvordan kan vi vite at noe er sant? Oppsummering av det de har lært de tre siste årene: - Substanskurs - Metodekurs - Kilder Men nå: Skrive en selvstendig oppgave? Hallo, er ikke det litt dårlig gjort mot dere - til nå har dere jo stort sett fått betalt for å vise hva som står i boka. En selvstendig oppgave: Skriv alt dere kan om markedsføring? Om finansanalyse? Hvordan skal man angripe denne utfordringen? 5) Diskusjon og metodekritikk (Modell inspirert av Rienecker & S. Jørgensen, 2013, s. 242)

Oppgavens argumentasjon som dialog Hva er hovedpåstanden i oppgaven din, det vil si hva ender du opp med å konkludere med? ”Jeg hevder at…” Hvor gjelder påstanden din? ”Jeg avgrenser den til…” Hvilken dokumentasjon tok du med? ”Jeg har følgende…” Hva binder sammen konklusjon og påstand? ”Det gjør følgende prinsipp…eller metode…” Men hva med…? Det kan jeg imøtekomme …for det 1., 2. og 3…” Men hva hvis? ”Poenget mitt er gyldig så lenge…” Finnes det overhodet ingen problemer her? ”Jeg må innrømme at…” (Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, kap 11, s 245)

Fra tema til problemformulering En tilnærming: Skriv konklusjonen – still så spørsmålet som konklusjonen svarer på Skriv i 10 minutter (uten å stoppe!) om det du synes er det mest ”brennende temaet/spørsmålet”. Ev. om hva du i det minste har lyst til å si i løpet av oppgaven, eller om hva du har observert om det du vil undersøke. Deretter: ”Det jeg først og fremst ville få sagt, var at…” Så: Hvis du skulle levere om 24 timer – hva tror du at du ville konkludere med? Hva er poenget ditt, har du forklaringer på observasjonene dine, er det mulige sammenhenger mellom observasjonene dine, osv.? Til slutt: Skriv så spørsmålet som konklusjonen er et svar på  Problemformuleringen

Fra tema til problemformulering (2) Deretter: Fyll ut hele oppgavens pentagon: Observasjon: Hva har du sett i praksis/litteraturen? Undring: Hva slags faglig relevant problem er observasjonen din uttrykk for (hvordan kan det ha seg at X?) Faglig formål med å få undersøkt problemet – i hvilke faglige kontekster vil en ”løsning” på problemet kunne brukes? Egentlig problemformulering – hvordan kan du forklare, tolke, argumentere for, foreslå, tilrettelegge, sette opp, vurdere, osv. xxx-stoff med yyy-systematikk (teorier og metoder)? Materiale som skal undersøkes Begreper, teorier og metoder som eventuelt kan brukes ”Veien om hva” mot svaret på problemformuleringens spørsmål, mao: Hvordan har du tenkt å gjennomføre undersøkelsen (framgangsmåte) og forklare resultatene ved hjelp av forklaringsmodeller, teorier og faglige metoder? (Se pentagon i Rienecker & Stray Jørgensen, 2013, s. 26ff).