Hvordan lage problemstilling ut fra et gitt tema?

Presentasjon om: "Hvordan lage problemstilling ut fra et gitt tema?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan lage problemstilling ut fra et gitt tema?
I denne videoen vil jeg snakke om hvordan du kan snevre inn et stort tema til en avgrenset problemstilling. Du vil også få noen skriveøvelser som kan hjelpe deg. Jeg vil da be deg om å stoppe videoen og skrive. Studieverkstedet v/ Grethe Moen Johansen

2 Fra tema til problemstilling
Utviklingen av kosthold i Norge Positive og negative sider ved kostholdsendringer i Norge, og et blikk på faktorer som har ført til dem Hva er positive og negative sider ved kostholdsendringer i Norge, og hvilke faktorer har ført til dem? I noen skriftlige arbeidskrav kan du bli bedt om å avgrense et stort tema som feks Utviklingen … til en mer avgrenset problemstilling som du velger å undersøke og fordype deg i. Her har studenten i samfunnsernæring snevret inn temaet til å se på … Man kan også formulere problemstillingen som spørsmål og da blir det enklere å se hva man skal svare på i oppgaven. Stopp gjerne videoen hvis du vil lese teksten nøyere.

3 Skriveøvelse: tenkeskriving i 3 minutter
Hva vet du om temaet? Hva er du interessert i å skrive om? For å komme i gang med tenkingen omkring tema kan du gjøre denne øvelsen. Sett stoppeklokka på mobilen på 3 minutter, tenk på oppgaven du skal i gang med å skrive og skriv dine umiddelbare tanker om hva du vet om temaet fra før og hva du har lyst til å skrive om. Stopp videoen nå og skriv.

4 Jeg ønsker å skrive om ... fordi …
Nå kan du ta en titt på det du har skrevet og oppsummere det ved å fullføre denne setningen, stopp videoen og skriv nå.

5 Tema: Skriving i norskfaget
Jeg ønsker å skrive om skriveundervisning for å finne ut av hvilke metoder som virker best i skolen. Hvilke ord må utdypes mer? Hvilke spørsmål kan du stille for å avgrense temaet mer? Her har jeg laget et eksempel på en som har fullført setningen. Temaet er skriving i norskfaget. Se på setningen eller din egen setning og tenk: Hvilke ord må forklares og konkretiseres mer? Strek under disse ordene. Hvilke spørsmål kan du stille for at det skal bli tydeligere for deg hva det skal skrives om? Hvis du har mulighet, kan du be noen andre om å kommentere setningen din og stille deg spørsmål. Skriv ned de ordene som den andre mener at du må utdype. Hvilke spørsmål kan hjelpe deg til å avgrense? Stopp videoen nå og svar på spørsmålene. Jeg ville ha spurt studenten om å utdype mer hva hun han mener med «skriveundervisning», Metoder, best og skolen.

6 Hvilken type skriveundervisning? En eller flere metoder?
Jeg ønsker å skrive om skriveundervisning for å finne ut av hvilke metoder som virker best i skolen. Hvilken type skriveundervisning? En eller flere metoder? Hva mener du med «best»? Skal du se på skriveundervisning i hele skoleløpet? Det er mange spørsmål jeg kunne ha stilt til denne setningen. For eksempel: Skal du skrive om all type skriveundervisning? Er det noen spesiell metode du vil finne ut om? Eller vil du sammenligne 2 metoder? Hvordan besvare hva som er ‘best’? Skal du måle det på noen måte? Jeg vil tro at det undervisningen i skriving på småskoletrinnet er ganske forskjellig fra skriveundervisningen på mellomtrinnet. Skal du velge ut et trinn og hvilket trinn er du mest interessert i? Fikk du noen til å se på din setning? Har du skrevet ned spørsmålene du fikk?

7 Metoder i skriveundervisningen i skolen
Bruk av modelltekster på mellomtrinnet Er bruk av modelltekster en nyttig metode for å lære tekstskaping på mellomtrinnet? Hvordan bør en bruke modelltekster? Hvilke fordeler og ulemper har bruk av modelltekster? Skriv problemstillingen din som et spørsmål Hvordan jobbe videre for å komme fram til en problemstilling? Setningen handlet om metoder i skriveundervisningen og det var et bredt tema som måtte avgrenses mer. Etter å ha tenkt, lest mer og svart på spørsmålene kan studenten komme frem til et mer avgrenset tema. Her har studenten valgt å konsentrere seg om en metode (modelltekster) og bare forholde seg til mellomtrinnet. 3. Denne avgrensningen kan omformuleres til et spørsmål slik at det blir tydeligere hva som skal undersøkes. Denne problemstillingen kan man fortsatt presiseres og forbedres – for hva menes med ‘nyttig’ og hva legger man i å ha lært tekstskaping. 4. For å kunne svare på problemstillingen kan man dele den opp i enda mer konkrete spørsmål. 5. Kan du skrive din problemstilling som et spørsmål? Eventuelt med noen underspørsmål som er enda mer konkrete? Stopp video og skriv.

8 Bytt ut spørreordene Se hva som skjer med svarene! Hva? Hvordan?
Hvilke? Hvorfor? Hvem? Når? Hvor? Her er en øvelse du kan gjøre for å jobbe videre med problemstillingen. Hva skjer hvis du bytter ut spørreordene i problemstillingen din? Stopp videoen nå og lek deg med spørreordene. Og se hva som skjer med svarene! Se hva som skjer med svarene!

9 Vær bevisst spørreordene
Hva, hvilke, hvem, hvor? Redegjørende og beskrivende oppgave Hvorfor? Analyse av årsaker og virkninger, forklaring og sammenhenger Hvordan? Handling som mål (vurdere handling) (Rienecker og Jørgensen 2013, s ) Man må 1. redegjøre (Hva) og 2. analysere (Hvorfor) før man kan 3. vurdere (Hvordan) (Rienecker og Jørgensen 2013, s. 104) Har du gjort øvelsen? 1. Merket du at spørsmålene Hva … inviterer til et redegjørende og beskrivende svar? 2. Mens hvorfor får deg til å se på årsaker og virkninger … 3. Hvordan spørsmålet dreier seg om å finne ut av hvordan å handle. Vær klar over at Spørreordene gir leseren inntrykk av hva du legger vekt på i oppgaven. Ofte er Hvordan et hovedspørsmål og for å kunne svare på det må du har vært innom Hva og hvorfor Hvordan bør en bruke modelltekstar? Når bør en bruke modelltekster? Hvem bør bruke modelltekster?

10 Tips til tidlig problemformulering
Skriv én/mange problemformuleringer så snart du har valgt/fått tema Skriv på den kunnskapen du har her og nå (bruk idemyldring, tankekart, hurtigskriving) Søk etter litteratur og les den overfladisk (for å få ideer) Få respons fra veileder og andre tidlig Velg en innledende problemformulering Oppdater problemformuleringen kontinuerlig Skriv en mulig konklusjon – still spørsmålet som konklusjonen svarer på (Rienecker og Jørgensen 2013) Å jobbe frem en problemstilling er en prosess og den endelige ordlyden spikres ofte ikke før mot slutten. Her er noen tips til hvordan du kan jobbe med å få fram en problemstilling. Begynn og skrive ned forslag så snart som mulig. Sett tankene på papiret/pc skjermen og ikke la tankene bare svirre rundt i hodet. Skriv ut fra den kunnskapen du har for så å se hva du må lese deg opp på. Du kan også søke etter litteratur for å få ideer. Prøv ut ideene dine på andre og bruk veileder tidlig i prosessen for å få tilbakemelding om du er på rett vei. Det er dumt å lese og skrive masse for så å oppdage at du har jobbet i feil retning. Bruk en foreløpig problemstilling til å guide arbeidet ditt, men vær åpen for at det du leser og fordyper deg i, kan gjøre at du ser at problemstillingen må endres litt. Hvis du synes det er vanskelig å starte med å utforme en problemstilling, kan det være at du skal begynne i andre enden. Kanskje du allerede fra starten har tanker om hva du vil si og konkludere med i oppgaven? Da kan du skrive ned konklusjonen og så se hvilke spørsmål du må stille for å kunne svare med konklusjonen.

11 Hjelp til studiene? Gjøre det bedre?
Skrive oppgaver? Hjelp til problemstilling, drøfting, innledning m.m. Studieteknikk – kurs og veiledning Hvor? Studieverkstedet i biblioteket på Kjeller eller i Pilestredet 48, 2. et. Når? Onsdager og torsdager kl (Kjeller) tirsdager og torsdager kl og fredager (Pilestredet) Deltidstudenter kan få veiledning via Skype/telefon Se også e-læringskurset i akademiske ferdigheter Bestill time: eller kom innom i åpningstiden. For mer informasjon; HiOAs nettsider og Facebook Jeg håper at du har hatt nytte av denne videoen. Hvis du har spørsmål eller ønsker veiledning kan du ta kontakt med Studieverkstedet.

12 Rettigheter Om ikke annet er oppgitt er illustrasjoner og bilder hentet fra Eksempelet i skriveøvelsen tok utgangspunkt i problemstillingen i bacheloroppgaven til Engesland, I.E. (2015) publisert i Fagarkivet.hioa.no Andre kilder som er brukt: Den gode oppgaven – håndbok i oppgaveskriving på universitet og høyskole av Lotte Rienecker og Peter Stray Jørgensen, Fagbokforlaget (2013). Upublisert studentoppgave i Samfunnsernæring med tillatelse til bruk fra skrivementor i Studieverkstedet.