Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner – NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden, Språkkoordinator i barnehageenheten

Et godt språkmiljø kommer ikke av seg selv – det er vi som skaper det! Vi ønsker med dette kartleggingsverktøyet å ØKE DE VOKSNES BEVISSTHET OM AT DE ER VIKTIGE FOR BARNAS SPRÅKUTVIKLING – OG AT ALLE ER MED! Barnehagen som læringsarena Fra St. melding nr.23, 2008 ”Språk bygger broer” - ”De alle fleste barn småbarnsalderen går nå i barnehage. Det er derfor viktig å rette oppmerksomhet mot barnehagen som læringsmiljø generelt og som miljø for språklig utvikling spesielt…. Det er behov for å vurdere kvaliteten på verktøy og metoder for språkkartlegging og språkstimulering slik at det blir mulig å utvikle en god praksis” (s 9) Den enkelte barns språktilegnelse forstås slik Behov + Muligheter + Ressurser (Jette Løntoft)

Og videre fra ”Språk bygger broer” ”Forskningen viser at ordforråd og begrepsforståelse er av sentral betydning for senere læring, leseforståelse og kommunikasjonsferdigheter. En sammenlignende studie i ti land viste at barns språk ble særlig styrket når tilbudet la til rette for at barna fikk leke og velge aktiviteter selv og når tilbudet inkluderte aktiviteter der barna var i samspill med voksne. Den tidlige språkstimuleringen bør derfor konsentreres om å tilby et rikt språkmiljø med tilgang til bøker, lek, aktiviteter og samtale. Et rikt språkmiljø forutsetter også kompetente voksne som kan bygge på barnets erfaringer, nysgjerrighet, initiativ og naturlige læringsformer. Leken og rolleleken representerer en god og sentral arena for språkutvikling” (St. melding nr.23, s.17) ”Barna har et rikt og variert språk” en av hovedmålene i Stovnermodellen – Stovner barnehagenes pedagogiske plattform www.bydel-stovner.oslo.kommune.no/barn_og_unge/barnehager_parker/pedagogisk_fagplan_for_2006-2010/

Språkkartlegging som prosess Ytre påvirkning: Kartlegging i fokus fra 2004 Språk4 og TRAS – nye verktøy skapte også behov for å ”ha” et verktøy. Politikere og departementet etterlyst dokumentasjon om hvordan vi vet at barna får optimal språkutvikling i våre barnehager – ny tilskuddsordning og etter hvert også ”Gratis kjernetid”, Groruddalssatsningen og ”Språkløftet” Interne drivkrefter: Diskusjoner internt i bydelen om et felles verktøy Vi undersøkte hva som fantes andre steder: Bjerke bydel og ”lær meg norsk før skolestart” ”Språkskatt” i Drammen TRAS innføring i Søndre Nordstrand m.m Diskusjoner om styrker og svakheter med de forskjellige verktøy som var tilgjengelig. Alle barnehage styrere og pedagogiske ledere var med i prosessen og var med i avgjørelsen om å utvikle eget kartleggingsverktøy med bakgrunn i Stovnermodellen og som passet for de barnegruppene vi har. Kompetanseheving – Del av fokuset på ”barn og språk” i bydelen

Prosessen frem til i dag Satt ned ”Kartleggingsgruppa” – styrere, språkkoordinator, PPT senere også bistand fra Helene Valvatne på HiO og pedagogiske ledere. Mål: Finne frem til et felles verktøy for bydelen 21.02.06: Fellesmøte for ped.ledere og styrere – presentasjon av TRAS, Mapper og forslag om utvikle noe som passet for egen bydel, med fokus på språkmiljøet og med utgangspunktet i Stovnermodellen. Mars 06: Hver barnehage diskuterte og ga skriftlig tilbakemelding om veivalget. Mange hensyn å ta. TRAS ferdig og klar til bruk – men passet det for våre barn? ”riktig verktøy i feil hender” – varsku! Kompetanseheving viktig! Hvem kartlegger vi for? Ledelsen, politikere, oss selv? ”Vær Varsom” – etiske dilemmaer ved kartlegging av enkelt barn – overgang til skolen og tidsbruk også nevnt Valgte til slutt å jobbe frem vårt eget verktøy veldig utfordrende! Viktig i prosessen å involvere ansatte og samarbeidspartnere slik at alle ”eier” verktøyet. Viktig å dekke kompetansebehov i forhold til kartlegging men også om språkutvikling, tospråklig utvikling og tilrettelegging av gode språkmiljøer. Okt 06 Pedagogiske ledere blir presentert verktøyet og gitt mulighet til å gi tilbakemelding.

Årshjul for kartlegging av språkmiljøet i barnehagen Kartleggingen er en prosess og gir oss et verktøy for utvikling av gode språkmiljøer i Stovner barnehagene. Kartleggingen skal involvere hele personalet og erfaringer fra den skal benyttes i tilrettelegging av språkmiljøene i våre barnehager. Kartleggingen skal brukes til dokumentasjon av språkarbeidet. Ved å legge ut informasjon om språkarbeidet på felles området kan vi synliggjør språkarbeidet på tvers av barnehagene. Det blir et redskap for erfaringsutveksling og kontaktskapping mellom personalet og mellom personalet og foreldre. Den enkelte barns språktilegnelse B+M+R

KARTLEGGING AV SPRÅKMILJØ - BYDEL STOVNER 08/09 1. Den gode samtalen (barn/barn, barn/voksen) Hvilke situasjoner i hverdagen preges av gode samtaler mellom barn og mellom barn og voksne på din avdeling? Hva gjør dere for å fremme den gode samtalen? Har dere noen gode erfaringer dere vil nevne spesielt? Hvilke utfordringer har dere på dette området? 2. Barn som ressurser for hverandre Er det situasjoner i hverdagen dere ser at barna er ressurser for hverandre? Hva gjør dere for at mangfoldet av ressurser i barnegruppa kommer til uttrykk 3. Lek Er det noe ved leken på avdelingen dere vurderer som særlig språkfremmende? Hva gjør dere for at leken skal bli mer utviklende språklig? Har dere gode erfaringer dere vil nevne spesielt? Har dere utfordringer i arbeidet med å legge til rette for lek?

4. Lek med språket Hvilke former for språklek (som for eksempel regler, spontan riming, lek med ord fra ulike språk) opplever dere i hverdagen? Er språkleken initiert av barn og/eller voksne? Hva gjør dere for å fremme språklek? Har dere gode erfaringer dere vil nevne spesielt? Hvilke utfordringer har dere på dette området? 5. Muntlig fortelling Preges hverdagen av spontane fortellinger? Hva slags fortellinger fra barn og voksne? Legges det opp til muntlige fortellinger i planlagte situasjoner? I hvilke situasjoner? Hvordan? Hva gjør dere for å styrke den muntlige fortellingen? 6. Bøker og bibliotek På hvilken måte preger bøker hverdagen utenom det planlagte? Bruker dere ofte bøker i planlagte situasjoner? I hvilke situasjoner? Hva har det betydd for språkmiljøet å få ekstra midler til innkjøp av bøker? Hvordan og hvor ofte bruker dere biblioteket? Er det gode erfaringer dere vil nevne spesielt?

7. Skriftspråkstimulering Hva finnes av bokstaver og skrift på avdelingen? Preges hverdagen av barns ”lesing” og ”skriving”? Hvordan? Har dere satt i gang noe spesielt for å vekke barnas interesse for bokstaver og skrift? Hvilke utfordringer har dere på dette området? 8. Matematikk På hvilken måte kommer matematikk til uttrykk i hverdagen, i spontane og planlagte situasjoner? Gi gjerne eksempler. Har dere satt i gang noe spesielt på dette området? Hvilke utfordringer opplever dere på dette området? 9. Digitale verktøy Hvordan brukes barnas PC og digitale kamera i hverdagen? Hva har det betydd for språkmiljøet å få PC og digitalt kamera? Har dere gjort noe spesielt i dette arbeidet? Har dere positive erfaringer på dette området?

10. Minoritetsspråklige barns morsmål Hvordan preges hverdagen av språklig mangfold? Bidrar barnehagen til at barna er stolte av sitt morsmål? Hvordan? Får barn som trenger det, ekstra støtte til å videreutvikle morsmålet? Har dere gode erfaringer med morsmålsarbeidet som dere vil nevne spesielt? Hvilke utfordringer har dere på dette området? 11. Minoritetsspråklige barns norsklæring Hvordan legger dere til rette for at barn skal begynne å lære norsk når de er i startfasen? Hvordan legger dere til rette for videreutvikling av norskferdigheter? Har dere gode erfaringer dere vil nevne spesielt? Har dere utfordringer på dette området? 12. Ivaretakelse av enkeltbarn i arbeid med språkmiljøet Opplever dere at arbeidet med språkmiljøet er til nytte for enkeltbarn? 13. Foreldresamarbeid På hvilken måte er foreldrene inkludert i språkarbeidet?

14. Andre områder Er det andre områder dere har jobbet med som er viktige for språkmiljøet? I så fall: Skriv kort eller langt om hva dere har jobbet med og hvordan, evt. om gode erfaringer og utfordringer (det dere syns er viktig å få fram). 15. Kompetanseheving Hvilke tidligere kompetansehevingstiltak har vært nyttige i forhold til arbeid med språkmiljøet? Hvilke kompetansehevingstiltak er det behov for fremover? 16. Til styrerne - synliggjøring av språkarbeidet for barnehagen som helhet Hver barnehage nevner her og legger ut korte beskrivelser på fellesområdet barnehager Prosjekter barnehagen jobber med Satsingsområder Idèbank

Kartlegging av språkutvikling er også utarbeidet Vi tar utgangspunkt i språkutviklingens sentrale komponenter: Oppmerksomhet Samspill og kommunikasjon Språkforståelse Språklig bevissthet Håper på mange diskusjoner! Hvilke språkferdighetene bør man følger med på? Språkferdighetene må alltid sees i en videre sammenheng Behovet for å ta hensyn til barnets språkbakgrunn: Enspråklig –Tospråklig- Ny i norsk

Før man observerer Språklig har alle barn i gruppa forskjellige forutsetninger. Alder og erfaringsbakgrunn vil spille inn og individuelle forskjeller kan skyldes forskjellige personligheter. Å søke kontakt med andre eller være mer fornøyd med å leke stille for seg selv gir barn ganske forskjellige språklige erfaringer. Likevel ønsker vi å nevne tre faktorer som er viktig å tenke på når man observere den enkelte. Barn som har norsk som morsmål - Enspråklige barn har muligheten å få støtte i sin språkutvikling på norsk både hjemme og i barnehagen. Selv om språket blir brukt forskjellig fra hjem til hjem. Barn som er flerspråklige – Barn som er flerspråklig, har erfaring med to eller flere språk i barnehagen og hjemme. Ofte er deres språkbakgrunn veldig forskjellige. Hvor lenge man har gått i barnehage? Hvilke språk som snakkes i hjemme? Behersker foreldrene og eller søsken også godt norsk? Dette er viktig bakgrunns kunnskap når man skal observere den enkelte. Det er også viktig å observere barnets totale språkkompetanse – både på morsmål og norsk – også der hvor barnet i utgangspunktet fungerer bra i og på norsk. Barn som er ny i norsk – Har et barn man skal observere et annet morsmål en norsk og har kun gått en kort tid i barnehagen vil det ofte være vanskelig å få vite noe om barnets språkutvikling. Foreldre, eventuelt tospråklige assistenter kan være viktige samarbeidspartnere i å fortelle om morsmålet. Den såkalte ”tause perioden” som kan inntreffe når barnets hjemme språk ikke kommer til nytte i norskspråklige miljøer, kan vare i 6 måneder. Det kan være krevende for voksne som leter etter muntlig tegn på norsk tilegnelse! Å følge med i denne første perioden er likevel viktig. Områdene oppmerksomhet, samspill og kommunikasjon og tegn til språkforståelse er fortsatt relevant uten at vi glemmer å tenke over om barnet etter hvert ser ut til å få med seg det som skjer på norsk. Systematiske språkobservasjoner er nyttige i forkant av foreldresamtaler, og for individuell tilrettelegging av språkarbeidet på avdelingen.

Områder vi konsentrerer observasjonene på – Oppmerksomhet Samspill og kommunikasjon Samtaledeltagelse Språkforståelse Spørsmålene innenfor hver gruppe er ikke inndelt i alderstrinn. Personalet, må i tillegg spørre om observasjonene er alders adekvat, fanger opp språkbakgrunn til barnet og spesielt at det har skjedd en progresjon i språkutviklingen siden sist observasjoner.

Oppmerksomhet Holder barnet oppmerksomhet om det som blir sagt? Holder barnet oppmerksomhet om en bok til man er ferdig med å lese boken? Hvordan tar barnet kontakt for å oppnå andres oppmerksomhet om det som barnet ønsker å formidle? Venter barnet på tur i en dialog eller samtale med andre uten å miste oppmerksomheten? Kan barnet delta i en aktivitet over tid? Samspill og kommunikasjon Må alltid sees i en større sammenheng. Hvem tar barnet kontakt med? Barn, voksne Andre måter å kommunisere på? Kroppsspråk? Tar andre (barn) kontakt med barnet? Respons fra andre? Samspill i kommunikasjon og lek?

Samtaledeltagelse Deltar barnet i samtaler? Er samtalebidragene relevante? Hvem snakker barnet med? Får barnet respons fra voksne? Samtaledeltagelse i lek? Bruker barnet språket i andre aktiviteter som f.eks sang, rim og regler? Språkforståelse Kan barnet utføre enkle beskjeder som f.eks hente noe? Kommenterer barnet det de voksne sier? Gir barnet respons på det de voksne sier? Kan barnet snakke om noe som ikke er til stede i situasjonen, eller er barnet avhengig av å ha bilder eller konkreter til stede Talespråk/uttale 1) Har barnet et forståelig talespråk for ukjente voksne ved 4-5 års alder? 2) Kan barnet bruke 2-3 ordsytringer ved 2-3 år? 3) Kan barnet bruke setninger på inntil 4 ord i riktig rekkefølge ved 3 -4 års alder? 4) Kan barnet vise til noe som har hendt eller skal hende ved 4 -5 års alder?