LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Advertisements

Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
VG3 – norsk: Pensum og lærebok
Christiane &Bianca 2013.
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Porsgrunn videregående skole
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Lek og spill: Kunnskaps og identitetsutvikling med digitale medier. Hans Christian Arnseth Pedagogisk Forskningsinstitutt, UiO.
Faginformasjon om programfagene for
Den digitale dimensjonen i læreplanen for norsk
Teknologi og forskningslære
Læreplanen i eldre historie
Informasjonskompetanse Evnen til å… –finne –avgrense –evaluere –bearbeide –anvende –forstå –bruke lovlig og etisk …informasjon.
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Vurdering i geografi vg skole
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Oppgave Se på 3BI eksamen V-1999 Gå igjennom punktene og plasser dem i gruppe etter ”produkt”, ”prosess”, ”samfunnsinstitusjon” Er det noen av spørsmålene.
Tidligere læreplaner.
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 2
Anette Kure Bibliotekar  Hvorfor? ◦ K06 ◦ Høgskolens planverk  Hva? ◦ K06 ◦ Ulike kilder  Hvordan? ◦ Ulike kilder.
Undervisning - forkynnelse
LÆREPLANEN Mediefag videregående skole
Læreplanen Historie Vg2.
Læreplanrevisjonen og nye FOKUS Samfunnsfag. Revisjon av læreplanen i samfunnsfag Formål: Tydeliggjøring av grunnleggende ferdigheter Forslag sendt til.
Strategier og kompetanse
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
KUNNSKAPSLØFTET Ny skolereform i 2006.
Zippys venner og Kunnskapsløftet (06), sammenfallende mål
Etikk i pedagogisk arbeid
Krl-faget i skolen Alf Rolin, HiØ 2007
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Velkommen til: Debatt om ny læreplan i fysikk Norsk fysikklærerforening og Norsk fysisk selskap.
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Utdanningshistorie  Berit Bratholm:
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Samfunnsfagene. Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2 Det som gjør dette faget annerledes: Det er mye praktisk arbeid. Mange muligheter: artikler, radioprogram,
Samfunnsfagene. Hva er psykologi? Psykologi = ”Læren om sjelen” Vitenskap som omhandler atferd og mentale prosesser Men programfaget da?
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
Kapittel 3. Kriminalitet Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere sentrale begreper.
Kapittel 2. Familie og forbruk Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere sentrale.
Informasjon om fagvalg på Eikeli vgs. Fagvalget gjøres elektronisk på Fagvalget åpner 29.1 og stenger 4.2 kl Elevene.
Kapittel 1. Tilpasning til samfunnet Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere.
Om sosiologi og sosialantropologi Fagene har det menneskeskapte som studieobjekt Vi studerer sosiale fenomener = et trekk eller en side ved samfunnet Fagene.
Revidering av Bachelor i Pedagogikk: allmennpedagogisk søyle v/Kirsten, Tone, Sophie, Mette, Sten, Harald, Kristinn.
Språklig variasjon LUT 2 HØST Oversikt over emnet  Språklig variasjon – hva er det?  Språk og dialekt  Språk og identitet  Språklig variasjon.
Samfunnsfag.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Nye Medier og kommunikasjon, hva er erfaringene?
Bærekraft og global bevissthet
Vurdering og undervisning
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Revidert læreplan i engelsk
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Vurderingskriterier enkel versjon
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Nå er de revidert!.
Oppdrag i historie - Muntlig
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Utskrift av presentasjonen:

LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper

Faget og læreplanen Ett av fire programfag i programfaget POLITIKK, INDIVID OG SAMFUNN Bygger på samfunnsfaget på Vg1 Likner mye på gammel læreplan i 2SK Nytt: Grunnleggende ferdigheter. Men gammel praksis? Klarere kompetansemål (jf. bruk av verb) Større vekt på å kunne anvende teori enn før? En del endringer Noen mål er helt nye Noen mål er tatt ut Noen mål er presisert/spisset Noen mål er generalisert (løftet teoretisk?)

Formål (sentrale stikkord) Faget skal bidra til økt bevissthet om samspillet individ-samfunn å utvikle selvstendige individer å utvide toleransen overfor mangetydighet engasjement og demokratisk deltakelse å utvikle samarbeidsevne, kreativitet og analytisk tenkning Opplæringen skal gi opplevelse og erkjennelse åpne for bruk av ulike læringsarenaer og læringsstrategier

Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig presentere, samtale, diskutere, begrunne, lytte til og gi respons uttrykke seg skriftlig skrive selvstendig, presist og strukturert, drøfte, bearbeide, sammenfatte lese tilegne seg ulike fagtekster – forstå intensjoner og budskap, nyttiggjøre seg mange kilder, trekke ut informasjon regne tolke tabeller/grafer, presentere sammenhenger med tabeller/grafer bruke digitale verktøy søke, vurdere kritisk og bruke kilder på Internett, bruke programmer til å bearbeide og presentere informasjon

Klarere kompetansemål Verb i gammel plan: ha kjennskap til, kjenne til, ha kunnskap om, kunne bruke, gjøre rede for, vurdere, drøfte Verb i ny plan: Som før: kunne gjøre rede for, bruke, drøfte, vurdere Nye: kunne definere, analysere, sammenlikne, gi eksempler, presentere, reflektere over, forklare, identifisere, finne fram til, bearbeide, gjengi, diskutere

Samfunnsvitenskapelige tenkemåter Som før: tenkemåter i sosiologi og sosialantropologi hvordan sosiologer og sosialantropologer innhenter kunnskap om samfunnet gjennomføre og presentere samfunnsfaglige undersøkelser Nytt/presisert: definere sosial atferd, sammenlikne teorier som forklarer sosial atferd (NY) definere begrepet sosialt system, gi eksempler på struktur og funksjon i s. s., gjøre rede for forutsetninger for at s. s. kan bestå Tatt ut: framveksten av samfunnsvitenskapene

Sosialisering Som før: Nytt/presisert: Tatt ut: definere og bruke sentrale begreper knyttet til sosialisering sosialisering: sammenlikne primær- og sekundærsosialisering og i ulike kulturer, sosialisering som livslang prosess Nytt/presisert: drøfte massemedienes rolle i sosialiseringen (eget punkt) diskutere hvordan ny teknologi kan føre til endringer i kommunikasjonsformer, og drøfte følger av endringene (NY) analysere skolen som sosialt system og diskutere tiltak for økt elevmedvirkning (NY) diskutere årsaker til sosiale avvik og reflektere over samfunnets reaksjoner på sosiale avvik (generalisert og gitt større plass) Tatt ut: former for kriminalitet, reaksjonssystem, virkninger av straffemetoder, forebyggende tiltak

Kulturforståelse Som før: Nytt/presisert: Tatt ut: begrepet kultur, sammenlikne kulturer, stabilitet og endring Nytt/presisert: reflektere over meningsinnholdet i uttrykk som "norsk kultur" analysere årsaker til kulturforskjeller forklare forskjellen på begrepene egosentrisk og etnosentrisk, bruke begrepene til å analysere årsaker til konflikter mellom individer og mellom grupper og diskutere løsninger på konfliktene Dessuten: spesielt fokus på familie, ekteskap og religion/etikk Tatt ut: ideologienes og vitenskapens samfunnsmessige betydning framveksten av Norge som flerkulturelt samfunn forholdet mellom storsamfunnet og samer

Produksjon og arbeid Som før: Nytt/presisert: Tatt ut: organisasjonsteorier sammenhengen produksjon–samfunnsendringer Nytt/presisert: sammenligne produksjon i ulike kulturer og tidsepoker diskutere arbeidets funksjoner i samfunnet og forklare hvordan arbeid kan tilfredsstille sentrale menneskelige behov gjøre rede for årsaker til framveksten av kunnskaps- og informasjonssamfunnet forklare begrepet internasjonal arbeidsdeling Tatt ut: sammenheng ressurser, produksjon og teknologi og miljømessige konsekvenser av forbruks- og produksjonsmønster hovedtrekkene ved arbeidsliv/–marked i Norge Lønnsdannelse + kvinner og kjønnsdeling i arbeidsmarkedet

Fordeling av goder Som før: Nytt/presisert: Tatt ut: prinsipper for fordeling av goder og sammenheng med maktforhold teorier om lagdeling og klasser – forklare sosial ulikhet Nytt/presisert: forklare hvordan politiske ideologier behandler makt- og fordelingsspørsmål, og drøfte oppfatninger av rettferdighet og fordeling (presisert) finne fram til, bearbeide og presentere informasjon om fordelingen av goder i Norge (presisert) definere begrepet sosial mobilitet, gjøre rede for forutsetninger for sosial mobilitet og drøfte konsekvenser av høy og lav sosial mobilitet (spisset og utvidet) Tatt ut: oppfatninger av makt og former for maktanvendelse på ulike nivåer i samfunnet (omformulert)