Kurs i flerkulturell kompetanse Utarbeidet i regi Verdalsprosjektet – krafttak for inkludering Treårig utviklingsprosjekt finansiert av NHO, AID/IMDI og Verdal kommune Foilsett utarbeidet av seniorforsker Tove Håpnes SINTEF Teknologiledelse, Gruppen for arbeidsforskning 7465 Trondheim

Flerkulturell kompetanse – hva er det? Evne til å utvikle godt samarbeid og god kommunikasjon mellom mennesker med ulik etnisk bakgrunn På arbeidsplassen handler det om å få til godt samspill– der vi har ansvar for at alle skal trives og utføre godt arbeid uavhengig av etnisk bakgrunn

Flerkulturell kompetanse – viktig for å: Bli god på å takle møtet med arbeidstakere fra andre land Bli mer bevisst vår egen væremåte (kultur) og måten vi forstår ting på som etnisk norsk Lære å se verdien av innvandrernes erfaringer og verdien de har som arbeidstakere på din arbeidsplass/ og i Norge

Viktig start 1:Begynne med oss sjøl – reflektere over hva som er våre Oppfatninger/forståelser vi har av innvandrere og deres skikker og væremåter Bli klar over hvor lett vi snakker om ”vi og dem” (stigmatisering) Hva kreves av oss for at vi blir flinkere til å inkludere innvandrere? 2: Kommunikasjon – å forstå og bli forstått samtale - praksis jobbe med toleranse, tenk arbeidsmiljø og tilrettelegging/opplæring jobbe systematisk med hvordan en unngår isolasjon/utestenging 3: Religion – lage tilpasninger 4: Hva kan vi akseptere av forskjellighet og hva må telle likt på en arbeidsplass? Dette krever vurderinger.

Betydningen av å delta i arbeidslivet - Tjene til livets opphold – økonomisk uavhengig - Arbeidsplassen – en sosial arena som åpner for kontakt og tilhørighet En arbeidstilknytning vil for mange åpne for læring, engasjement og deltakelse i kollektive oppgaver - Realisere egne evner og ressurser - Utvikle selvrespekt og oppnå anerkjennelse fra andre gjennom det en gjør og det en er som utøver og kollega (Kilde: Håpnes, T. og A. Iversen (2000): ”Jeg fant, jeg fant…” Gode strategier i flerkulturelle bedrifter, rapport, SINTEF IFIM, Berg, B. og T. Håpnes (2001): Mellom likhet og forskjellighet – mangfoldsstrategier i arbeidslivet, rapport SINTEF IFIM).

Viktig med god samtale - praksis Viktig med åpen kommunikasjon Unngå for mye dialekt – snakk opp mot bokmål Etter hvert vil de også ta opp dialekt Bruk tid til å lytte og vis interesse for dem Vær bevisst hvordan vi stiller dem spørsmål Vær tålmodig og la dem få tid Gjør det tydelig at det er lov å feile og misforstå Viktig at innvandrere får med seg at de har lov til å spørre om hjelp og få råd/veiledning

Vær åpent til stede i samtalene Lytt til hva personen sier. Vis at du er interessert? Vis at du har oppfattet budskapet .. for eks, spør: Er det slik at . . Slik jeg forstår deg så . . Har jeg forstått deg riktig når.. Hvis den som snakker er følelsesmessig, f eks sint eller trist, lytt også til hva som blir sagt og ikke bare konsentrer deg om følelsene Still klargjørende spørsmål for å sjekke om du har hele historien Still spørsmål for å fylle inn mer detaljer dersom det er viktig for å forstå historien

Å stille åpne spørsmål Åpne spørsmål er nytting for å få tak i personens egne ord. Eks: Hva skjedde? Hva mener du? Hvordan var det å… Hvordan vil du beskrive det? Hvordan føltes det å…. Har du et eksempel på det? Fortell meg… eller… Vis meg… (Kilde: Den gode samtalen, veiledningshefte (elektronisk), utarbeidet av IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).

Lukkede spørsmål Lukkede spørsmål er nyttig når du trenger en bekreftelse eller når du følger opp et spørsmål. Noen eksempler: Spørsmål som kan besvares med JA eller NEI Spørsmål med klare alternativer bestemt av den som spør (Kilde: Den gode samtalen, veiledningshefte (elektronisk), utarbeidet av IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).

Uheldige måter å prate på Noen ganger vil vår måte å snakke på hindre forståelse eller forvirre vår samtalepartner Eksempel på uheldige måter å prate: Du stiller to eller flere spørsmål i ett Du overlesser spørsmålet med veldig mange ord Du tenker på det du selv skal si i stedet for å lytte Du snakke med vanskelige dialektord (må forklar dem) Du ironiserer, bruker sarkasme eller ”lokal humor” (Kilde: Den gode samtalen, veiledningshefte (elektronisk), utarbeidet av IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).

Relasjonsbygging: Hvorfor og hvordan? Gode samtaler - bygger opp tillit Uten tillit – går det med mye tid til å misforstå og snakke forbi hverandre. Tillit er noe du må jobbe for å oppnå. Positivt å være nysgjerrig og interessert i den du er i samtale med, deres bakgrunn og deres opprinnelsesland.  Spør gjerne – kollegaen din om: hvordan de har det i hjemmet sitt om familie og hva de har gjort før de kom på denne arbeidsplassen om opprinnelseslandet om familien i opprinnelseslandet om trivsel i Norge og på jobben om barnas skolegang om vinteren, klær og utstyr om mat, matvarer og matlaging ...osv (altså hverdagen) (Kilde: Den gode samtalen, veiledningshefte (elektronisk), utarbeidet av IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet).

Flerkulturelle utfordringer Ting som vil virke inn på samtaler og arbeidspraksis fordi vi mennesker er forskjellige: Livssyn, religion Trekk ved samfunnet (demokrati eller autoritære regimer, krig/uro eller fred) Familiestrukturer, alder og autoritet Roller og kjønnsroller, barneoppdragelse Likestilling Individbaserte vs. kollektive samfunn Psykisk og somatisk sykdom, helbredelse, død, sorg Følelser, sinne, aggresjon Tradisjoner, feiringer, høytider, mat, drikke, musikk, dans osv. Språk – Kroppsspråk Forholdet til tid er forskjellig Selv om vi er forskjelliger – er det viktig å huske følgende: Mange ganger er vi mer like enn forskjellige!

Din kulturelle bagasje? Du har også: Bestemte oppfatninger Meninger om rett og galt Forenklede ”bilder i hodet” av innvandrere Fordommer Respekt  (hva vi respekterer høyt) Religion – myter – overtro Språk - kroppsspråk Høflighet – å tape ansikt – ydmykelse Forholdet til tid Holdninger og atferd Hva vi ser som viktig og verdifullt

Viktig tilretteleggelse på jobb Opplæring: Fadderordning – at en eller helst to personer går inn i rollen som veiledere og nær kollega for innvandreren Arbeidstrening – ikke bare forklar rutiner. Vis arbeidsrutinene og forklar hvordan og hvorfor de utøves slik. Demonstrer riktig arbeidsutførelse. Lære å bli selvgående: Lag en timeplan som begynner i det små med hvilke operasjoner som gjøres samtidig. Forklar hvordan det jobbes. Utvid gradvis. Lære opp nye arbeidstakere til å spørre og til gradvis å se hva som skal gjøres over tid – bli selvgående! Lære hvem de skal henvende seg til – og hvem det er som bestemmer (lederstrukturen på arbeidsplassen).

Forankring – er viktig Når innvandrere tas inn på arbeidsplassen må ledelsen og de ansatte jobbe for felles mål Innsatsen må forankres horisontalt og vertikalt på arbeidsplassen Alle må ha samme informasjon og gå for felles mål Lære å samarbeide – i bredde Ansatte må få anledning til å delta og forme arbeidet – ANSVARSKOMPETANSE ER VIKTIG! Kommunikasjon og planmessig innsats To-veis kommunikasjon er viktig + engasjement

Samarbeid ledelse og tillitsvalgte Utvikle godt samarbeid om integrering der ledelse får med tillitsvalgte Der fagforeningen er sterk – viktig at ledelsen har integrering på agendaen i partssamarbeidet med fagforening/klubb Alle forbundene i LO, hele NHO, KS m fl har en klar politikk på at innvandrere skal få innpass i norsk arbeidsliv. Lokale parter kan bruke de sentrale partene som rådgiverere Viktig at tillitsvalgte og ansatte tar ansvar og utvikler engasjement i integreringsarbeidet!

Grenseoppgang mellom: LIKHETSKRAV & FORSKJELLIGHET Avklare hva som må være felles krav til atferd, arbeidsutførelse, væremåte og ytre rammer på arbeidsplass (hva som må telle likt for alle uansett etnisk bakgrunn/tilhørighet Regler/forskrifter/formelle kravspesifikasjoner med mer HMS (helse-, miljø- og sikkerhetskrav i arbeidsoperasjoner og på arbeidsplass) Arbeidsutførelse, ansvar, etikk, felles verdier i bedriftskulturen Praksis for åpenhet, kommunikasjon og ansvarskompetanse Avklare hva en kan være forskjellig på og hvordan – hva aksepteres F eks tilpasninger med ferie (mulig å opparbeide lengre ferie) Akseptere tilpasninger mht til religionsutøvelse og høytidsdager (fri) Tilpasninger i mattilbud/tilstelninger med mer Bruk tid på å avklare! Tenkt løsninger og tilpasninger! Involvert både ansatte og ledere i avklaringene! NB! Religion viser seg sjelden å være et problem!

Hvor kan jeg få mer råd/tips om integrering og flerkulturell kompetanse? IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har ansvar for bosetting, kvalifisering og integrering av flyktninger i Norge. De har blant annet utarbeidet håndboken: ”VI og DE” – en håndbok om kommunikasjon på tvers av kulturer (mars 2007). NHO har stått bak flere utviklingsprosjekter om innvandrere og inkludering i arbeidslivet. De har i heftet: "Innvandring - integrering og sysselsetting”, belyst muligheter og utfordringer knyttet til integrering. Mangfoldsløftet – et samarbeid mellom NAV og IMDI om å øke rekrutteringen av ikke-vestlige innvandrere til arbeidslivet. Her er det etablert konkrete samarbeidsprosjekter rundt om i landet hvor lokale bedrifter, kommuner og NAV samarbeider, bl a Oslo, Fredrikstad og Grenland – kommunene.