Tips og idéer Forfatterne Siri Ødegård og Inger Hobæk og illustratøren Lisbeth Bergan underviser alle i mediefag på Porsgrunn videregående skole. De har laget denne presentasjonen til seminaret GAN Aschehoug arrangerte i Aschehoug-huset torsdag 30. oktober. Rettighetsbelagte bilder er tatt ut. Boka omtales videre som MK-boka.

Innhold 1 PENSUM – hva er egentlig det? 2 MK-BOKA – grunntanker og struktur 3 OPPLEVELSE – som pedagogisk metode 4 MK VG2: mål + «pensum» + MK-boka i praksis 5 MK VG3: mål + «pensum» + MK-boka i praksis 6 Mik-faget: MK-boka, læreplanene og «pensum»

1 PENSUM

PENSUM pensum -et, pensa det lærestoff som skal gjennomgås i en viss periode el. som man skal beherske ved eksamen ordnett.no pensum av latin pendere (veie, avveie) er i norsk språkbruk benevnelse på de tilmålte stykker lærestoff i form av kapitler eller bøker som skal være lest eller gjennomgått som bakgrunn for å gå opp til en prøve, tentamen eller eksamen, alternativt gått gjennom i løpet av en gitt periode. Wikipedia.no

LÆREPLANENES … PENSUM … formål og kompetansemål er styrende for elevenes læring PENSUM … er det stoffet fra MK-boka som den enkelte lærer finner relevant for hvert av målene

2 GRUNNTANKER OG STRUKTUR

Grunntanker … Helhetsforståelse i en sammensatt medievirkelighet Mennesker, medier/uttrykk og samfunn Utvida tekst- og mediebegrep Fagtermer og teori knyttes til en humanistisk og samfunnsvitenskapelig tradisjon Historisk perspektiv Utvikling, sammenhenger og dannelse Analyserende Etablere kritisk og reflektert bevissthet

BOKstruktur Menneskene: enkeltindivider og fellesskapet Medier og uttrykksformer Samfunnet

KAPITTELstruktur Teori og nye begreper Medieopplevelse(r) Analyse knytta til begreper/teori Historisk opplevelse + analyse Trender – vesentlige trekk i dagens mediesamfunn Oppsummering – hovedpoengene som utdypes i teksten Oppgaver

3 OPPLEVELSER

OPPLEVELSE SOM PEDAGOGISK METODE Utvide elevenes kunnskap med forankring i seg selv og det kjente Observere og reflektere med begreper som verktøy Praksisnær teori og øvelser Tverrfaglighet mediekommunikasjon+design+uttrykk+produksjon

PSYCHO LYD/MUSIKK Legg merke til hvordan lyden bygger spenningen i filmen Spesielt i dusjscenen (filmklipp kan hentes fra YouTube.com)

PSYCHO Legendarisk dusjscene som er kopiert mange ganger Hitchcock brukte over 70 forskjellige kameravinkler klippet hurtig sammen for å få fram brutaliteten i denne scenen Legg merke til at vi aldri egentlig ser knivstikkingen. Forventningene om hva som skal skje, sammen med lydbildet, skaper bildet inni hodet vårt Scenen er 45 min. Lang. Man brukte 7 dager på å skyte den og over 70 vinkler for å få fram galskapen og det skremmende Hitchcock ville egentlig bare ha reallyd på denne scenen, ikke musikk

Intertekstualitet - sitater (kap. 7 s. 213-219) Postmodernitet «My wife is a Psychopat» (musikkvideo, elevarbeid)

OM LÆRING Thomas Ziehe sosiolog og pedagog For å spille på noe elevene kjenner og kan henge den nye lærdommen på

Forbruk av underholdning: Må forstås på en annen måte enn før, det er viktig for læring og utvikling. Medieopplevelser av ulike slag utvikler både sympati, empati og fører til større fantasifullhet hos mottakeren. Begrunner opplevelser som metode Thomas Ziehe

Svensk studie støtter dette: Filmopplevelse bidrar til at ungdom også diskuterer spørsmål som angår samfunn og politikk. Populærkultur er med på å vekke unge mennesker nysgjerrighet på annen type kunnskap

OPPLEVELSE - undervisningsopplegg: Innledning: Tema og teoretiske mål Opplevelsen Teori – knytta til opplevelsen og valgte tema/læreplanmål Øvelser/analyse/diskusjonsoppgaver Teori Medieproduksjon (eventuelt) Etterlesning Refleksjon/presentasjon

4 MK VG2

Våre HOVEDMÅL VG2: Sammenheng mellom produkt og teori Repetere og utvide begrepsapparatet Jobbe med forståelsen av sammenhenger Lesetrening! Skrivetrening! Teoriforelesninger knytta til et utvalg stoff i boka Diskusjon og enkle oppgaver Korte øvelser/større produksjoner (tverrfaglig) Stikkord: KUNNSKAP OG ANALYSE

PENSUMSTOFF I BOKA VG2 I vårt opplegg har vi plukket ut: Første del av de fleste kapitler i boka Kapittel 3, 8, 12 i sin helhet på VG3 Bare enkeltdeler av kapittel 7, 10 og 13 + OPPSUMMERINGER og + OPPGAVER tilsvarende pensumstoffet Plukk etter behov og bruk boka som en mulighet - ikke en tvangstrøye!

KAP. 4 IDENTITET OG GRUPPETILHØRIGHET Eksempel på medieopplevelser og punktvise Powerpointer til kapittel 4

Mange fikk en identitet som HIPPIE Musikalen HAIR ble et SPEIL for unge mennesker på slutten av 1960-tallet Mange fikk en identitet som HIPPIE «Make love - not war» Tegn i Tid, side 319 - 337

… mot kapitalismen som ikke tok vare på de myke verdiene … ble skrevet og framført i 1968 som en protest mot USAs krigføring i Vietnam … Filmatiseringen av Milos Forman i 1979 … mot kapitalismen som ikke tok vare på de myke verdiene … på solidariteten og fellesskapet

OPPGAVE; I filmen møter vi 3 svært ulike mennesketyper HVILKE ER DET? BESKRIV DE VERDIENE OG TANKENE DE REPRESENTERER HVA SLAGS SYMBOLER BRUKER DE FOR Å VISE SIN IDENTITET? HVA ER FORSKJELLEN MELLOM EN GRUNNLEGGENDE IDENTITET OG DE DET ER MULIG Å FORANDRE?

IDENTITET … skapes i forhold til andre mennesker. Det er når vi SPEILER oss i andre at vi bygger et utfyllende bilde av oss selv. Mediene er viktige kilder for speiling MK-boka kapittel 4, side 105

Matti Du finner Matti på side 110 I MK-boka SYMBOLSKE MARKØRER konkrete ting som vi viser fram eller forteller om sider av vår identitet Hvem er Matti?

MEDIENES ROLLER: SPEILING i mediene bidrar til å bygge identitet Se likheter og forskjeller mellom oss selv og andre som vi møter i mediene Gjenkjennelse - bekrefter at vi er «normale» - at det finnes andre «som oss» oppleve at egne tanker/handlinger er ganske «smarte» - eller «dumme”! oppdage noe vi ikke har tenkt på før se nye muligheter og få forbilder å strekke oss mot se ting som vi ikke synes om hos dem som gjør eller sier det samme som oss

SPEILING eller IDENTIFIKASJON; … medienes roller forts. SPEILING eller IDENTIFIKASJON; Via medieopplevelser kan vi bekrefte vår identitet, forme eller endre den Mediene gir oss mulighet til å se vårt eget liv i forhold til andre/ukjente «liv» - se oss selv i et større perspektiv IDENTITETSSYMBOLER Mediebruken vår kan fortelle andre «hvem vi er» Medietyper, kanaler/sjangere, konkrete medieprodukter blir markører som peker på sider av vår identitet

Gruppetilhørighet ulike typer fellesskap; «født inn i» - alder, kjønn, fødested … Storsamfunnet - (hovedkultur) - som borger - nasjonalt fellesskap hvor alle har plikter og rettigheter Subkultur - (delkultur) - interessefellesskap med egne særtrekk og likheter

Big Brother som eksempel Sjekk YouTube.com

Medienes rolle, mellom oss og storsamfunnet: - formidler kunnskap, holdninger og verdier (fellesskapets) - Informerer og forklarer nyheter - gir oss mulighet til å delta i debatt om viktige avgjørelser Politikk /viktige beslutninger/ valg osv. foregår i en mediert virkelighet; - flyttet fra torg, møtelokaler og Stortingets talestol til mediene

«… Jo mere vi er sammen, jo gladere blir vi …» Medienes rolle forts. «… Jo mere vi er sammen, jo gladere blir vi …» mediene binder oss sammen og gir felles opplevelser gir oss følelsen av å være en del av et stort fellesskap

Ungdom - én type fellesskap - en delkultur ungdommers mediebruk binder sammen nye medier på 1950/60-tallet «skapte» ungdomsbegrepet frigjøring fra fastlagt mønster musikk, filmer, ukeblader - ga nye forbilder

Minoriteter - språk, mat, normer, politikk, tradisjoner er forskjellig erfaringer og egen kultur er grunnlaget medienes rolle: vise hvordan det nye samfunnet fungerer formidle koder og normer speiling og identifikasjon knytta til gjenkjennelse for den som tilhører minoritetsgrupper Hva da når mediene ikke formidler minoriteters liv, hverdag og erfaringer??? Les om Rami på side 115

Mobilitet Minoriteter Befolkningen i storsamfunnet forandrer seg … vi flytter og bytter «tilhørighet» fra Porsgrunn til Oslo … fra Kosovo til Norge … fra storfamlie til nye vennegrupper Minoriteter Befolkningen i storsamfunnet forandrer seg Språk, mat, normer, politikk, tradisjoner er forskjellig … TILPASSING?

medienes rolle: vise hvordan det nye samfunnet fungerer formidle koder og normer speiling og gjenkjennelse for minoriteter Formidle kunnskap om hele verden til hele befolkningen i storsamfunnet Hva da når mediene ikke formidler minoriteters liv, hverdag og erfaringer???

GLOBALISERING … hva er det?

… hele verden en helhet MEDIENES ROLLE; Uansett hvor vi bor og lever kan vi få kunnskap om andres hverdag Vi kan ”delta” i store hendelser samtidig - gode opplevelser og katastrofer

INTIMT ...OG GLOBALT på private kjendisdetaljer Mediene tilbyr oss en større «bekjentskapskrets» Eksempel Big Brother Side 19 i MK-boka INTIMT på private kjendisdetaljer ...OG GLOBALT på folk og sjebner fra hele kloden

IDENTITET OG KJØNN H&M-reklame side 120 i MK-boka Hvordan opplever dere denne typen kvinnebilder?

Kunsten stiller spørsmål ved kjønnsidentitet … OG HVA MED DISSE? Kunsten stiller spørsmål ved kjønnsidentitet (side 124, til venstre: Transit III av Mari Røysamb, til høyre Male mannequin, 1990, av Charles Ray, www.postmedia.net/999/ray.htm)

Mediene bidrar til å skape kjønnsidentitet: Reklame, ukepresse, TV-serie/film spiller ofte på tradisjonelle kjønnsroller … Programledere på TV; «The Beauty and the Beast» … fortsatt??? Moderne TV-serier/filmer; gir et mer sammensatt bilde. Moderne kunst/litteratur/film/teater osv: bryter med tradisjonelle kjønnsroller. Postmoderne medieuttrykk leker med kjønnsidentiteter.

MÅLGRUPPER … hva skal vi tenke om det nå? (bildeeksmpler side 120, 123 og 124)

MÅLGRUPPER; Fra reklamens tenkning om «kundegrupper» Andre medieprodukter har overtatt reklamens metode; søker gjenkjennelse hos et kjøpesterkt publikum … … for å tilfredsstille annonsører … øke seertall i beinhard konkurranse HVA MED DET SOM ER VIKTIG FOR ALLE BORGERNE?

HUSK Å TENKE HVA SLAGS HENSIKT DU HAR MED BUDSKAPET! (fra kapittel 1) 1. MEDIEPRODUKT SOM SKAL OPPLYSE/ UTDANNE "SAMFUNNSBORGEREN" (journalistikk, kunnskap, dannelse bl.a.) 2. MEDIEPRODUKTER SOM SKAL TJENE PENGER/«SELGE NOE»; reklame, underholdning, nisjemedier bl.a.

TV-SERIER OG KJØNNSROLLER: Kjenner du deg igjen i den presentasjonen som blir gitt av det kjønnet du tilhører? OPPGAVE 4 SIDE 129

FRIENDS, Big Brother osv … (som medieopplevelse) MK-BOKA KAPITTEL 4 S.122 - 126

5 MK VG3

HOVEDMÅL VG3: Refleksjon knytta til medietekster (egne og andres) basert på teori og trender fra boka Profesjonell produksjon og bevissthet rundt egne valg Utvide egen kunnskap og forståelse av sammenhenger Stikkord: REFLEKSJON OG DRØFTING!

VG3 Digital historiefortelling Praktisk oppgave – stoff fra kapitlene 3, 7, 8 og 9

Kapittel 9 Journalistikk produktet prosessen etikken samfunnet

Pressens samfunnsoppdrag; være kritisk til alt som skjer i samfunnet ha kontroll med både privat og offentlig maktutøvelse forsvare de svakeste i samfunnet være tilstede der vi andre ikke kommer til sette dagsorden (St.t.meld 57, Vær varsom-plakaten)

Mediene - slik de fungerer; krav til inntjening - ikke kvalitet flermedialitet mer enn mangfold personorientering fremfor samfunn enkle løsninger refererende biligere enn graving profesjonelle kilder mer underholdning enn seriøs informasjon

Oppsummering av kap 9. pressens rolle i samfunnet - kritisk krav til lønnsomhet - bedrifter hva skiller journalistikk og annen informasjon - en definisjon + journalistisk metode - forholdet til kildene pressens rolle som formidler av kunnskap; samfunnsforhold og personfokus nyhetskriterier - jakter i flokk kildebruk og kildekritikk journalistikk; oppdragsfinansiert/gravende troverdighet - etter etiske standarder PFU - selvjustis klageinstans Hovedpunktene i Vær Varsom-plakaten

FRI PRESSE, ytringsfrihet, FRIE VALG, meningsfrihet, Å delta, å ytre seg i det offentlige rom knyttet til fellesskap og samfunn = demokratiets kjennetegn

Journalistikk? Argentina på vei mot ny krise Denne vinen er fri for bakrus 21.10.08

EN DEFINISJON; - forsøke å gi et sant bilde av virkeligheten være kritisk i valg av kilder (frie) kryssjekke og bruke flere kilder nøytral og saklig (objektiv) være i tråd med god presseskikk (Sigurd Allern, prof.i journalistikk UiO)

Journalistisk metode; fra idé til ferdig produkt søke – vurdere – velge – formidle Journalistikk = bearbeiding Journalister gjør valg: vinkling – sjanger – presentasjon må ha kunnskap om innhold! Reinton: den journalistiske formel

Refererende eller undersøkende? Hvordan finne stoff? Hvem fôrer pressen? gir ulike vinkler gir makt til noen kan hindre innsyn Å grave frem eget stoff derimot …

Journalistens rolle; nøytralitet og saklighet troverdighet habilitet

Krav til journalistisk arbeid Ifølge internasjonale presseregler: sannferdig beretning om dagens hendelser være forum for utveksling av kommentarer og kritikk formidle representativt bilde av alle grupperinger i samfunnet presentere og forklare samfunnets mål skaffe full tilgang til aktuell informasjon

Oppsummert skal journalistikken: Kritisk overvåke makten, talerør for de svake, skaffe informasjon gi bred kunnskap, være debattforum, underholdning bygget på fri bruk av kilder

Virkeligheten er den virkelig? Sant bilde av virkeligheten, eller en medieskapt virkelighet? «Wag the dog» (medieopplevelse)

Forholdet til kildene? et bytteforhold en dans «… det må to til for å danse tango, enten må kilden eller journalisten føre. Oftest er det kildene som tar føringen.» (Medieforsker Herbert Gans 1980)

Forholdet til kildene? frie kilder = journalistikk betalte kilder = reklame, PR, markedskommunikasjon

etikk, presseskikk, selvjustis, PFU, Vær Varsom-plakaten

Vær Varsom-plakaten: Pressens samfunnsrolle Integritet og ansvar Ansvar og forhold til kildene Publiseringsreglene

PFU Pressens Faglige utvalg Saker meldes inn etter brudd på Vær Varsom-plakaten Redaktørplakaten Tekstreklameplakaten

Og når journalistikken ikke lenger bygger på bruk av frie kilder, snakker vi ikke lenger om journalistikk, men reklame, PR, markedskommunikasjon eller andre former for påvirkning, med den hensikt å selge; - en vare, en holdning eller mening. Vi kan snakke om åpne eller skjulte hensikter, lobbyvirksomhet eller kommunikasjons- strategier og da er vi langt over i neste kapittel … Bilde: Twin Wheels, 3D-illustrasjon: Kommunikasjonshuset Renommé

REFLEKSJONSNOTAT; 1. «Form» (estetiske valg) innhold eller mening «… svart og kantete FORDI det skal formidle noe ubehagelig» «… har valgt denne sjangeren FORDI den gir en personlig nærhet til akkurat dette budskapet” «… teksten i anslaget bruker ordet bestemor FORDI jeg vil skape en stemning av gamledager …» 2. Etiske valg budskapets hensikt «… jeg har latt bestemor fortelle en hemmelighet FORDI jeg mener at det kan være en trøst … en gjenkjennelse for andre … til tross for … at personvernet …» 3. Denne medieteksten samfunnskonteksten «… denne medieformen tillater at en enkel liten hverdagshistorie blir fortalt og kan formidles til mange. Den kan likne en moderne ”ukebladhistorie” eller en muntlig historie slik disse ble fortalt før TVen kom. På denne enkle måten kan flere stemmer slippe til … Det kan ha betydning for demokratiet FORDI …» «… denne formen er også typisk for vår tid FORDI vi ser tendenser til et økende behov for det ”ekte” og personlige …» (KAPITTEL 6)

«Randi og Ronny er tyver!» … sier Wenche 6 år HUN TOLKER KODENE: … farger; «de har svarte klær» … språket; «de sier stygge ord» … og bevegelsene; «de lister seg» Men hun forklarer også at det er derfor hun vet at dette til sammen betyr TYV Det er dette som er REFLEKSJON (EKSEMPEL PÅ REFLEKSJON I KAPITTEL 3)

«Estetisk refleksjon» FORM/VIRKEMIDLER «Estetisk refleksjon» Vi må stille spørsmål om hva som gjorde at jeg begynte å tenke på det ene eller det andre eller reflektere over MENINGEN ELLER OPPLEVELSEN I EGNE ELLER ANDRES MEDIEPRODUKTER Hva har du eller en annen avsender gjort for å få meg til å føle eller tenke akkurat sånn som jeg gjorde? Vi tar et skritt tilbake for å se oss selv og medieopplevelsen litt utenfra, så å si. Helt ubevisst vet de aller fleste av oss en del om det som skjer når vi opplever spenning i en actionfilm; rekker helten fram før skurken? Kan vi helt sikkert stole på ham vi tror er helt? Men dette er ikke nok for å få tak på alle de mindre enkeltdelene i en medietekst som berører oss. KAPITTEL 7; SIDE 189

Fra filmen Veiviseren; De onde mot de gode «De onde»; tsjudene har mørke farger, kantete, spisst og hardt formuttrykk «De gode»; Aigin har lyse, vennlige farger i myke og avrundede former (organisk) Bilde side 193 i MK-boka

Etisk refleksjon: - Lover og regler? - Skikk og bruk (normer)? - Avsenders (og eiers) etiske vurderinger? - Mulige konsekvenser for mottakere eller deltakere? konsekvenser for samfunnet … (KAPITTEL 12)

- Hvem er avsenderer og mottakere, hvilke medier/eiere? Refleksjon knytta til det konkrete medieproduktet og samfunnskonteksten; - Hvem er avsenderer og mottakere, hvilke medier/eiere? Hva er hensikten? Hvilke rolle spiller denne typen medietekster i det samfunnet den er en del av? Ytringsfrihet og demokrati osv. Finnes det en sammenheng mellom denne mediesjangeren og særtrekk ved samfunnet? Hva med uttrykkshistorien? (KAPITTEL 11)

6 MIK

MIK Medie- og informasjonskunnskap 1 og 2

MK VG2, MK VG3 og MIK journalistikk, informasjon markedskommunikasjon - lignende punkter i læreplanene journalistikk, informasjon markedskommunikasjon etikk og selvjustis kildekritikk medienes rolle ytringsfrihet, demokrati

Medie- og informasjons kunnskap 1 og 2 - MIK Kompetansemål 5 (MIK 1) Forklare kva som ligg i omgrepet pressa sin sjølvjustis, og diskutere konsekvensar av brot på presseetiske normer. Kompetansemål 8 ( MIK 2) Gjere greie for sentrale lover og føresegner som gjeld opphavsrett, personvern og ytringsfridom

pressa sin sjølvjustis … MK-boka kap 9, side 312-320 presseskikk og presseetikk vær varsom-plakaten pressens selvdømming opphavsrett, personvern og ytringsfridom … MK-boka hele kap 11, kap 12

Nord-sør problematikken i det internasjonale mediebildet; Hvor finnes det i MK-boka? Hele kap 11 - tabell side 391 - medieideologiene Kap 4 - medienes rolle side 113-121 Kap 13 - internasjonalisering - globalisering side 116, 396, 446