Oppsummering til gruppearbeid – ressurslærerfunksjon og SKU ANDRE RESSURSLÆRERSAMLING OSLO 4-5 FEBRUAR 2014 Fysst ein kort oppsummering av viktigste tankeredskap… te gode faglige handlingar og te god prosess.

På første samling la vi vekt på å fore dere med seks leseaspekt eller seks kjennetegn på en god leser, og dermes også seks kjennetegn på god leseundervisning. Bildet er den metaforen eller visuelle knaggen me hengte dette opp på for dokker. Mange mellomarbeid tar fatt i leseaspektene og bruker dem aktivt inn mot påtenkte aksjoner eller undervisningsopplegg. Det er bra.

Hvordan skape sammenheng i undervisningspraksis – tenke alignment? Innbakt i valgene her ligger de ulike prinsipper for god lesing og forståelsene av lesing som grunnleggende ferdigheter Gjennom baklengs planlegging Framlengs gjennomføring av aksjoner og undervisningsopplegg med god kommunikasjon, som synliggjør sammenhengen mellom hva - hvordan – hvorfor… Innramming og anslag Varierte, praktiske, utfordrende og relevante arbeidsmåter og leseaktiviteter Rike og relevante vurderingssituasjoner Konkrete mål brutt ned til tema Varierte, praktiske, utfordrende og relevante teksttyper Kompetansemål I går la me vekt fysst og fremst på visa dokker at det e nødvendigt å kunne planlegge baklengs for å sikre rike og gode aksjoner og undervisningsopplegg som gir bedre grunnlag for elevens læringsutbytte og sikring av kompetanseutvikling.

God leseundervisning utvikler elevenes evne til å være aktive i hele leseprosessen Før lesing Orientere seg i teksten, studere paratekstene (overskrifter, innholdslister, margtekster, tekstbokser, bilder…). Uttrykke formål med lesingen. Aktivere førforståelse og forventninger til teksten (samtale, tankekart og andre typer førlesingsskjema …). Identifisere nye ord og begreper. Vurdere kilden kritisk. Under lesing Lese aktivt, gjør antakelser og justerer på bakgrunn av ny informasjon. Arbeide med ord og begreper (f.eks tokolonnenotat, begrepskart, venndiagram …). Streke under, notere og systematisere informasjon (f.eks tankekart, tegning, oppsummeringer, rammenotat …). Stille spørsmål til teksten. Sjekke egen forståelse. Etter lesing Kontrollere læringsutbyttet og synliggjøre kunnskapen for seg selv og andre (oppsummere hva teksten/illustrasjonen handler om, skrive sammendrag, stille spørsmål og svare på andres, trekke sammenligninger med egne erfaringer, med andre tekster og med det en vet og kan fra før, lage presentasjoner, dramatisere, omforme tekst til annen sjanger … ). Vurdere tekstens form og innhold. FØR: skape engasjement og interesse for teksten hos elevene, aktivere førforståelse --) jo mer vi vet om det vi skal lese, jo flere måter kan vi trekke forbindelser til noe annet vi vet. UNDER: være aktive og reflektere og tenker over det de leser --) OG DET DE IKKE FORSTÅR ETTER: kontrollere og utvide læringsutbyttet.

Planlegge og igangsette aksjon Stiller spørsmål Planlegge og igangsette aksjon Dokumentasjon Ny kunnskap Ny planlegging Ny praksis Hvordan arbeide systematisk for å utvikle gode lesepraksiser på vår skole gjennom deltagelse i ungd.trinnsatstinga? Aksjonslæringsirkelen er et annet tankeredskap som vi har forholdt oss til i prosessen vår, for å kunne anskueliggjøre den skolebaserte kompetanseutviklingen. Tre-fire mellomarbeid indikerer at noen skoler med utbytte bruker lesson studies og ofte også partnerskap, lærere jobber sammen to og to. Det er like bra. Aksjonslæringssirkelen er uansett et godt tankeredskap for en konkret og systematisk plan for skoleutvikling.

Hvordan forme ressurslærerrolle til å skape delekultur og aksjonsorientert SKU? Mellomarbeidene anskueliggjør et klart behov for en mer systematisk planprosess, for eksempel ved en mer innarbeida aksjonslæringssirkel… Janne Smørdal Bleke & Ingjerd Stenseth – om stasjonsundervisning med fokus på lesing i alle fag Men i stedet for at me står her og messe ennå merr, og siden me e på vei te gruppearbeid, så tenkte me å be to av dokker kort bare sei någe om kosse dokker har tenkt planprosessen videre og kossen delekultur ska skabas underveis… Spørre Gina Kveen også, om hun er der – om plan for hvordan forplikte og sikre at alle lærere sørger for god leseopplæring i sitt fag? Spørre de to herrer… Så Janne Smørdal Bleke & Ingjerd Stenseth, fra

Planlegge og igangsette aksjon Stiller spørsmål Planlegge og igangsette aksjon Dokumentasjon Ny kunnskap Ny planlegging Ny praksis Hvordan arbeide systematisk for å motivere lærerne ved skolen og ledelsen til å jobbe med lesing som GRF i alle fag? Aksjonslæringsirkelen er et godt tankeredskap ikke bare for å styre den lesefaglige utviklingen ved skolen, men like gjerne for å kunne anskueliggjøre en prosess som handler om motivere lærerkolleger til å jobbe med lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag gjennom skolebasert kompetanseutvikling.

Dagens gruppearbeid Vi har delt inn i 7 grupper fra innleverte mellomarbeid – tematisk etter hovedfokus Vi tenker at hver person bruker 3-5 min til presentasjon av eget mellomarbeid og lesefaglige og/eller skolemessige hovedutfordringer – deretter gir de andre deltakerne 3-5 min med respons (didaktisk møte / veiledning, veiledning av hverandre, veiledning til delekultur, vurdering gjennom samtale, egenvurdering) Deretter møtes vi i plenum til kort oppsummering og oppfølging av neste gang 23-24 april Vi lager fem grupper med 6-7 personer i grupper som få utlevert et eget spørsmålsark som grunnlag for å produsere tilløp til eget mellomarbeid – deretter lignende prosess i disse gruppene

Tredje ressurslærersamling Ferdigstilling av mellomarbeid til 1 april. Vi bruker deres arbeider som utgangspunkt for innholdet i siste samling, med ”lærende nettverk” som tema Vi legger opp siste samling også med utgangspunkt i deres tilbakemeldinger til oss sist Ferdigstille tenkt refleksjon eller tenkt utprøving om dere ikke ennå er i gang med egne aksjoner For dere som er i gang på skolene. Ta mellomarbeidet videre til et nivå der det evalueres / reflekteres over på en slik måte at vi får innblikk i prosessen, virkningen og skolens egen vurdering av aksjonene MELLOMARBEIDENE SKAL VÆRE FERDIGSTILT PÅ EN SLIK MÅTE AT DE KAN DELES MELLOM ALLE RESSURSLÆRERNE

Huske! Å være forståelsesdesignere – ikke bare aktivitetsdesignere Lærere bør være forståelsesdesignere, sa Grant Wiggins og Jay McTighe i boka ”Understanding by design”, ikke rene aktivitetsdesignere. Deres hovedforslag er det vi kanskje har lagt mest vekt på her i dag, at planlegging med fordel kan foregå baklengs – Backwards by design. Henning Fjørtoft har i si fine bok ”Effektiv planlegging og vurdering” et eget kapittel hvor han tar opp tråden fra Wiggins og McTighe, for eksempel med begrepet baklengs planlegging, så me har lagt vekt på her. Dette er anbefalt litteratur, i sær den norske.

Baklengs planlegging – forlengs aksjoner Konkretisere / tolke kompetansemål Spørre seg selv: Hvordan gjenkjenner jeg at elevene kan det jeg ønsker å lære dem? Ingen idé: Lag vurderingskriterier. Du vet: Lag leseaktiviteter (her må fornuftige verktøy, ressurser og teksttyper på plass, som passer til elevenes forutsetninger og til foreliggende situasjon og rammer). Lag milepæler / delmål – veiledning & underveisvurderinger. Start undervisning.

Skolebasert kompetanseunderlag Lage idébank på et overordnet regionalt / nasjonalt nivå (UDIR – Lesesenteret…) Lage egen lokal nettside som samler de nettressursene dere vil bruke – akkurat dem dere vil at lærerne deres skal ha tilgang til og forholde seg til (lage egne ingresser) Lage gode fagspesifikke tekstbibliotek + bedre faglitterære skolebibliotek (analoge) Lage et interaktivt forum for ressurslærere som ivaretar utveksling og informasjon og feilsøking mellom skoler og landsdeler Vi var innom dette i går, under oppsummeringen. Her skal vi kort ta for oss siste punkt, med noen forslag.

Forum – fagblogg – wiki - FB… Åpent debattforum Facebookgruppe It’s learning – bruker vi allerede… Læringsmiljøsenteret har ein fagblogg så ser bra du, og et e et verktøy så me nok kan integrera på våre sider, men behovet for redaksjon e for stort… Forside Læringsmiljøsenterets fagblogg

Åpent debattforum til internt bruk ved UiS UiS har åpne interne debattsider, så e ein teknologi me fort kan integrera på våre sider og, men og et visst administrasjonskrav… Åpent debattforum til internt bruk ved UiS

Egen FB-gruppe til kåring av årets litt.kritiker i Norge Facebookgruppe En Facebookgruppe er antagelig uovertruffen i forhold til value for money – hvor alle kan få veldig mye ut av lett innsats som er tilpasset en travel skolehverdag… … men vet at ikke alle er på FB og at noen er på ”cold turkey” FB-gruppe e utvilsomt raskast og best. Poenget er utveksling av info og læring, som samlæring, med kjapp feedback, et interaktivt forum både til akutt hjelp og langsiktig tenking og planlegging. Men det kreve jo at dokker e på FB, men lide administrasjon og felles drift gjennom deltagelse. Me kunne laga et for oss alle, eller dokker lage dokkers egne regionale eller tematiske grupper med di så trenge det. Funke jo bra det og. På skolen e det jo face-to-face-interaksjon fysst og fremst, så e ennå bedre enn Facebook. Egen FB-gruppe til kåring av årets litt.kritiker i Norge

Baklengs til begynnelsen - retorikken KAIROS – rett tid og sted for å tale (situasjonsforståelse) Kairos forteller oss at retorikken først og fremst er en sosio-kulturell forståelsesform (= SKU) Retorikken opererer med tre talesituasjoner / vurderingssituasjoner: 1. Domstale (om fortid) – 2. rådstale (om fremtid) – 3. rostale (her og nå) 1. Summativ vurdering – 2. formativ vurdering – 3. motiverende vurdering 1. Måler kompetanse – 2. fremmer kompetanseutvikling – 3. fremmer indre utviklingsvilje (motivasjon) RELEVANT SPØRSMÅL: Hva slags oppfatning har egentlig elevene av lærernes (min) roskompetanse? Lyst te slutt å ta dokker med tebage te retorikken, te begynnelsen, for å sei någe om kossen vurdering har vært forstått historisk. 1. Skolen og det skolebyråkratiske begrepsfeltet florerer av begreper og referanser med sine mange og tunge trender som blir tatt altfor alvorlig. Det er derfor fristende her mot slutten å gå tilbake til retorikken, både politikkens og vitenskapens far, kan vi si. På sett og vis verdens første fag. Hovedfaget i muntlighetens skole, fra den tid skole (gr. schola) = fritid. Vi kjenner i skolen etter hvert de viktigste appellformene – ethos, logos og pathos. Retorikken er forbilledlig enkel når det kommer til betydningen av vurdering og hvordan den skal tenkes inndelt. 2. Kairos er kanskje retorikkens viktigste begrep. Selve talesituasjonen – nødvendig at den er optimal for at virkning skal oppnås og finne sted. Georg Johannesen – Norges første professor i retorikk sa følgende i sitt innlegg etter et besøk på filosofisk institutt på UiO, hvor han hadde overhørt vidløftige og utflytende samtaler: Her må dere innføre tid og rom. 7. Georg Johannesen, som de fleste store retorikere, var meget skeptisk til rostalen. Han spurte gjerne: Hvem har roskompetanse? I hans øyne var roskompetanse vanskelig å anerkjenne, og han anerkjente sjelden de som roste ham. Vi må spørre oss selv: Hva slags oppfatning har egentlig elevene av lærernes (min) roskompetanse? - - antagelig vurderer de vår roskompetanse som temmelig lav. Domstalen kunne være viktig og nødvendig i retorikkens øyne, men den fremoverretta rådstalen har utvilsomt alltid vært den viktigste i retorikken, som i vår politiske virkelighet, som i vår moderne offentlighet, som den bør være i skolen overfor elevene.

Te slutt har eg har lyst te å gje dokker et tilbud om motto te arbeidet dokkers som ressurslærere. Det e et motto så eg sjøl bruge på det mesta av det eg holde på med. Det e på mange mådar det ultimata pedagogiska idealet, i mine auer, ikkje minst någe så adle elevane burde få lov te å lera. Så kanskje kunne redda di te ein sunne læringsforståelse. Lykke te videre!