Hva trenger din skole? Fagtekster Lesing Presteheia skole Kristiansand 23.09.09 Elin Rekve Pedagogisk senter Kristiansand 09.

Skjønnlitterære tekster I skjønnlitterære tekster kan både språk og oppbygging være annerledes enn i fagtekstene. Skjønnlitterære tekster forteller som regel en historie. Forfatterne bruker ofte metaforer og språklige bilder som kan gi forskjellige assosiasjoner hos forskjellige mennesker. Små barn vil som regel lese en skjønnlitterær tekst helt bokstavlig, mens større barn og voksne vil kunne tolke teksten og forstå den på et dypere plan. Skjønnlitterære tekster appellerer mer til følelser og fantasi enn det fagtekster gjør. Tolkningen av skjønnlitterære tekster overlates i mye større grad til leseren å lese ” mellom linjene”. (Jfr. A. Roe, 2008) Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Fagtekster stiller leseren overfor andre typer utfordringer enn skjønnlitteratur: Fagtekster er gjennomgående mer informasjonstette, dvs. at de inneholder lagt flere informasjonselementer per side enn en skjønnlitterær tekst. Når vi leser fagtekster må vi ofte konsentrere oss mer om detaljerte faktaopplysninger enn når vi leser skjønnlitteratur. Fagtekstene er som regel konkrete og eksplisitte når det gjelder sammenlikninger, kontraster og årsak og virkning. Når de inneholder problemstillinger og problemløsninger er disse gjerne gjort tydelige ved hjelp av detaljerte faktaopplysninger og forklaringer. (Jfr. A. Roe, 2008) Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Å LESE FAGTEKSTER I ALLE FAG Størstedelen av de tekstene elevene skal forholde seg til på skolen er fagtekster, tilpasset læreplan og ferdighetsnivå. Elevenes arbeidsoppgaver er knyttet opp mot arbeidet rundt fagtekster. De trenger kunnskapen tekstene gir for å lykkes i skolearbeidet. De trenger gode leseferdigheter for å skaffe seg denne kunnskapen. Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Å LESE FAGTEKSTER I ALLE FAG Kanskje har vi lærere hatt en tendens til å konsentrere oss mest om hva elevene skal gjøre etter at de har lest? Skal vi derimot være aktive veiledere i elevens leseutvikling, må vi stoppe opp med de tekstene elevene arbeider med. Vi må vie denne lesingen tid og oppfølging. Vi må bygge opp lesesekvensene slik at de ivaretar element som fremmer gode leseferdigheter. Vi må hjelpe elevene slik at de bygger opp egne bevisste strategier for lesing og tekstforståelse! Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Hvilke egenskaper finner vi hos den gode leseren? Forskning innen lesing har de siste tiårene fremholdt egenskaper som: Automatiserte avkodingsferdigheter - elevene har sitt eget stavelsessystem og strategier for det å lese nye og vanskelige ord. Det å være i dialog med sine omgivelser (mennesker og tekster) - Dialogen i lesingen kommer til uttrykk i forståelsesaspektet gjennom samspillet mellom leseren, teksten, konteksten og menneskene rundt. Inneha evnen til å være metakognitive - bevissthet om egen tenkning og egen læring. Lese, tenke, snakke og skrive er nøkkelprinsippene som er nødvendige for å utvikle metakognitive strategier hos elevene. Kunne reflektere over egen læring - er en nødvendig del av det å lære seg og lese, vi forstår lettere når vi har aktivert og bearbeidet tankene i selve læreprosessen. - Evnen til refleksjon er sentral og omfatter både refleksjon over tekstens innhold og over de lesestrategier som er brukt for å få tak i innholdet. Elevene må få et forhold til både tekstens innhold og den arbeidsprosessen de har brukt (Helgevold, 2002) Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Gode lesere Utnytter bakgrunnskunnskap Er aktive mens de leser Bearbeider og organiserer stoffet Skriver i tilknytning til lesing Snakker om- og diskuterer hva de leser Leser mye på eget initiativ Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Hva er typisk for svake lesere? De leser kun det de er nødt til. De stopper ikke opp når de møter på ord/begreper som de ikke forstår. De bruker ikke forforståelsen. De får ikke frigjort kapasitet til å tenke over hva de leser. De har få og dårlige lesestrategier. De leser sent og ujevnt. De har ikke kontroll; de forstår ikke behovet for å sette seg mål og mangler fleksible planer for å forstå. De vet ofte ikke om de har forstått det de nettopp har lest. De mangler ofte bestemte planer for å korrigere forståelsen. De kan ofte reagere med hjelpeløshet, og de gir opp. De vet at de har mislyktes, men vet ikke hvorfor. (Jfr. Metode og teori, A. Einseth (red) 08) Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Gode og selvstendige lesere Svake og uselvstendige lesere Før lesingen Aktiverer tidligere kunnskap Forstår hva målet og hensikten med lesingen er Velger passende strategier Begynner å lese uten å forberede seg Leser uten å vite hvorfor Leser uten å vurdere hvordan teksten skal gripes an Under lesingen Er fokuserte og oppmerksomme Kommer med antakelser og forslag Bruker oppklarende strategier når de ikke forstår Bruker sammenhengen i teksten for å forstå nye ord og uttrykk Bruker tekstens struktur for å forstå bedre Organiserer og sammenholder ny informasjon med tidligere informasjon Overvåker egen forståelse Er bevisst på hva de forstår Er bevisst på hva de har forstått Bli lett distrahert Leser for å bli ferdige med det Registrerer ikke når de eventuelt ikke har forstått Registrerer ikke hvilke ord og begreper som er viktige Forstår ikke hvordan teksten er strukturert Legger til ny informasjon i stedet for å sammenholde den med tidligere informasjon Er ikke klar over at de ikke forstår Etter lesingen Reflekterer over det de har lest Oppfatter suksess som et resultat av innsats Oppsummerer det viktigste Leter fram tilleggsinformasjon fra andre kilder Slutter å tenke over innholdet i teksten når de har lest ferdig Oppfatter suksess som et resultat av flaks (Jfr. A. Roe, 2008. Side 86) Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

SPØRSMÅL OG SVAR Teksten og jeg Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Eksempel Anne må ha bilen i dag, fordi hun har det så travelt. Først skal hun på arbeid, så må hun handle. Dessuten skal hun hente ungene sine i barnehagen. Type 1 Akkurat der Hvem har bilen? (Anne har bilen) Type 2 Tenk og let Hvorfor har Anne det travelt? (Hun skal på arbeid, handle og hente unger) Type 3 Teksten og jeg Hvor gammel er Anne? (Opplysninger i teksten sannsynliggjør at Anne er over 18- og under 50) Type 4 På egen hånd Hva kan skje når en kjører bil og har det travelt? (Hun kan kollidere, bli tatt i farts- kontroll, osv) Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Hva kreves av elevene? Lesing Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål i LK06, der leseferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing på norsk ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av den kompetansen elevene skal utvikle i alle fag. Det finnes ulike måter å beskrive leseferdigheter på. Nasjonale prøver støtter seg til en inndeling i følgende tre aspekter ved lesing: 1. Finne informasjon i teksten 2. Tolke og forstå teksten 3. Reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Nivåbeskrivelsene i lesing er knyttet direkte til de tre leseaspektene (Jfr: http://Udir.no). Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Å lage spørsmål til teksten Spørsmål (lag 2 alternativer) Let og finn- svaret finner vi ett bestemt sted i teksten Let og tenk- svaret finner vi flere steder i teksten Svaret finnes ikke direkte i teksten, og det finnes ikke ett bestemt svar. Her må lese mellom linjene, og vi må reflektere. 1. 2. Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Fagtekster Kunnskapsløftet understreker at lese - og skriveopplæringen skal foregå i alle fag, og at ansvaret ligger hos alle lærerne. To viktige elementer er bygging av ordforråd og innarbeiding av gode læringsstrategier. Hver lærer bør ta ansvar for å jobbe med ord og begreper i sitt fag. Forklaringer av ord og begreper er også vesentlig når det gjelder å innarbeide gode læringsstrategier med tanke på fagtekster. Lærere og elever finner ord som bør forklares – flippover – neste ukes repetisjonsord i faget.. (Jfr. Lese – og skrivevansker, Metode og teori, A. Einseth (red) 08) Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Hvordan arbeider du med lesing i dine fag? Hva gjør du? Hvorfor gjør du det slik? Hva oppnår eleven med det? Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Konstruere mening – elevene skal forstå det de leser Hva må vi gjøre? Konstruere mening – elevene skal forstå det de leser Kritisk lesing – elevene skal respondere kritisk på tekstene de leser Utvikle elevenes ferdigheter i å bruke lesestrategier selvstendig slik at elevene klarer å møte og lese nye tekster og responderer på den kritisk! Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Skedsmo kommune: jobber etter seks innsatsområder for å bedre elevenes leseforståelse og læringsstrategier basert på teorier om læring/lesing. (Jfr. Engen og Santa 2006) Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Skedsmo kommune De seks områdene er: Læringsdialoger og bevisst læring (metakognisjon) Aktivering og bruk av forkunnskaper Organisering av kunnskap i undervisningen - visuelle strategier: tankekart, kolonner, Ordforråd og begrepsdefinisjoner snakker om tidligere erfaringer med ordene, finner eksempler skriver ned ordforklaringer, ord -tankekart, 5. Lage spørsmål og drøfte tekstforståelse – elevene lærer at det er ulike nivåer i tekstforståelse og lager forskjellige typer spørsmål Spørsmål der de finner svarene direkte i teksten Spørsmål hvor de må fortolke og lese ” mellom linjene” Spørsmål som forutsetter at de må vurdere det de har lest, og tenke videre selv for å finne et svar. 6. Bevisst og kontrollert leseprosess ” Smart lesing” Aktivering av forkunnskaper - førlesing; Hva sier overskriften, bildene, Hvorfor må jeg lese dette? Alle elevene har behov for gode læringsstrategier. Derfor er denne opplæringen gjerne felles for gruppen, trinnet. For elever som strever med leseforståelsen kan det ofte være aktuelt å arrangere egne kurs hvor læringsstrategiene blir repetert. (Jfr. Lese – og skrivevansker, Metode og teori, A. Einseth (red) 08) Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Å lære å lære En læringsstrategi er en måte å arbeide med lærestoff på, et verktøy til å hente ut det viktigste innholdet i en tekst og huske det lenger For å bli flinke til å lære, må vi; Kjenne til mange forskjellige læringsstrategier Skaffe oss oversikt over det vi skal lære Alltid tenke, hva vet jeg om dette emnet fra før? Være aktive: lese- tenke- snakke/diskutere Sette oss tydelige læringsmål Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Oppgave Læringsstrategier Hvilke læringsstrategier kjenner du? Hvilke av disse strategiene anvender du med dine elever? Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Organisering av kunnskap i undervisningen Spoletekst Tankekart Prosessnotater Styrkenotater Personlig tilnærming Bio-dikt To-delt logg Høytlesning med refleksjonsstopp Læresamtale Bisonblikk Rammenotater Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Strategi = Et bevisst valg av arbeidsmåte eller teknikk for å nå et mål. Eksempler: - Jeg skal lære meg hva fotosyntesen går ut på, og kommer til å bruke Personlig tilnærming til fagtekst og hurtigskriving. - Jeg skal lære meg noe om hva muslimer tror på, og hvordan de lever som muslimer. Vil bruke tankekartet i alle tre lesefasene. Jeg skal bake rundstykker ved å følge denne oppskriften. Bruker - Hva legger du merke til? Når jeg leser oppskriften og lager deigen. Elever u.trinnet 2008 Film: Teksten i bruk Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Lesing i matematikk Elevene trenger en lesestrategi Matematiske tekster er nok mer multimodale – altså sammensatte - enn mange andre fagtekster Tekstene inneholder elementer som tall, matematiske symboler, bokstaver, figurer, tabeller, illustrasjoner, fotografier og farger I tillegg til verbalspråk. Elevene trenger en lesestrategi Det er viktig at elevene har den kompetansen som skal til for å forstå det de leser. Vi ser at elevene mange ganger mangler en lesestrategi, og at det kanskje legges for lite vekt på førlesingsfasen, som er veldig viktig. (Jfr. Eva Maagerø, Høgskolen i Vestfold). Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Forslag ved innføring av nytt emne:  1. Kikk på tittelen på kapittelet/ bilde førstesiden (– lærer viser på overhead før elevene åpner boka). (Skrive i loggbok/ skjema). - Hva tror du dette skal handle om? - Hvorfor tror du det? - Hva vet du om dette fra før? 2. Se på sidene i kapittelet i 3 – 5 minutter. Bilder, tabeller… - hva legger du merke til? Skriv i loggboka. Plenum   Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Tekstoppgaver Før du leser Overskrift Forklaring Illustrasjoner Se på overskrift Se på nøkkelord, forklaringer begreper Se på bilder, illustrasjoner og eksempler Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Indre tale Vygotskys: Språket er et redskap for å organisering av vår indre verden Ostad: Sammenheng mellom elevers prestasjoner i matematikk og deres indre tal. (Jfr. Marianne Jonassen, Pedagogisk senter 2009) Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Personlig tilnærming En veiviser til hvordan elevene kan nærme seg en oppgave/en matte -tekst under tenkefasen i grunnmodellen. Spørsmålene kan være: Da jeg leste oppgaven, la jeg merke til… Jeg tror det spørres etter… Jeg vil begynne med… Jeg ble irritert over… Jeg lurer på om… Jeg vet ikke… Jeg er ganske sikker på… Dette minner meg om… Jeg må sjekke dette i regel… Jeg forstår ikke dette fordi… (Jfr. Språk i matematikken – veier til bedre læringsutbytte). Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Erfaring (Gaute Gabrielsen ved Karuss skole): ”Elevene er lite vant med å skulle bruke tid på en tenkefase og å dele med andre hva de har funnet ut. De fleste vil gå rett i løsningsfasen før de har lest hele oppgaven, for så å rekke opp hånda når de står fast og sier ” æ skjønner ikke oppgaven”. Det er tydelig at de trenger mer trening i personlig tilnærming og i å bruke hverandre”. (Jfr. Språk i matematikken – veier til bedre læringsutbytte, s.4) Det kan derfor være viktig å bruke mer tid på lese-tenkefasen, for dermed å oppnå mer forståelse og forhåpentligvis bedre læringsutbytte, enn å gå rett på løsningsfasen slik de fleste elevene kanskje er vant til. Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Utgangspunkt i grunnmodellen og den personlige tilnærmingen Utgangspunkt i grunnmodellen og den personlige tilnærmingen. Merete Birkeland og Mass Berg Johansen. Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Merete Birkeland og Mass Berg Johansen. Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Lærerens huskeliste i arbeidet med fagtekster Bakgrunnskunnskap. Gir jeg elevene muligheter til å hente fram egne bakgrunnskunnskaper i temaet vi skal lese om? Klare mål. Er det klart for elevene hva målet med lesingen av kapitlet/teksten er? Hva de skal lære seg? Aktive elever. Legger jeg til rette for at alle elever får lese, lytte, snakke og skrive om kapitlet/teksten vi leser? Metakognisjon. Gir jeg elevene mulighet til å reflektere over hvordan de lærer når de leser, - og hva de lærer? Vurderer de teksten og gir uttrykk for hva de har forstått, blitt oppmerksomme på? Modellering. Modellerer jeg læringsstrategier og tilnærmingsmåter så grundig at alle elevene etter hvert kan arbeid etter strategiene i smågrupper og alene? Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.

Prøve ut noen metoder i alle fag 2. gang: Erfaringsutveksling Læringsstrategier Elin Rekve, Pedagogisk senter, 09.