SPRÅK ER KOMMUNIKASJON Språk en kommunikasjonsfunksjon På individplan et redskap for organisering av egen virkelighet

Mange ulike teorier om språk og forståelse Konsekvens av dette at språkstimulering er vesentlig

Vygotsky Intellektuell utvikling har utspring i språk som sosialt fenomen Språket benyttes for å forstå verden Starter som ren sosial aktivitet, splittes senere i to deler Kommunikasjonsredskap Egosentrisk bruk som grunnlag for tanken Språket forutsetningen for intellektuell utvikling

Viktig å stimulere førskolebarns egosentriske tale La dem snakke høyt med seg selv Stimuler ordforrådet Å utvikle språket er å stimulere tankens byggestener

Å lære språk Lærer både et språksystem (lingvistisk kompetanse) og å bruke dette i kommunikasjon Barnet kommuniserer først uten språk Etter at de har lært å knytte mening til språklydene, lærer de også regler / mønster fra språksystemer og kommunikasjonskulturen

Å mestre språksystem Følge regler eller mønstre (f.eks hvordan lyder kombineres til ord og ord til setninger) innenfor et språk Kompetente brukere benytter dette uten å vite det Barnet forsøker nye systemer, prøver dem og følger dem til de blir inn i de gjeldende mønstre

Barnet er aktivt i egen språkutvikling

Barnet bruker språket til å sette navn på omgivelsene og til å få en indre forståelse av virkeligheten

Voksnes rolle- samtalestøtte eller stillasbygging Stille gode spørsmål Hjelpe når samtalen faller sammen Spørre etter mer informasjon så flere side blir belyst Gå videre på et tema- utdype

Viktig å legge til rette for at barnet får lede samtalen Den voksne må være til stede i samtalen, følge argumentasjonene Barn trenger tilpasset samtale for å utvikle språket Viktig med gode språkmiljø

Tospråklighet

”Det kan ikke være tvil om at et barn som vokser opp i et tospråklig miljø, blir hemmet i sin språkutvikling. En kan diskutere om det å kunne snakke to språk er verd den svakere utviklingen av majoritetsspråket som følger.” Lærebok i psykologi 1952

Beskrivelse av en tospråklig gutt: ”Intellektuelt ser det ut til at hans erfaringer med to språksystem har gitt ham mental fleksibilitet, bedre evne til begrepsdanning, et større mangfold av mentale evner..” Peal/ Wallace 1962

Omtrent halve jordas befolkning lever i en tospråklig situasjon. Internasjonalt mer vanlig enn uvanlig å bruke flere språk.

Litt skiftende resultater på undersøkelser. I mange undersøkelser gjør tospråklige barn det bedre. Viser i alle fall at barn som blir tospråklige, klarer seg minst like bra som enspråklige. Minoritesspråklige som ikke klarer seg i dagens skole, ofte fordi de mangler gode nok språktilbud.

Uten kunnskap om språk og det norske samfunn, vil minoritetsspråklige ha få sjanser

Språk En sentral kulturkomponent- mange mener den aller viktigste Språket forteller hvilken kultur du tilhører/ hjemsted Språk vesentlig for identitet – selvoppfatning – tilhørighet Avgjørende for kommunikasjonsevnen Språk vesentlig for tankeevnen: hvordan man tolker og oppfatter verden

Tospråklighet er en underkategori av flerspråklighet Tospråklighet har ulike varianter avhengig av bakgrunn, innlæringsalder, innlæringsmetoder

Mange barn i norsk skole som mestrer eget morsmål bedre enn norsk: morsmålsdominante Viktig både å kunne lytte og lese (det reseptive) på eget morsmål Møter mye norsk tale, men må også kunne stille egne spørsmål for å lære, delta i samtaler og etter hvert uttrykke seg skriftlig

Kompetanse i norsk OG i eget morsmål Norskspråklig kompetanse helt avgjørende for å klare seg i det norske samfunnet Tilfredsstillende opplæring av språklige minoritetselever krever innsats for å utvikle majoritetens språk og samtidig videreutvikle morsmålet

Trodde før at tospråklighet innebar en konkurranse mellom de to språkene Hjernekapasiteten tilsa at ett språk ble lært på bekostning av et annet Noe må ut av hjernen for at noe nytt skal få plass

Gjensidig påvirkning Vygotsky påpekte at første og andrespråk hadde en del felles og er gjensidig knyttet til hverandre hos tospråklige Et individs førstespråk og andrespråk bidrar gjensidig til hverandres utvikling

Vygotsky Innlæring av et nytt språk skjer ved hjelp av et førstespråk Derfor vesentlig med godt innlært morsmål Morsmålsferdigheter utvikles også under opplæring av et fremmedspråk- gjensidig påvirkningsforhold mellom utviklingen av morsmålsferdigheter og innlæring av et annet språk

Dual-isfjell-modellen Cummins videreførte Vygotskys tanker: Erfaringer fra begge språk er med på å styrke utviklingen av det nye språket. Finnes en underliggende kognitiv-akademisk språkferdighet som er felles for språk Denne ferdigheten gjør det mulig å overføre kognitiv-akademisk og lese-skriverelaterte ferdigheter fra ett språk til et annet

Dual-isfjell-modellen Felles fundament for individets tospråklige utvikling

Dual-isfjell-modellen Språklig utvikling bygger på samme fundament Språkene ulike på overflaten Utvikles til to ulike koder Hva består det språklige fundamentet av?

Det språklige fundamentet Kunnskaper, erfaringer, følelser, opplevelser knyttet til mennesker, objekter, handlinger, hendelser, meninger, ideer eller sammenhenger mellom disse

Begreper Tankens redskap Bærere av substansen i vårt språklige reportoar Representerer underliggende prinsipper og sammenhenger Skjer gjennom lek, arbeid, samhandling, erfaringer, opplevelser, systematisk opplæring

For å kunne kommunisere språklig, må vi ha erfaringer, kunnskaper kodet i begreper Begrepsreportoar: begreper, skolefaglig kunnskap, temakunnskap, sakkunnskap kan overføres mellom ulike språk. Merkelappene er forskjellige Forståelig fagopplæring vesentlig

Erfaringsreportoar og opplevelser Sosial kompetanse og kunnskaper om omverden på ett språk kan hjelpe med å utvikle liknende erfaring på et annet språk Lek, samvær, samhandling på begge språk nødvendig

Ferdigheter av teknisk-lingvistisk art Direkte språkrettede ferdigheter og kunnskaper; leseteknikker, knekke lesekoden, alfabetkunnskap, språklig bevissthet Kan overføres fra et språk til et annet

Læringsstrategier Læringsstrategier som utvikles ved hjelp av det ene språket, kan ofte utnyttes også innenfor det andre.

Dekontekstualisert/ Rekontekstualisert språk Snakke/ skrive om noe som ikke er ansikt-til –ansikt- tar ting ut av en umiddelbar sammenheng Rekontekstualisering: lager nye tekster, nye sammenhenger Begge sider viktig for utviklingen av lese- skriveferdigheter

Viktig at voksne hjelper barn med å utvikle bakgrunnskunnskaper og at barn får varierte erfaringer Sterkt begrepsreportoar, kreativitet, kognitiv fleksibilitet, språklige fremstillingsferdigheter er gode grunnlag Viktig med gode barn-voksenrelasjoner, barn-barn i språkblandete sammenhenger

Funksjonell tospråklighet Kommunikativ kompetanse i to språk man trenger for å mestre hverdagen Barn kan identifisere seg med begge språk og utvikle glede ved å bruke begge Kunnskapsutvikling og språkutvikling to sider av samme sak

Funksjonell tospråklighet Kunne to språk muntlig og skriftlig så godt at begge fungerer som redskap for læring Kommunikativ kompetanse i to språk Mulighet til å identifisere seg positivt med begge språk og bruke begge med sikkerhet Tokulturell kompetanse med mulighet for tokulturell identitetsutvikling Tospråklighet som fungerer i dagliglivet

Funksjonell tospråklighet Innført med M-87 Var mål for minoritetsgruppers språklige utvikling Ikke lengre en målsetting for andre minoritetsgrupper enn samer, tegnspråklige i L97

Additativ tospråklighet Helhetlig perspektiv på minoriteters sosiale utvikling i barnehage og skolealder som viktig betingelse for allsidig utvikling Additativ tospråklighet: tospråklig utvikling der andrespråksinnlæringen ikke går på bekostning av førstespråks utvikling Forutsetter at barnet får utviklet morsmålet aldersadekvat mens det lærer et andrespråk

Subtraktiv tospråklighet Sikrer ikke utviklingen av førstespråket mens barnet lærer et andrespråk Reduserte ferdigheter i morsmålet Fortrenger morsmålet Ensidig satsing på andrespråket kan gi identitetsproblemer

Pedagogiske konsekvenser Støtte til utviklingen av førstespråket i nærmiljø/familie Andrespråkstilegning ikke på bekostning av førstespråket Støtte i begge miljøer til begge språk Opplæring i begge språk Fagopplæring på eget morsmål/ tospråklig opplæring= i og på to språk

Opplæringsspråk Tilnærming til første lese- og skriveopplæring som ikke baseres på gode muntlige ferdigheter i språket, skaper lett problemer Ikke nok å vite hva et ord betyr, man må forstå at hatt rimer på katt, ikke på løve, starter med fonemet H osv Dette oppøves i sammenheng med første lese-skriveopplæringa

Opplæringsspråk Barnet må kunne beherske lydsystemet i språket det skal lære å lese på Regner med at det tar 5-7år å lære et språk så godt at det er egnet til opplæringsspråk Lærer fort å klare seg i dagliglivet, men jo mer abstrakt, jo vanskeligere Barn som i lang periode (hele skoleløpet) får tospråklig opplæring, (i og på morsmål) klarer seg best (Cummins,Thomas& Collier)

Når barn er i et miljø hvor det snakkes flere språk, blir de mer oppmerksomme på språk Barn er nysgjerrige på språk Positiv interesse hos voksne, stimulerer språkutvikling/nysgjerrigheten

Sett fokus på: Mening Språklig oppbygging Bruk

Få til en situasjon der elever arbeider med samme innhold på flere språk Vi lærer best på det språket vi mestrer best! Er opplæringstilbudet i samsvar med barnets behov???????????

Drøft følgende: Elever med en annen språklig bakgrunn hemmes i skolesystemet fordi skolen ikke bygger på deres kunnskapsbase Foreldre som snakker et annet språk enn skolen, gjør at skolen ikke får god nok kjennskap til bakgrunn Tospråklig og tokulturell kompetanse blir ikke verdsatt godt nok av skoleledere eller av kollegaer. Cummins1994

Oppgave Diskuter hvordan dere kan legge forholdene til rette der dere jobber for at barna skal få en god tospråklig stimulering i hverdagen! Hvordan ser du på din egen rolle i denne sammenhengen?