Flerspråklige barn Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i

Presentasjon om: "Flerspråklige barn Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i"— Utskrift av presentasjonen:

1 Flerspråklige barn Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i
Flerspråklige barn Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune Kirsten Bjerkan, Unni Espenakk Torunn Einbu, Merethe Mørk Unni Espenakk/2013

2 OSLOSTANDARDEN Føringer for observasjon
av språkutvikling hos flerspråklige barn

3 Barn lærer seg relativt raskt å kommunisere på andrespråket – men utviklingen av språkferdigheter på nivået som kreves i skolesammenheng tar lengre tid Derfor er det så viktig å starte så tidlig som mulig med utvikling av norsk hos barnehagebarna Noen flerspråklige barn kan bruke relativt avanserte ord og begreper – og likevel ikke forstå betydningen av vanlige ord og grammatiske prinsipper (jf. Oslostandarden) Dette kan gjøre det utfordrende å vurdere deres språkferdigheter

4 Hvis den språklige fremgangen hos flerspråklige barn går saktere enn forventet – kan det være vanskelig å avgjøre om det skyldes liten erfaring med norskspråket – eller om det tyder på språkvansker Hvis dere mistenker språkvansker bør barnet henvises til PPT – i samarbeid med foreldrene Men – uansett må målrettede språklige aktiviteter igangsettes tidlig

5 Å lære seg et nytt språk Å lære seg et andrespråk godt nok handler om å tilegne seg mer enn ord og uttrykk – det handler om å tilegne seg en hel kultur! Å lære seg et nytt språk tar tid – fordi det handler om så mye mer enn å lære ord og utrykk (Wagner 2011)

6 Barnehagen har et viktig ansvar for å sørge for at alle barn – enspråklige og flerspråklige, får best mulig stimulering av det norske språket I barnehager med stor andel flerspråklige barn bør det legges til rette for mange nok voksenmodeller som snakker godt norsk Hvordan stimulere foreldre til at barna får mye nok og variert nok kontakt med norske?

7 Morsmål og norsk Stor verdi om barn med flere språk i barnehagen får hjelp til å knytte morsmålet opp mot læringen av norsk Hvis man kun stimulerer morsmålet i isolat (hvis morsmålassistent ikke snakker særlig norsk) styrker det morsmålet – men gir liten effekt på utviklingen av andrespråket Språk læres gjennom å høre, bruke, lese og skrive - mye nok og variert nok

8 Språklig slektskap Språklig slektskap spiller sannsynligvis en rolle for tilegnelsen av nye språk Dette bekreftes også av forskning, som viser at flerspråklige barn med asiatiske/afrikanske førstespråk og europeiske andrespråk har svakere muntlige andrespråksferdigheter enn flerspråklige barn med europeiske førstespråk og europeisk andrespråk (Lervåg og Melby-Lervåg 2010 i Wagner 2011)

9 Hvem er minoritetsspråklig?
St meld 16, fn 3 s 43: Med minoritetsspråklig bakgrunn menes her barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, samisk, svensk, dansk og engelsk.

10 Hvor kommer de minoritetsspråklige i Norge fra?
De største gruppene innvandrere har bakgrunn fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak Blant norskfødte med innvandrerbakgrunn er det flest som har bakgrunn fra Pakistan, Vietnam, Somalia og Irak (Barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn i grunnopplæringen, Statistikkrapport, Utdanningsdirektoratet 2012)

11 Er morsmålet viktig? Refleksjon: Hva mener dere?
Er morsmålet viktig? Aftenposten ( ) viser til at 2/3 av alle minoritetsspråklige elever i Oslo-skolen snakker så dårlig norsk at de ikke kan følge vanlig undervisning Studier (bl a Lervåg og Melby-Lervåg) har vist at det er liten sammenheng mellom morsmålskunnskaper og norskkunnskaper Jan Bøhler mener at minoritetsspråklige foreldre bør snakke norsk hjemme med barna sine Refleksjon: Hva mener dere? Unni Espenakk/2013

12 Foreldrebrosjyren Norsk i barnehagen
Hva tenker dere om at i foreldrebrosjyren står det: Bruk det språket som oppleves naturlig i samtale med barnet Bruk norsk hvis du føler at du behersker det Hva gjør du? Oppfordrer du til at foreldre skal bruke morsmålet hjemme?

13 Verdi av to språk En rekke studier har vist at flerspråklige barn har bedre problemløsende evner enn enspråklige barn (under ellers like forhold) Denne fordelen har vist seg både ved verbale og non-verbale oppgaver, og tolkes til å vise at tospråklighet har en gjennomgripende innflytelse på kognitiv utvikling Det er også vist at flerspråklige barn er bedre til å analysere lingvistisk innhold og mer sensitive overfor aspekter ved mellommenneskelig kommunikasjon enn enspråklige barn (Bialystok og kolleger)

14 OSLOSTANDARD FOR Systematisk oppfølging av barns språkutvikling
Det poengteres at Morsmålet er viktig for barnets opplevelse av identitet Å kunne flere språk er verdifullt

15 Utvikling av språklig kompetanse på andrespråket
Utvikling av språklig kompetanse på andrespråket Utvikling av andrespråks ferdigheter er avhengig av alder, kognitive ferdigheter, eksponering for språket osv. Men: Cummins har vist at det, hos suksessivt tospråklige som begynte andrespråklæringen i førskolealder, tok ca. 2-3 år å lære hverdagsspråk og ca. 5-7 år å lære akademiske begreper på andrespråket Barn som begynner å lære andrespråket samtidig med skolestart, ser ut til å være spesielt sårbare (Egeberg 2013) Unni Espenakk/2013

16 Hvorfor er det viktig å stimulere morsmålsutviklingen?
Hvorfor er det viktig å stimulere morsmålsutviklingen? Morsmålet er basis for det generelle språklige fundamentet (jf Cummins) Morsmålet er viktig for barnets identitetsutvikling Det er avgjørende for et barns utvikling at det har en god kontakt med foreldrene/omsorgsgivere For at foreldre skal kunne oppdra/veilede barn på en god måte, er det avgjørende at de har et felles språk som alle behersker godt Unni Espenakk/2013

17 Hvordan ivareta morsmålsutviklingen?
Hvordan ivareta morsmålsutviklingen? Foreldre bør snakke sitt morsmål til barnet Foreldrene må bli enige om en ”språkpolitikk” i hjemmet. Familien bør oppfordres til å oppsøke kulturelle arrangementer innenfor eget språkmiljø Tilgang til bøker, filmer og musikkopptak på morsmålet Unni Espenakk/2013

18 Tospråklighet i tidlig barnealder
- Suksessiv tospråklig utvikling Barnet lærer morsmålet i spedbarnsalderen og møter et nytt språk ved ca. 3 år -Simultan tospråklig utvikling Barnet eksponeres parallelt for to språk helt fra fødselen av, enten p.g.a. tospråklige forhold i familien eller på grunn av tidlig barnehagetilbud

19 Utenlandsadopterte barn
Har et språkbrudd – og dess eldre barna er – jo større er overgangen De mister det første språket- og tilegner seg et nytt Hverdagsspråket kommer ofte veldig raskt og vi kan la oss lure av overflatespråket Mange strever med forståelse, ordforråd, situasjonsavhengig språk (Wagner et. al. 2008) Følg også nøye med på disse barnas språkutvikling

20 Dual isfjell-modellen
Språk 1 og språk 2 (overflateferdigheter) Underliggende språklig fundament Språklig fundament: begreper, språklig kodede erfaringer, ferdigheter og kunnskaper, læringsstrategier, følelser, osv

21 Kritisk grense for andrespråks-tilegnelse?
Voksne går raskere gjennom tidlige steg i grammatisk utvikling enn barn Eldre barn lærer raskere enn yngre barn De som starter språkinnlæringen som barn, når i det lange løp høyere ferdigheter enn de som starter som voksen «Older is faster, but younger is better»

22 Kartlegging/observasjon av andrespråket
Hvorfor kartlegge norskferdigheter når barnet nettopp har begynt å lære norsk? Da er det morsmålsferdigheter som bør undersøkes hvis observasjon gir grunn til bekymring for språkvansker (Valvatne i Aftenposten ) Barnehagen skal ikke utrede hvorvidt barnet har språkvansker eller ikke – men henvise videre dersom språkproblemene vedvarer lengre enn forventet Barnehagen skal (jfr. Oslostandarden) følge med på språkutviklingen – bruke TRAS om nødvendig - og vurdere hvem som trenger ekstra språkstøtte på norsk

23 Observasjon forts. Viktig!
Barns språk preges ofte av at de brukes på ulike domener – hjemmedomenet (morsmålet) og barnehagedomenet (norsk). Barnets kompetanse på hvert av språkene vil dermed ikke være direkte sammenlignbar med enspråklige barns kompetanse i deres ene språk Mange spør seg derfor om det er etisk riktig å observere barns norsk selv om dette er det svakeste språket – og vi ikke får en rettferdig bedømming av hva barnet kan? Viktig! Vi får et bilde av den norske kompetansen hos barnet – som skal danne grunnlag for godt språkarbeid i barnehagen- på norsk

24 Barnets kompetanse i hjemmespråket/ene (Wagner 2011)
Er barnet født i Norge? Hvilke(t) språk Snakkes hjemme? Snakker foreldrene sammen? Snakker mor med barnet? Snakker far med barnet? Snakker barnet med mor? Snakker barnet med far? Snakker barnet med søsken/slektninger/venner? Hvor mye kontakt har barnet med norskspråklige utenom barnehagen? Deltar barnet på fritidsaktiviteter? Hvilket språk mestrer barnet best?

25 Språkobservasjonen i overgang barnehage/skole
Observasjonen skal også danne grunnlag for samtale/overføring til skolen: Hva har man arbeidet med? Hva har utfordringene vært? Hvordan har progresjonen vært? Hva har vist effekt?

26 Målet med språkobservasjonen er et middel til å legge til rette for god språkutvikling i barnehagen
Flere studier tyder på at flerspråklige barn som møter mengder av engasjerende litteratur, lærer andrespråket fortere enn de som møter tradisjonelle pedagogiske arbeidsmåter (Wagner et. Al. 2008)