SAMM Systematisk Arbeid Med Motivasjon i ungdomsskole May Olaug Horverak, Gerd Martina Langeland og Karianne Rosef SAMM Systematisk Arbeid Med Motivasjon i ungdomsskole En femtrinns motivasjonsmetode utviklet av Langeland, Horverak og Fagerhaug

To versjoner for ungdomsskole På grunn av at situasjonen for elevene i 8.klasse er veldig ulik den i 10.klasse, har vi valgt å anbefale å bruke ulike spørsmål på ulike stadier i ungdomsskolen. I 8. klasse og høsten 9.klasse anbefaler vi versjon 1 som er lik metoden i barneskolen. Fra våren 9.klasse til og med 10.klasse anbefaler vi versjon 2, som er mer lik metoden i videregående skole. For fag brukes samme versjon gjennom hele skoleløpet. 10.05.2019 Side 2

En femtrinns motivasjonsmetode, versjon 1 Hva er viktig for at du skal ha det godt på skolen og i fritiden? Hva er du god på, og hva er godt i livet ditt? Er det noe som er vanskelig og gjør at du ikke har det godt? Hva vil du ha fokus på de neste ukene? Hvordan skal du klare det? 10.05.2019 Side 3

En femtrinns motivasjonsmetode, versjon 2 Hva ønsker du å få til i livet? Hva er viktig i nær fremtid? Hva er du god på? Hva er bra i din situasjon nå? Er det noe i deg selv eller i din situasjon som hindrer deg i å nå målene dine? 4. Hva velger du å jobbe med de neste ukene for å nå målene dine? 5. Hva konkret skal du gjøre for å klare å gjennomføre dette? 10.05.2019 Side 4

Gjennomføring Økt 1 og 2 gjennomføres med kort mellomrom. Lærer vurderer når det passer å ta økt 3. Økt 3 gjentas jevnlig, lærer vurderer hyppighet, f.eks. ukentlig, eller med noen ukers mellomrom. Lærer kan spørre elevene også hvor lenge de ønsker å jobbe med planen sin før en har ny økt. Minst en gang i semesteret gjentas også spørsmål i økt 1. 10.05.2019 Side 5

Loggbøker Dette er en vanlig skrivebok elevene bruker i arbeid med motivasjonsmetoden, de skriver ikke navn på men en tallkode så de vet hvilken bok de har, og så det er anonymt for læreren. Det kan være vanskelig for elever å huske tallkoden sin, så det er mulig at læreren må hjelpe enkelte elever med dette. Et tips kan være å bruke et tall som de husker godt, f.eks. de første fire tallene i mobilnummeret deres. Dersom elever har vanskelig for å huske hva de skal jobbe med, kan det være et alternativ at lærer har med bøker innimellom så de kan sjekke og huske. 10.05.2019 Side 6

Økt 1: Kartlegging (versjon 1) Diskuter (i små grupper/felles) et og et spørsmål som så oppsummeres på tavla: “hva er 1) viktig for deg, 2) du god på og 3) vanskelig” Etter diskusjonen svarer elevene på de tre spørsmålene anonymt skriftlig, gjerne i ei loggbok med en tilfeldig tallkode foran. Lærer samler inn etter økt. Hva er viktig for at du skal ha det godt på skolen og i fritiden? Hva er du god på, og hva er godt i livet ditt? Er det noe som er vanskelig og gjør at du ikke har det godt? 10.05.2019 Side 7

Økt 2: Handlingsplan (versjon 1) Lærer oppsummerer elevenes refleksjoner på spørsmål 1, 2 og 3 i klassen, gjerne ved å skrive noen stikkord på tavlen. Ingen skal kunne identifiseres, og hvis det kommer frem noe alvorlig bør det drøftes med en veileder. Sentrale utfordringer som kommer frem kan gjerne skrives på en tom plakat, så kan elevene drøfte i klassen hva en kan gjøre for å løse utfordringen, og lærer noterer på plakaten. En kan gjerne gjøre dette med 2-4 utfordringer. Elevene diskuterer hva som er viktig å jobbe med de neste ukene og hvordan de kan jobbe med dette (i små grupper/felles) Elevene får igjen loggbøkene sine, og svarer på følgende spørsmål: 4. Hva vil du ha fokus på de neste ukene? 5. Hvordan skal du klare det? Lærer ber elever huske/pugge hva de skal gjøre, og samler så inn loggbøker. 10.05.2019 Side 8

Økt 3: Handlingsplan justeres (versjon 1) Lærer oppsummerer elevens anonyme handlingsplaner fra økt 2, viser eventuelt noen eksempler og klassen diskuterer: Hvordan har det gått med planen, har dere fått til å følge den? Hva var vanskelig med å gjennomføre planen? Kunne man valgt flere måter å jobbe på for å nå ulike mål? Vis eksempler på handlingsplaner, be elever komme med forslag. Elevene får utdelt loggbøker, skriver et smilefjes ut fra hvordan de har klart å følge planen, og svarer på følgende spørsmål 4 og 5 igjen: 4. Hva vil du ha fokus på de neste ukene? 5. Hvordan skal du klare det? Be elevene huske/pugge hva de skal jobbe med. Bøker samles inn. 10.05.2019 Side 9

Økt 1: Kartlegging (versjon 2) Diskuter (i små grupper/felles) et og et spørsmål som så oppsummeres på tavla: “hva er 1) viktig for deg, 2) du god på og 3) vanskelig” Etter diskusjonen svarer elevene på de tre spørsmålene anonymt skriftlig, gjerne i ei loggbok med en tilfeldig tallkode foran. Lærer samler inn etter økt. Hva ønsker du å få til i livet? Hva er viktig i nær fremtid? Hva er du god på? Hva er bra i din situasjon nå? Er det noe i deg selv eller i din situasjon som hindrer deg i å nå målene dine? 10.05.2019 Side 10

Økt 2: Handlingsplan (versjon 2) Lærer oppsummerer elevenes refleksjoner på spørsmål 1, 2 og 3 i klassen, gjerne ved å skrive noen stikkord på tavlen. Ingen skal kunne identifiseres, og hvis det kommer frem noe alvorlig bør det drøftes med en veileder. Sentrale utfordringer som kommer frem kan gjerne skrives på en tom plakat, så kan elevene drøfte i klassen hva en kan gjøre for å løse utfordringen, og lærer noterer på plakaten. En kan gjerne gjøre dette med 2-4 utfordringer. Elevene diskuterer hva som er viktig å jobbe med de neste ukene og hvordan de kan jobbe med dette (i små grupper/felles) Elevene får igjen loggbøkene sine, og svarer på følgende spørsmål: 4. Hva velger du å jobbe med de neste ukene for å nå målene dine? 5. Hva konkret skal du gjøre for å klare å gjennomføre dette? Lærer ber elever huske/pugge hva de skal gjøre, og samler så inn loggbøker. 10.05.2019 Side 11

Økt 3: Handlingsplan justeres (versjon 2) Lærer oppsummerer elevens anonyme handlingsplaner fra økt 2, viser eventuelt noen eksempler og klassen diskuterer: Hvordan har det gått med planen, har dere fått til å følge den? Hva var vanskelig med å gjennomføre planen? Kunne man valgt flere måter å jobbe på for å nå ulike mål? Vis eksempler på handlingsplaner, be elever komme med forslag. Elevene får utdelt loggbøker, skriver et smilefjes ut fra hvordan de har klart å følge planen, og svarer på følgende spørsmål 4 og 5 igjen: 4. Hva velger du å jobbe med de neste ukene for å nå målene dine? 5. Hva konkret skal du gjøre for å klare å gjennomføre dette? Be elevene huske/pugge hva de skal jobbe med. Bøker samles inn. 10.05.2019 Side 12

En femtrinns motivasjonsmetode for fag Hva er viktig for deg å få til i dette faget? Hva er du god på? Hva er vanskelig? Hva vil du ha fokus på i faget de neste ukene? Hvordan skal du klare det? 10.05.2019 Side 13