Kjennetegn på problemløsing B – Samarbeid

Presentasjon om: "Kjennetegn på problemløsing B – Samarbeid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kjennetegn på problemløsing B – Samarbeid
Modul 1 Kjennetegn på problemløsing B – Samarbeid

2 Mål Målene med denne modulen er at dere skal kunne identifisere og velge oppgaver som gir elevene erfaring med problemløsing og kjenne igjen egenskaper som beskriver gode problemløsere.

3 Tidsplan for denne økta
Aktivitet Tid Gruppearbeid knyttet til forarbeid 30 minutter Knytt erfaring fra praksis til teori 20 minutter Eksempel på problemløsing Oppsummering 10 minutter Planlegge egen undervisning Totalt 120 minutter

4 Gruppearbeid knyttet til forarbeid
30 minutter

5 Diskusjon i grupper Gå gjennom oppgavene dere har identifisert som problemløsing fra læreboka. Diskuter: I hvilken grad vil oppgavene fungere som problemløsing på dette nivået? Hvis de ikke er det, kan de eventuelt gjøres om til problemløsingsoppgaver? Hvordan? Hvilke av egenskapene som kjennetegner gode problemløsere mener dere kreves av deres elever for å løse oppgavene? Kreves de samme egenskapene til alle oppgaver eller er det ulike egenskaper til ulike oppgaver? Velg ut noe fra gruppediskusjonen som dere vil dele i plenum. Del i plenum.

6 Knytt erfaringer fra praksis til teori
20 minutter

7 Refleksjon og diskusjon
Tenk gjennom det dere har lest som beskriver kjennetegn på problemløsing: Hvordan passer dette med det dere har oppfattet som problemløsing til nå i deres undervisning? I hvilken grad har dere brukt problemløsingsoppgaver i undervisningen? Hvilke erfaringer har dere med bruk av slike oppgaver? Hvordan takler elevene deres disse utfordringene? Ser du behov for endringer i egen praksis etter å ha lest artikkelen? Diskuter erfaringer fra egen praksis i lys av teorien dere har lest, i grupper eller i plenum.

8 Eksempel på problemløsing
30 minutter

9 Trekanttrøbbel Løs oppgaven sammen med en kollega:
I en pose ligger det noen bunter med tre pinner i hver. Pinnene har heltallige lengder, og summen av lengdene i hver bunt er 12. Én av hver mulige kombinasjon av pinner finnes i posen. Du trekker en tilfeldig bunt. Hva er sannsynligheten for at du kan lage en trekant av pinnene i den bunten? Formuler en setning som sier hva som må være oppfylt for at tre lengder skal danne en trekant. Refleksjonsspørsmål og oppsummering på neste side.

10 Diskuter i par: Hvorfor kan dette kalles en problemløsingsoppgave?
Hvilke egenskaper som kjennetegner gode problemløsere, fikk dere bruk for her? Hvordan vil dere presentere denne oppgaven for egne elever, uten å ødelegge problemløsingselementet i oppgaven? En mulig forenkling av oppgaven: Hvor mange ulike bunter er det i posen og hvor mange av dem har pinner som kan bli til en trekant? Oppsummer i plenum. Hver gruppe deler sine tanker fra refleksjonen over.

11 Planlegg egen undervisning
30 minutter

12 Planlegge problemløsing
Velg enten oppgaven dere har løst sammen, en av de oppgavene dere har vurdert fra læreboka, eller en oppgave fra vedlegget i artikkelen dere har lest. Planlegg gjennomføring av ei problemløsingsøkt med egne elever. Bruk vedlagte undervisningsnotat. Aktiviteten skal gjennomføres før neste samling. Dere kan velge om dere vil arbeide individuelt eller flere sammen. Det er en stor fordel om dere har mulighet til å observere gjennomføring hos hverandre.

13 Refleksjonsspørsmål til gjennomføring
Refleksjonsspørsmålene finnes også i undervisningsnotatet: Hvordan angriper elevene oppgaven? Hva spør elevene om? Er elevene utholdende nok? Tør elevene å gjøre feil? Blir feil sett på som et naturlig steg mot riktig løsning? På hvilken måte klarer du sette dem på sporet uten å si for mye? Fungerer oppgaven som problemløsing? Hvordan får du elevene til å bidra i diskusjonen i plenum? Gir du dem mulighet til å bidra selv om de har løst oppgaven feil, eller ikke har løst den fullstendig? Ta notater og ta med til D – Etterarbeid.

14 Kjennetegn på problemløsing D – Etterarbeid
Modul 1 Kjennetegn på problemløsing D – Etterarbeid

15 Mål Målene med denne modulen er at dere skal kunne identifisere og velge oppgaver som gir elevene erfaring med problemløsing og kjenne igjen egenskaper som beskriver gode problemløsere

16 Tidsplan for denne økta
Aktivitet Tid Del erfaringer i grupper 20 minutter Oppsummer i plenum 15 minutter Veien videre 10 minutter Totalt 45 minutter

17 Del erfaringer i grupper
Del erfaringer fra utprøvingene gruppevis. Bruk notatene og refleksjonsspørsmålene. Hvordan angriper elevene oppgaven? Hva spør elevene om? Er elevene utholdende nok? Tør elevene å gjøre feil? Blir feil sett på som et naturlig steg mot riktig løsning? På hvilken måte klarer du sette dem på sporet uten å si for mye? Fungerer oppgaven som problemløsing? Hvordan får du elevene til å bidra i diskusjonen i plenum? Gir du dem mulighet til å bidra selv om de har løst oppgaven feil, eller ikke har løst den fullstendig? Gruppa velger to eller tre momenter som deles i plenum.

18 Oppsummer i plenum Hver gruppe deler momentene sine med de andre deltakerne.

19 Veien videre Neste modul handler om problemløsingsstrategier.
Se gjennom Oversikt og A – Forarbeid i modul 2.

20 Kilder