Hva spør lærere om? En modell for å undersøke spørsmål som stilles i klassesamtalen i matematikk Ida Heiberg Solem Inger Ulleberg

Hvordan kan dette begrunnes? Gjelder dette også for oddetall? Læreren vet svaret B Hvordan kan dette begrunnes? Gjelder dette også for oddetall? Hva skjer med arealet om du dobler sidelengdene? Hvordan kan du være sikker på at….? Hva skjer hvis siste siffer endres? A Hva fikk du til svar? Hva kalles en slik trekant? Hva er formelen for arealet? Hva må vi gjøre nå? Vet noen hva dette heter? Orienterende hensikt Påvirkende hensikt D Hva skjer hvis/hva om….? Kan dere finne flere forklaringer? Hva skjer hvis dere velger å gjøre det slik? Kan dere uttrykke dette på en annen måte? Prøv om dere kan vise det? C Kan du forklare hvordan du fant svaret? Hvordan kom du på det? Noen som har gjort det på andre måter? Hvordan har du begrunnet at dette blir riktig? To ulike dimensjoner: Vertikal akse: Læreren posisjon i forhold til svarene, om det er spørsmål der de forventer å kjenne svarene eller ikke. Horisontal akse: Venstre side: Orientere seg om hva elever husker. Høyre side: Lærerens hensikt med disse spørsmålene er å påvirk, det vil si å skape forandring, utfordre og påvirke elevene til videre utvikling av sin matematiske forståelse og tenkning. Lærere må stille spørsmål innen A- og C-området, forstå og tolke svarene hun får og ha dette som en bakgrunn for å stille gode spørsmål i B- og D- området. Særlig kan en veksling mellom C-området (Hvordan tenkte du?) og B-området (Hva hvis dere nå kombinerer det Stine og Amir gjorde?) skape utvikling og bevegelse i samtalene. For å utfordre elevene kognitivt er derfor overgangen fra C til B viktig. B har lett for å bli en «Show and tell» sianse. Læreren vet ikke svaret

Lærer: Kan du begrunne hvorfor dette blir riktig? Læreren vet svaret Oppgave 73 - 19 B Lærer: Kan du begrunne hvorfor dette blir riktig? Lise: Fordi 19 = 20 – 1 Lærer: Kan du bruke samme strategi på 74 – 16? A Lærer: Hva blir svaret? Lise: 54 Orienterende hensikt Påvirkende hensikt C Lærer: Hvordan tenkte du? Lise: 73 – 20 = 53 53 + 1 = 54 D Hvilke andre strategier kan du bruke på å løse disse oppgavene? To ulike dimensjoner: Vertikal akse: Læreren posisjon i forhold til svarene, om det er spørsmål der de forventer å kjenne svarene eller ikke. Horisontal akse: Venstre side: Orientere seg om hva elever husker. Høyre side: Lærerens hensikt med disse spørsmålene er å påvirk, det vil si å skape forandring, utfordre og påvirke elevene til videre utvikling av sin matematiske forståelse og tenkning. Lærere må stille spørsmål innen A- og C-området, forstå og tolke svarene hun får og ha dette som en bakgrunn for å stille gode spørsmål i B- og D- området. Særlig kan en veksling mellom C-området (Hvordan tenkte du?) og B-området (Hva hvis dere nå kombinerer det Stine og Amir gjorde?) skape utvikling og bevegelse i samtalene. For å utfordre elevene kognitivt er derfor overgangen fra C til B viktig. B har lett for å bli en «Show and tell» sianse. Læreren vet ikke svaret

En dynamisk modell Starte med repetisjon av et kunnskapsstoff (A) Stille ledende spørsmål for å få barna til å kombinere kunnskapsbrokker (B) Undersøke hvordan barna tenkte for å orientere seg om deres matematiske forståelse (C) Gjennom svarene finne en bedre måte å stille spørsmål på for å prøve ut muligheter (B) Et hypotetisk spørsmål der man undrer seg sammen (D).

Modellen kan brukes til: Analysere det som faktisk har foregått i klassen eller en gruppe barn. Forberede framtidige samtaler

«Lekse» Bruke modellen til å forberede en fagsamtale med barn Bruk modellen som observasjonsverktøy sammen med en kollega