Den gode overgangen A – Forarbeid

Presentasjon om: "Den gode overgangen A – Forarbeid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Den gode overgangen A – Forarbeid
Modul 2 Den gode overgangen A – Forarbeid

2 Les og reflekter 30 minutter
Les artikkelen Den gode overgangen og tenk gjennom følgende: Hvilke arbeidsmåter i realfagene kan være felles for barnehage og skole? Hvordan kan felles arbeidsmåter bidra til å gjøre elevenes overgang fra barnehage til skole lettere? Noter noen stikkord som du tar med deg til B – Samarbeid. I denne modulen skal dere forberede en aktivitet som kan gjennomføres både i barnehage og skole med vekt på arbeidsmåter som er beskrevet både i rammeplan for barnehage og i LK06.

3 Den gode overgangen B – Samarbeid
Modul 2 Den gode overgangen B – Samarbeid

4 Mål Målet med denne modulen er at deltakerne
blir kjent med arbeidsmåter som kan være felles for barnehage og skole sammen prøver ut arbeidsmåter som vektlegges både i rammeplan for barnehagen og i LK06 ser hvordan felles arbeidsmåter kan styrke samarbeidet mellom barnehage og skole

5 Tidsplan for denne økta
Aktivitet Tid Oppsummere og drøfte forarbeid 20 minutter Faglig påfyll Planlegge gjennomføring av aktiviteten 60 minutter Total tidsbruk 100 minutter

6 Oppsummere og drøfte forarbeid
20 minutter

7 Drøfte artikkelen Individuelt (5 minutter)
Se over notatene du har gjort under A – Forarbeid. Bestem deg for noe du vil dele med kollegene. Grupper (10 minutter) Gå sammen i grupper på 3-4 personer. Del refleksjoner knyttet til artikkelen. Hvilke arbeidsmåter fra barnehagen kan skolen bygge videre på? Velg to momenter gruppen vil dele i plenum. Plenum (5 minutter) Del momentene gruppene har valgt.

8 Faglig påfyll 20 minutter

9 Arbeidsmåter beskrevet i rammeplan og LK 06 under Antall, rom og form
Fra Rammeplan for barnehager Fagområdet omfatter lekende og undersøkende arbeid med sammenligning, sortering, plassering, orientering, visualisering, former, mønster, tall, telling og måling. Det handler også om å stille spørsmål, resonnere, argumentere og søke løsninger. Frå LK06 Matematisk kompetanse inneber å bruke problemløysing og modellering til å analysere og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig løysinga er. Dette har òg språklege aspekt, som det å formidle, samtale om og resonnere omkring idear. Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløysande aktivitetar og ferdigheitstrening.

10 Hvorfor vektlegge lekpregede aktiviteter?
Dette er beskrevet som arbeidsmåter både i rammeplan og læreplan. Sammenheng mellom barnehage og skole Forventninger om høyt læringstrykk for de yngste elevene kan føre til en teoritung skoledag. Mange lekpregede aktiviteter egner seg godt til uteskolen.

11 Eksempel på aktivitet - Sortere
Ute: planter, blader, kongler, steiner, skjell, sportegn etter dyr, småkryp Inne: leketøy, geometriske figurer, plastbrikker, lekedyr, bøker, ……) En lekpreget aktivitet der en utforsker og sorterer figurer på ulike måter og der barna blir utfordret på å beskrive sine valg av sortering. Se etter likheter og ulikheter Beskrive egenskaper Stille spørsmål til hverandre Utforske mulige mønster

12 Eksempel på aktivitet - Telling
Telle opp og sammenligne mengder (tellebrikker, melkekorker, kongler, fyrstikker,…..) En lekpreget aktivitet der en teller mengder, illustrerer og utforsker ulike måter å telle på. Gjøre overslag, hvor mange… mer enn 10…. mer enn 100… Stille spørsmål til hverandre Telle, gruppere, sortere,…. Finne ulike måter å gruppere mengder på Tellemønster

13 Eksempel på aktivitet – Kims lek
Legge fram gjenstander på et bord. Bruk et minutt på å memorere gjenstandene før du dekker dem med en duk, og fjerner en av gjenstandene. Avdekker gjenstandene igjen. Klarer du å se hvilken som mangler? Dekker til gjenstandene igjen. Hvor mange av dem klarer dere å huske til sammen? På Forskerfrø.no skisseres et eksempel på hvordan aktiviteten kan gjøres ved å bruke små gjenstander som barna har funnet i naturen og samlet i hver sin skattkiste. Ved bruk av aktiviteten i skolen kan for eksempel valg av gjenstander tilpasses tema.    

14 Eksempel på aktivitet -Jakten på mengden 5
Oppgaven egner seg godt som uteaktivitet, og mengden kan selvsagt varieres Del barna i par eller grupper der oppgaven er å finne 5-mengder av ulike slag Eksempel kan være 5 steiner, 5 kongler, 5 skjell, 5 planter, 5 blader, 5 kvister, 5 pinner, eller 5…… Hensikten med aktiviteten er å samle 5-mengder av ulike ting og få ungene til å reflektere over hvordan de definerer hva som hører sammen i en mengde, hvordan de grupperer mengdene og se litt på hvordan de representerer mengden 5. Nyttig å kunne gjenkjenne en slik mengde uten å behøve å telle. Aktuelle spørsmål kan være: Hva er likheten mellom gjenstandene i mengden? Er det mulig å finne flere gjenstander slik at det blir to eller flere 5-mengder? Hvordan vil du plassere gjenstandene slik at mengden er lett å telle/se? Kan du gruppere 5-mengden på ulike måter? Er det noen av mengdene som har noe til felles?

15 Flere tips til aktiviteter
Forskerfrø.no Matematikksenteret.no Utematematikk som metode (film) Når du velger aktivitet, kan den gjerne knyttes til ulike tema eller kompetansemål innen ulike fag.

16 Hva er hensikten med aktivitetene?
Hvordan bruke aktiviteten til å oppnå læringsmålet – hvordan jobbe videre, så det ikke bare blir en «happening»? Øv deg på å lansere aktiviteter ut fra en lekpreget og utforskende arbeidsmåte For skolen: Knytte læringsmål til aktiviteten ut fra hva du vil oppnå For barnehagen: Bruk elementer fra rammeplanen og muligheter til å berike leiken

17 Planlegge gjennomføring av aktiviteten
60 minutter

18 Momenter til planleggingen av aktiviteten. Foregår i grupper.
Faglig mål: Planlegg en lekpreget aktivitet som stimulerer til utforskende og undersøkende arbeidsmåter. Tenk spesielt gjennom hvordan du kan: Introdusere aktiviteten slik at den blir lekpreget Få barna til å utforske egne løsninger og oppmuntre barna til å forklare hvordan de tenker. Lytt og vis at du er interessert i barnets forklaringer. La barnet få tid. Stille spørsmål som stimulerer og utfordrer barnas behov for å undersøke og utforske videre Berike leken fortsetter…

19 Fortsettelse planlegging
Ta gjerne notater når dere planlegger. Hvilket materiell trenger du? Hvordan vil du organisere barna? Hvordan vil du introdusere aktiviteten slik at den blir lekpreget? Hvilke løsninger tror du barna vil komme med? Hvilke spørsmål kan du stille som bygger opp under behov for å leke, undersøke og utforske videre? Hvordan kan du gjøre barna nysgjerrige på hverandres løsninger? Ser du muligheter for å utvide eller berike aktiviteten ytterligere? Hvordan kan du ivareta barns medvirkning i leken?

20 Tips til utprøvingen Opplegget skal prøves ut med barna før dere møtes til D - Etterarbeid Lag gjerne et kort notat ut fra punktene i planleggingen som du tar med til utprøvingen Læringsutbyttet vil bli bedre om lærere og førskolelærere har mulighet til å være tilstede på hverandres utprøvinger. Lære av hverandre.

21 Den gode overgangen C – Utprøving
Modul 3 Den gode overgangen C – Utprøving

22 Utprøving med barn Noter noen stikkord etter utprøvingen, knyttet til målet for aktiviteten og punktene nedenfor. Hvordan introduserte du aktiviteten for at den skulle bli lekpreget? Hvilke spørsmål stilte du som stimulerte og utfordret barnas behov for å undersøke og utforske videre? Var det behov for å berike leken og i så fall hvordan gjorde du dette? Ta med notatet til D – Etterarbeid.

23 Den gode overgangen D – Etterarbeid
Modul 3 Den gode overgangen D – Etterarbeid

24 Erfaringsdeling Planleggingsgruppene (25 minutter)
Del erfaringene fra utprøvingen. Ble det en lekpreget aktivitet preget av undersøkende og utforskende arbeidsmåter? Gi konkrete eksempler. Hvilke ulikheter vil det være i gjennomføringen av en slik aktivitet i en barnehage og i en skole? Hvilke erfaringer vil dere ta med dere til neste gang dere skal planlegge og prøve ut en lignende aktivitet? Noter to-tre momenter dere vil dele med resten av kollegiet.

25 Oppsummering Hver gruppe deler momentene de har valgt med kollegene.
Plenum (15 minutter) Hver gruppe deler momentene de har valgt med kollegene.

26 Veien videre

27 Kilder