Realfagskommune – ideer om nettverk fra Torbjørn Lund

Presentasjon om: "Realfagskommune – ideer om nettverk fra Torbjørn Lund"— Utskrift av presentasjonen:

1 Realfagskommune – ideer om nettverk fra Torbjørn Lund
17. september 2018 Lærende nettverk Realfagskommune – ideer om nettverk fra Torbjørn Lund Hva gjør Nes? Gerd Ånestad og Cato Tandberg

2

3 Hva vi vet om skoleutviklingsfremmende tiltak:
Lærernes refleksjoner rundt eget undervisningsarbeid (Dalin m.fl 1993) Støtte og krav fra ledelsen(Huberman &Miles 1984) Teori og praksis må arbeide sammen( Fullan ) Praktiske handlinger underkastes teoretiske og etiske spørsmål (Handal og Lauvås 1982) Kombinasjoner av erfaringer, samtaler og nye utprøvinger (Blossing m. fl 1999)

4 En lærende organisasjon er
En organisasjon som raskt tilpasser seg ytre krav Endrer gjeldende tankemønstre og innfører nye arbeidsmåter Verdsetter en ”Kultur for læring” Ansvar og forpliktelse til å realisere felles mål og kontinuerlig refleksjon. Kompetanseutviklingen skal deles og videreutvikles i arbeidsfellesskapet Senge: De fem ”disiplinene”: -tenke ut fra systemteori, - utvikle personlig kompetanse, - avdekke egne mentale modeller, - bygge felles visjoner, - lære i fellesskap gjennom team Bateson: Lære på flere nivåer, systemisk, ikke-lineær kausalitet Nonaka og Takeuchi: Yrkeskunnskap – eksplisitt og taus

5 Nettverk som idé Om du sparker en stein, kan du med ganske stor sikkerhet si hva som skjer Om du sparker en hund, så er derimot forutsigbarheten langt mindre... Nettverksideologi bygger på samhandlinger om det uforutsigbare, det uforklarlige og det konstant uferdige... mens prosjekter handler om det planlagte, det forklarlige, og det ferdige... Torbjørn Lund

6 Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Den magiske boksen

7 Erfaring og læring Man kan ha mange erfaringer uten nødvendigvis å lære av disse… Å benytte seg av erfaringer som grunnlag for læring handler om å flytte handlinger ut i språket Vi trenger begrep og modeller som hjelp. Derfor bruker vi også teori

8 Hva kjennetegner en vellykket innovasjonsprosess på skolenivå?
Ledelsen er pådrivere. Assistanse til ledelsen fra kommunalt nivå Deltakerne mestrer ”det nye” praktisk Tett kontakt ledelse og lærere Høy grad av frihet Ikke for høy endringstakt. Endringer trenger 3-5 år på å bli institusjonalisert

9 Hva konstituerer en lærerkultur?
Strukturelt perspektiv: Planarbeid, faglig og personalpolitisk. Rammer for samhandling og tilrettelegging for møteplasser. Humanistisk perspektiv: Kommunikasjon og holdninger. Rollefigur(er) Politisk perspektiv: Fagforeningens rolle Kriterier, ressursfordelig/lokale forhandl. Symbolsk perspektiv: Artefakter og sosiale handlinger. Skolens ”branding” og fokusering i media

10 Derfor er det viktig med:
En felles visjon Huske at mening skapes i etterkant av handlinger Man må få til handling! Skal alle delta eller kan noen på skolen prøve ut? Eierforhold – hvordan legger ledere/ prosjektledere til rette for møteplasser/ dialog? Ja til individualitet Nei til individualisme

11 Hva kan vi forvente underveis?
At deltakerne i nettverket foretar jevnlige vurderinger om egen læring underveis og er i stand til å utvikle gode fremovermeldinger til seg selv som gir retning og mulige veier å gå i realfagene At erfaringer dokumenteres og kommuniseres i nettverket og evnen til å ta innspill og videreutvikle sin egen praksis øker

12 Hva spør lærere om?

13 Hva spør lærere om? En modell for å undersøke spørsmål som stilles i klassesamtalen i matematikk Ida Heiberg Solem Inger Ulleberg

14 Hvordan kan dette begrunnes? Gjelder dette også for oddetall?
Læreren vet svaret B Hvordan kan dette begrunnes? Gjelder dette også for oddetall? Hva skjer med arealet om du dobler sidelengdene? Hvordan kan du være sikker på at….? Hva skjer hvis siste siffer endres? A Hva fikk du til svar? Hva kalles en slik trekant? Hva er formelen for arealet? Hva må vi gjøre nå? Vet noen hva dette heter? Orienterende hensikt Påvirkende hensikt D Hva skjer hvis/hva om….? Kan dere finne flere forklaringer? Hva skjer hvis dere velger å gjøre det slik? Kan dere uttrykke dette på en annen måte? Prøv om dere kan vise det? C Kan du forklare hvordan du fant svaret? Hvordan kom du på det? Noen som har gjort det på andre måter? Hvordan har du begrunnet at dette blir riktig? To ulike dimensjoner: Vertikal akse: Læreren posisjon i forhold til svarene, om det er spørsmål der de forventer å kjenne svarene eller ikke. Horisontal akse: Venstre side: Orientere seg om hva elever husker. Høyre side: Lærerens hensikt med disse spørsmålene er å påvirk, det vil si å skape forandring, utfordre og påvirke elevene til videre utvikling av sin matematiske forståelse og tenkning. Lærere må stille spørsmål innen A- og C-området, forstå og tolke svarene hun får og ha dette som en bakgrunn for å stille gode spørsmål i B- og D- området. Særlig kan en veksling mellom C-området (Hvordan tenkte du?) og B-området (Hva hvis dere nå kombinerer det Stine og Amir gjorde?) skape utvikling og bevegelse i samtalene. For å utfordre elevene kognitivt er derfor overgangen fra C til B viktig. B har lett for å bli en «Show and tell» sianse. Læreren vet ikke svaret

15 Lærer: Kan du begrunne hvorfor dette blir riktig?
Læreren vet svaret Oppgave B Lærer: Kan du begrunne hvorfor dette blir riktig? Lise: Fordi 19 = 20 – 1 Lærer: Kan du bruke samme strategi på 74 – 16? A Lærer: Hva blir svaret? Lise: Orienterende hensikt Påvirkende hensikt C Lærer: Hvordan tenkte du? Lise: – 20 = 53 = 54 D Hvilke andre strategier kan du bruke på å løse disse oppgavene? To ulike dimensjoner: Vertikal akse: Læreren posisjon i forhold til svarene, om det er spørsmål der de forventer å kjenne svarene eller ikke. Horisontal akse: Venstre side: Orientere seg om hva elever husker. Høyre side: Lærerens hensikt med disse spørsmålene er å påvirk, det vil si å skape forandring, utfordre og påvirke elevene til videre utvikling av sin matematiske forståelse og tenkning. Lærere må stille spørsmål innen A- og C-området, forstå og tolke svarene hun får og ha dette som en bakgrunn for å stille gode spørsmål i B- og D- området. Særlig kan en veksling mellom C-området (Hvordan tenkte du?) og B-området (Hva hvis dere nå kombinerer det Stine og Amir gjorde?) skape utvikling og bevegelse i samtalene. For å utfordre elevene kognitivt er derfor overgangen fra C til B viktig. B har lett for å bli en «Show and tell» sianse. Læreren vet ikke svaret

16 Modellen kan brukes til:
Analysere det som faktisk har foregått i klassen eller en gruppe barn. Forberede framtidige samtaler

17 «Lekse» Bruke modellen til å forberede en fagsamtale med barn