Lesing og minoritetselever LUT 2, 8. sept 2009 Marit S. Solem.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Lesing i alle fag om leseopplæring på Stabbursmoen skole
Advertisements

Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Læringsstrategier ved Kjersti Silseth.
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Om å skrive om litterære tekster
Framtida nå – les og forstå!
Hva er lesing? Lesing som grunnleggende ferdighet
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 5.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 4.trinn Innlandet skole
Den andre leseopplæringa Norsk
Lesing og minoritetselever
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Den andre leseopplæringa LUB
Godt språk gjør lesing lettere. Bli kjent med bokstavene. Å lese og forstå det vi leser. Å skrive seg til lesing. Leksearbeid.
Lesing som grunnleggende ferdighet og kulturell kompetanse.
Panorama Vg2 Basis Lesing Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner.
Kartleggingsprøver på godt og vondt- hva gjør vi? Tove Mathisen og Kurt Henriksen Hvorfor kartleggingsprøver? Begrepsforståelse? Hvilke kartleggingsprøver.
Lese- og skrivestrategier. Forstår jeg det jeg leser?
Den første leseopplæringen.  Å skape mening med skriftspråket kommer ofte forut for konvensjonell skriving.
LÆRINGSSTRATEGIER Holte skole, 9. trinn 2016/17.
VURDERING FOR LÆRING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Foreldremøte 2A 13.september Vaulen skole. Oppstarten.
Norskfaget i 1. klasse.
Studieteknikk Bison.
En faktor i utvikling av teori om sinnet og sosial kompetanse
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Skrivekurs Innhold: Analyse av oppgavetekst Begrepsavklaring
LNU på 2000-tallet LNUs Landskonferanse Arne Johannes Aasen
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Informasjon om eksamen
VELKOMMEN TIL HØSTENS FORELDREMØTE I 2C
Vurdering for læring ”Eleven skal få råd og tilbakemeldingar som fortel korleis han/ho kan få auka lesefart og leseforståing” Mål for aksjonsperioden:
Ny læreplan… Høst 2017.
Hvordan forberede meg til tentamen?
Valgfag innsats for andre
Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig.
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Studieverkstedet v/ Grethe Moen Johansen
Hvorfor satse på lesing?
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Leseutvikling og læringsstrategier
Velkommen til foreldremøte
Samtaletrekk B – Samarbeid
Naturfaglig kompetanse B – Samarbeid
Velkommen til foreldremøte i
Den matematiske samtalen
Reiseliv og språk © Leena Pedersen, Vadsø.
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
KOMPETANSE FOR MANGFOLD
Samtaletrekk B – Samarbeid
Bevis i matematikk- undervisningen
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle
NorskPluss Alfa Læremiddel for unge og voksne innvandrere med lite eller ingen skolegang som trenger grunnleggende lese- og skriveopplæring på norsk Hovedkomponenten.
Lyrikk og poetisk språk
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Fysisk og psykisk helse
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Sitering, referering og plagiering
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Modul 3 – La deg inspirere til å inkludere
Hvordan lærer vi best? Kurs 4
Tilpasset opplæring Kurs 5
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Grunnleggande dugleikar og lesing av fag
Utskrift av presentasjonen:

Lesing og minoritetselever LUT 2, 8. sept 2009 Marit S. Solem

Oversikt over økta  Hva vil det si å kunne lese?  Hva vet vi om minoritetselevers lesing?  Utfordringer i leseopplæringen for språklige minoriteter

Tospråklige ferdigheter Muntlige ferdigheter Skriftlige ferdigheter Reseptive ferdigheter LYTTELESE Produktive ferdigheter SNAKKESKRIVE

Hva vil det si å kunne lese? OECDs definisjon fra 1999: Leseferdighet/literacy beskrives som en persons evne ”til å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster, for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet”

Hva vil det si å kunne lese? (2) Lesing = avkoding x forståelse (x motivasjon)

Hva vil det si å kunne lese? (3)  Kontekst  Tekst  Setninger  Fraser  Ord  Morfemer  Bokstaver

Sentrale lesemåter (PISA)  Hente informasjon  Tolke og trekke slutninger  Reflektere over det man har lest

Nøkkelprinsipper (Santa/Engen) 1. Bakgrunnskunnskaper er viktige for leseforståelsen. 2. Gode lesere prøver aktivt å få mening ut av det de leser. 3. Elevene trenger mange anledninger til å snakke med hverandre om hva de lærer. 4. Gode lesere er metakognitive. 5. Elvene trenger mange anledninger til å skrive om hva de lærer.

Nøkkelprinsipper (forts.) 6. Gode lesere og skrivere har en intuitiv forståelse av forfatterens håndverk. 7. Gode lesere kan organisere opplysninger på mange måter for å lære. 8. Elevene lærer å tenke strategisk når lærerne lærer dem disse prosessene direkte ved å forklare og modellere. 9. Elevene lærer å forstå ved å utføre mange forskjellige tankekrevende aktiviteter med et emne.

Å lese som grunnleggende ferdighet i LK06:  Å kunne lese i grunnleggende norsk for språklige minoriteter innebærer å lese norske tekster og videreutvikle sine leseferdigheter. Det innebærer også å bygge opp og utvide ordforråd, og å få leseerfaringer og opplevelser. I lesing inngår utvikling av strategier for å forstå nye ord, begreper og språklige mønstre. Det dreier seg også om å utvikle ferdigheter til å forstå og tolke innholdet i varierte tekster.

Hva vet vi om minoritetselevers lesing?  PIRLS 2001: Norge var det landet blant 35 internasjonalt som hadde størst forskjeller i leseferdighet mellom minoritetselever og majoritetselever  Kulbrandstad (1998): Verken ordavkoding eller leseforståelsen er like god hos minoritetsspråklige.  Alver (2004): Særlig problemer med å lese fagtekster.  Fokus på ordnivået gjør at de mister oversikt over det mer overordnede budskapet i teksten

Minoritetselever og ”Osloprøven” (resultater fra dybdeundersøkelse, 2002)  Trekk som kjennetegner problematiske oppgaver: svaret kan ikke gjenfinnes direkte i teksten det kreves forståelse av metaforer, sammenlikninger eller lite kjente enkeltord enten i teksten eller i oppgave-formuleringen eleven må sammenholde flere opplysninger som kan finnes ulike steder i teksten oppgaveformuleringene inneholder nye opplysninger, definisjoner eller forklaringer som skal anvendes  Tekster med overskrifter eller innledninger som forteller hva teksten handler om, er enklere å forholde seg til enn tekster som starter in medias res, og som har overskrifter som er vanskelige å forstå eller som sier lite om tekstens innhold.

Utfordringer i leseopplæringen for språklige minoriteter  Kontekst  Tekst  Setninger  Fraser  Ord  Morfemer  Bokstaver

De vanskelige ordene.. ”Når du leser, er det lett, men noen ord er vanskelig å si og forstå. Noen, men ikke alle […] Ord du ikke har hørt før […] Hvis det er et viktig ord jeg ikke forstår, blir det vanskelig. Hvis jeg forstår de viktige ordene, går det bra.” ”Jeg skriver ordene jeg ikke forstår, samler ordene og spør læreren: jeg spør om ordene jeg ikke forstår” Moskvil (2006): ”Når den minoritetsspråklege møter fagteksten”

Ord i fagtekster  Fagterminologi  Andre abstrakter  Sammensetninger  Gammeldagse ord  Ord fra spesialfelt  Metaforer

Arbeid med fagtekster  Prosessorientert leseopplæring: Førlesefasen Lesefasen Etterlesingsfasen

Modellering av lesing  Lise Iversen Kulbrandstad: site.article&article_id=27 site.article&article_id=27

Teksten som Shahnaz leser linje for linje:Shahanaz´ tanker etter hver linjes lesing Frakken 1. Noe man har på seg Uten deg 2. Ikke med deg kjære 3. Kanskje de er kjærester? ville jeg henge 4 a. Meg? Skal han henge seg selv? Lise: Hvem er jeg, og deg? Shahnaz: Jeg er meg (peker på seg selv), kanskje de er kjæreste? Lise: Hvis jeg ikke er deg, hvem kan det være da? Shahnaz: Han som har skrevet diktet? Lise: ville jeg henge... 4 b. Et bilde kanskje? på loftet bestandig. 5. På loftet? Å ? frakken er jeg! Lise: Ja, hvem er deg? Shahnaz: Jeg som har frakken på.

Et eksempel på vellykket leseopplæring - Nylund  Skole i Stavanger, 20% minoritetselever  Viktige suksessfaktorer: Klasserommet og læringsstasjonene Foreldredeltakelse Utdanning av lærere Spesialundervisning  Åse Kari H. Wagner, Universitetet i Stavanger, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, logopedlag.no/tidsskrift0606/minoritet.htmhttp:// logopedlag.no/tidsskrift0606/minoritet.htm