Kunnskapsløftet er utdanningsreformen som ble implementert i 2006. Reformen innebar en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Avslutningskonferansen Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle.
Advertisements

Reformtakter og styring av skolen
V ELKOMMEN TIL FORELDREMØTE D AMSGÅRD SKOLE. M ÅL FOR FORELDREMØTET Dere skal bli bedre kjent med oss Dere skal få god informasjon fra SFO Dere skal få.
Stortingsmelding 20 På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
Digitalisering i askerskolen Orientering komite for oppvekst
1 Naturfag i norsk skole Besøk fra Danmark 1. februar 2016 Anders Isnes Naturfagsenteret.
Utvekslingsår i utlandet Hva er det? Hvorfor gjør man det? Hvordan gjør man det? Bør man gjøre det?
Utvekslingsår i utlandet Hva innebærer det? Hvordan går man frem? Fordeler - ulemper Bør man dra på utveksling?
Unge & Rus IVERKSETTING OG GJENNOMFØRING. Tiltaket Unge & Rus i Oslo – en prosessevaluering En studie av iverksetting og gjennomføring av Unge & Rus i.
Tranøy kai Foto: Bjørn-Are Melvik Else Marie Ness 27.Januar 2016.
SYSTEMATISK KVALITETSARBEID Foto: Crestock. Prof. V Robinson five dimensions: Establishing goals and Expectations Mål etablert på skoleeiernivå / delvis.
SKOLEKONKURRANSER SOM METODE i videregående skole Velkommen til informasjonsmøte om Hovedprosjektet
INFORMASJONSMØTE FOR FORELDRE SKOLEEIERS FØRINGER FOR GRUNNSKOLEN I MELDAL Bygge felles kulturgrunnlag i ny skolestruktur med basis.
Tilbudskonferanse. Rammeavtale for IT- konsulenttjenester, systemutvikling m. m. Velkommen til tilbudskonferanse.
Jørpeland ungdomsskole Et godt sted å være - Et godt sted å lære Velkommen! Foreldremøte 8. trinn høsten 2016.
2 3 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
Ny læreplan for grunnskolen Kunnskapsløftet  Bygger på L97  Generell del lik  Læringsplakaten.
Hedmark fylkeskommunes rutiner for inntak av minoritetsspråklige v/Kasper Tøstiengen.
Accountability – med tilstandsrapportering som eksempel ”6- Fylkeskommunesamarbeidet” Oslo
V ELKOMMEN TIL FORELDREMØTE D AMSGÅRD SKOLE. P ROGRAM Orientering ved avdelingsleder Informasjon fra lærere på trinnet.
Møte i Østlandssamarbeidet Siri Halsan, KS utdanning.
Kunnskapsløftet – løft eller løfte? Østlandssamarbeidet Jan-Helge Atterås.
3 4 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
V ELKOMMEN TIL FORELDREMØTE D AMSGÅRD SKOLE. P ROGRAM Orientering ved avdelingsleder Informasjon fra lærere på trinnet.
Slik vil samhandlingsreformen gjøre helse og omsorg bedre Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Det nasjonale dekanmøtet i medisin Oslo, 6. juni 2011.
Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater
Nav veileder i videregående skole
Sammendrag av resultater fra FoU-prosjektet:
VELKOMMEN TIL REVHEIM SKOLE.
En introduksjon.
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Grunnlaget for innspillet
Lønnspolitisk drøftingsmøte HTA. Kap. 4.1, 5.1 og 3.4.2
Rapport: Å ville utvikle skolen
Velkommen til informasjonsmøte
Delevaluering av prosjektet Haugalandsløftet
Velkommen!.
VIP-Makkerskap ved AVGS – år 2…
BARNEHAGER Høsten 2016/våren 2017 ble prosessen med å legge ned Regnbuen barnehage f o m gjennomført. 17 barn og 7 ansatte er blitt fordelt.
Fellesmøte Fellesmøte.
Tverrfaglig uke for LUT
«Et FAU blir det som vi foreldre gjør det til»
Høstrapport – tall og statistikk
Vurdering for læring -erfaringsdeling
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Hilde Reitan og Ingunn Ek Pedersen
Presentasjon for virksomhetens ledelse
Skoleeier i utvikling av skolen. Ordfører Nina Sandberg
Oppfølgingsprosjektet
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Visjon: Aktiv læring med varme og tydelighet
Kvalitet i opplæringa PPT-samling 15. mai 2018.
Thorleif Skavern 47 år Begynte som rektor ved Vollan skole i Oppdal høsten 2017 Har før det jobbet i den offentlige skolen: Lærer Inspektør Rektor Skolefaglig.
Arealeffektiv bruk av skolebygg i videregående opplæring
Velkommen til Osloskolen
Informasjon til elever og foreldre skolemiljøutvalg
Ida Large Utdanningsdirektoratet
Kurs for brukere av KFF-KSS
Inntakskonferanse i Tromsø september 2017
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Gjennomføring etter 5 år
NY STRUKTUR.
Kompetanseutvalget (2017- )
Oppfølging av Høstrapporten
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Nå er vi spente!.
Høstrapport – tall og statistikk
Vi oppnår resultater gjennom samarbeid Vi respekterer hverandres meninger Vi gjør det som er besluttet Vi oppnår resultater.
Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen
Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler.
Utskrift av presentasjonen:

Kunnskapsløftet er utdanningsreformen som ble implementert i Reformen innebar en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring. Følgende vesentlige endringer kom som følge av reformen: Grunnleggende ferdigheter i alle fag Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første trinn Nye læreplaner med tydelige kompetansemål Ny fag- og timefordeling Ny struktur i videregående opplæring Ansvar for valg av arbeidsmåter, læremateriell og organisering ligger på den enkelte skole/skoleeier Om Kunnskapsløftet

Kunnskapsløftet som styringsreform hadde som intensjon å øke desentraliseringen av beslutningsmyndighet og forvaltningsoppgaver innenfor utdanningssektoren. Skoleeier, skolen og læreren skulle få større handlingsrom og større frihet. Systemskiftet skulle berede grunnen for en “kultur for læring” og for utvikling av skolen som en lærende organisasjon. Følgende satsninger skulle øke det lokale handlingsrommet: Økt resultatstyring og forventningsstyring Innføring av kompetansemål Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) Vektlegging av resultatkvalitet og dokumentasjon av oppnådde resultater Lokal kompetanseutvikling og kapasitetsbygging Utvikling av skoler som kunnskapsbaserte, lærende organisasjoner og vekt på tydelig skoleledelse Kunnskapsløftet som styringsreform

Økt resultatstyring og forventningsstyring En økt resultatstyring har medført et tydeligere fokus på læringsresultater i skolen og de prosesser som støtter opp om dette som f.eks godt læringsmiljø, gode relasjoner mellom elev og lærer og klasseledelse. Hedmark fylkeskommune følger opp skolene tettere i forhold til læringsresultater Innføring av kompetansemål Det har vært krevende med lokalt læreplanarbeid. Stor frihet i forhold til prosjekt til fordypning som har tatt tid å få implementert på en god måte. Friheten til å omdisponere 25% av timetallet i det enkelte fag blir benyttet i svært liten grad. Lite sentral støtte til dette arbeidet. Betraktinger fra Hedmark fylkeskommune om lokalt handlingsrom og Kunnskapsløftet

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet var veldig uferdig ved innføringen av Kunnskapsløftet, men har etter hvert blitt bra. Stor nytte av Skoleporten, kartleggingsprøver og brukerundersøkelser. Den årlige tilstandsrapporten er et viktig i kvalitetsarbeidet i Hedmark. Vektlegging av resultatkvalitet og dokumentasjon av oppnådde resultater Et fokus som stadig har blitt tydeligere gjennom utviklingen av reformen. Lite motstand mot en sterkere vektlegging av resultatkvalitet i skolene som har blitt enda tydeligere gjennom prosjektet Ny GIV Lokal kompetanseutvikling og kapasitetsbygging Veldig stor frihet i bruk av midler til kompetanseutvikling i oppstarten av reformen. Utvikling til veldig sterk statlig styring gjennom «kompetanse for kvalitet» som gir for liten lokal handlefrihet Utvikling av skoler som kunnskapsbaserte, lærende organisasjoner og vekt på tydelig skoleledelse Et avgjørende punkt hvor det var behov for større statlig støtte og bidrag til erfaringsdeling mellom skoler og mellom skoleeiere. Betraktinger fra Hedmark fylkeskommune om lokalt handlingsrom og Kunnskapsløftet forts.

Skoleeier opplevde ingen klar implementeringsstrategi fra sentrale myndigheter ved innføringen av Kunnskapsløftet Stor lokal frihet, men liten hjelp og støtte til implementering. Behov for mer oppfølging gjennom nettverksjobbing og klargjøring av sentrale elementer i reformen. Implementeringen av ny vurderingsforskrift er et eksempel til etterfølgelse hvor det var en klar strategi for implementering og støtte gjennom kompetanse utvikling. Prosjektet «Vurdering for læring» har vært positivt i forhold til nettverksjobbing og kompetanseutvikling av skoleeier og skoler. Hedmark fylkeskommune hadde en stor fremgang på 4 prosent i andel fullført og bestått for første kull i Kunnskapsløftet! Vi tror at det tydeligere resultatfokus og systematisk jobbing over tid har bidratt til dette. Avsluttende betraktninger om Kunnskapsløftet som styringsreform

Videre plan for dagen