Læringskultur i ditt klasserom -Avhengig av deg som leiar -Korleis du brukar mogelegheitene til å skape ein kultur som støttar og oppmuntrar til læring.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
KLASSELEDELSE.
Advertisements

Respekt Tillit Endringsvilje Åpenhet Engasjement Eleven som helt menneske skal være i fokus for all vår virksomhet. Målet vårt er at hver elev skal bli.
Nord-Trøndelag Leiar i barnehage og skule -store forventningar.
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
Skriving som kommunikasjon
Forventninger til oss som skole:
Den gode lærer Elevrådskonferansen 2009 Petter Hagen 4. november 2009.
Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving
1 Jeg og samfunnet.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Visjon Ørsta vidaregåande skule: Meistring gjennom aktivitet og utforsking.
” Frå Utdanning til Jobb ” Hausten 2011 / Våren 2012.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
VELKOMMEN TIL LONE SKULE. SKULESTART INFORMASJON OM SKULEN GODE RÅD TIL FORELDRE FØR SKULESTART.
Nærmiljø og samfunn Ein barnehagekvardag med mangfald Med vekt på det fleirkulturelle i barnehagen og vindauge mot verda Kultur på tvers UBUNTU- ”min identitet.
KLASSELEDELSE.
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Hva er viktig for elevers læring?
Ungdomstrinn i utvikling på Volda ungdomsskule. Erfaringsdeling i høve lekse om samarbeid To og to: Kva var oppgåva til elevane? Kva la elevane vekt på.
Ungdomstrinn i utvikling på Volda ungdomsskule. Klasseleiing - læringsleiing Mykje meir enn reglar og rutinar! Klasseleiingsbordet: Ein integrert kompetanse.
Felles tema i mars: Selvkontroll
Ungdomstrinn i utvikling på Volda ungdomsskule. Nasjonal satsing på ungdomsskulen Støtte til lokalt utviklingsarbeid i klasseleiing og grunnleggjande.
| Munnleg kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vere open for argumentasjonen til andre og bruke relevante og saklege argument i diskusjonar bruke.
Ungdomstrinn i utvikling Volda ungdomsskule. Kvar står vi? Kvar går vi? Melding til Stortinget nr. 22 (2010 – 2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter,
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde eleven er i leseutviklinga.
Arbeid i styret. På sitt beste er organisasjoner tilrettelagt slik at de både oppfyller kollektive målsettinger og dekker individuelle behov På sitt verste.
Nettverk for gruppeleiarar Rauma januar 2014 Not everything that is faced can be changed, but nothing can be changed untill it’s faced. James Baldwin.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og eit godt samarbeid fører til: «Betre læringsutbyte, betre sjølvregulering, betre trivsel, færre åtferdsproblem,
Forståelse, reaksjoner, tilpasning og behov Overlege Siri Sandvik Psykologspesialist Sigrid Vanberg
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe i Gjesdal kommune har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde.
Arbeid på skulen Norsk Tekstskaping, finskrift, grammatikk. Vekas mål: - Vurdera og samanlikne eigne og andre sine tekstar. -Beskriva språk og språkbruk,
Arbeidsmøte Mål for økta: Skape betre forankring for utviklinga i dei tre fasene i progresjonsplan hausten Førebu prosessane gjennom dei.
VURDERING FOR LÆRING I ULSTEIN KOMMUNE Sjøborg
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
100 høgfrekvente ord nynorsk 2 sekunder1 sekundBlink Pål Monstad, Pedagogisk senter Haugesund oktober
Eigenvurdering og sjølvregulering
Fra visjoner og verdier til praksis i klasserommet
Velkommen til Tu skule Foreldremøte tysdag 7.februar kl
Meiningsfull læring skjer gjennom:
Velkommen.
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og eit godt samarbeid fører til: «Betre læringsutbyte, betre sjølvregulering, betre trivsel, færre åtferdsproblem,
Velkomen til nytt skule- og barnehageår 2015/16
Kva no. Læringsmål og kriterium er på plass
BLR Skule- og barnehageåret 2015/16
Eigenvurdering og sjølvregulering
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og eit godt samarbeid fører til: «Betre læringsutbyte, betre sjølvregulering, betre trivsel, færre åtferdsproblem,
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
3. trinn, Øyra Vurdering for læring.
Kva veit vi om motivasjon og meistring i skulen?
Tips til hvordan å lykkes med læringspartner
| Munnleg kommunikasjon
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og eit godt samarbeid fører til: «Betre læringsutbyte, betre sjølvregulering, betre trivsel, færre åtferdsproblem,
PALS.
Pedagogisk kafé Kuventræ skule.
Relasjonskompetanse Bærebjelkene
Kort om implementering
Møte for foresatte til høstens 8.klassinger 2018
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Arbeidsgivarpolitikk for framtida
| Lær lettare Studieteknikk for meir effektiv læring.
Hagaløkka skole Hagaløkka skole, verden i miniatyr.
Tips til hvordan å lykkes med læringspartner
Diskusjonsframlegg frå styret
Vegen vidare… Kva skaper eit godt og utviklande læringsmiljø?
VELKOMEN SOM FØRESETTE TIL 8. TRINN HAUSTEN 2019
Å legge til rette for djupnelæring B – Samarbeid
NYTT SKULEÅR – NYE MULEGHEITER
Utskrift av presentasjonen:

Læringskultur i ditt klasserom -Avhengig av deg som leiar -Korleis du brukar mogelegheitene til å skape ein kultur som støttar og oppmuntrar til læring

Klassa – eit sosialt system I alle klasser utviklar det seg normer for kva som er viktig, dette startar med ein gong klassa treff kvarandre første gong… Sosiale strukturar og mønster for samhandling vert skapt, desse vil påverke elevane sin konsentrasjon, merksemd og deltaking Normene avgjer korleis ein skal oppføre seg i høve til medelevar, deg som lærar, og kva slags arbeidsinnsats ein kan forvente eller akseptere Det som skjer er offentleg og avgjer posisjonen til den enkelte og forståinga av kva som er viktig «hos oss» i vår klasse Du som leiar av klassen, vil med dine val og handlingar ha sterk påvirkning på utviklinga av normer og verdiar i ditt klasserom Di oppgåve er å leie klassa slik at det fremjar læring, helse og trivsel og bidreg til at elevane opplever tryggleik og sosialt tilhøyre

Den gode leiar Veit at den faglege og sosiale læringa går hand i hand Veit at eigne val vil påverke elevane si forståing av deg som lærar, av medelevar, av arbeidet i klassen og i det heile kor viktig læring er Vil leite etter og nytte høve til å ta val som understrekar den læringskulturen ein ønsker å fremje. Ved å på førehand motivere og snakke om kva vi skal lære, kvifor skal vi lære dette, korleis vi har det når vi lærer dette best – rose etterpå Vil vise grupper og enkeltelevar respekt og anerkjenning, og samtidig beskytte dei som treng det Veit at for å vere ein slik leiar må ein ha elevane sin tillit, den får ein ved å ivareta enkeltelevar og meistre situasjonar i klasserommet

Tenkjeskriving Korleis er læringskulturen når den er optimal i ei klasse? Deling Kva gjer du for å få til dette? Deling

Kva slags elevar vil du ha? Entusiastiske Interesserte Glade Fornøyde Nysgjerrige Stolte Slappe Uinteresserte Frustrerte Triste Engstelege Prega av skamkjensle og sjølvbebreiding

Korleis skape ein positiv og støttande læringskultur? Tenk igjennom og førebu deg godt ikkje berre fagleg, men også på arbeidsmåten og det sosiale du vil elevane skal lære Vere proaktiv, snakke om kva ein skal lære, arbeidsmåte og kva som er forventa åtferd på førehand, dette skaper høve til å rose!! Ver ekstra nøye første gongen du gjer noko, då du legg grunnlaget! Skap høve til å reflektere kring eiga læring, som klasse, gruppe og åleine Tilbakemelding på arbeid er motiverande for elevane og viser dei at det er viktig Arbeid med å få til ein god dialog med elevane i klasseromet og ha fokus på å få med alle Forventningar til alle

Lekse til neste gong: «Samarbeid» Ei viktig satsing i ungdomstrinn i utvikling, er at elevane skal verte flinkare på å samarbeide Til neste gong skal du leggje opp til ei oppgåve i ein time der elevar skal samarbeide. På førehand skal de ha ein samtale i klassa der de diskuterer og kjem fram til kva som kjenneteiknar godt samarbeid. Etterpå skal de ha ein samtale om korleis dette gjekk. Vi delar erfaringar neste gong!