Kva veit vi om motivasjon og meistring i skulen?

Presentasjon om: "Kva veit vi om motivasjon og meistring i skulen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kva veit vi om motivasjon og meistring i skulen?
Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Det psykologiske fakultetet Universitetet i Bergen Temaseminar, Forskingsrådet: «Spesialpedagogisk forskning – hvor spesielle skal vi være» Litteraturhuset, Oslo 4. oktober

2 Motivasjon og meistring i skulen
Samspel mellom intrapersonlege forhold (t.d. behov, kognisjonar, emosjonar) og situasjonsforhold (t.d. heimemiljø, kompetanse hos læraren, tilbakemeldingar, lærestoff, meistringsopplevingar, rollemodellar)

3 Vanskeperspektiv eller inkluderande perspektiv?
Lærarstil: Effekt på interesse for skulearbeid og skulefagleg framgang (Dever & Karabenick, 2011) Autoritativ Autoritær Ettergiven Forsømande Høg grad av omsorg og oppmerksemd Høge skulefaglege forventningar og krav Relativt låg grad av omsorg og oppmerksemd Låge skulefaglege forventningar og krav Relevans: Vanskeperspektiv eller inkluderande perspektiv?

4 Relevans: Vanskeperspektiv eller inkluderande perspektiv?
Kva ved læraren fremjar læring? (John Hattie, 2003, 2007, metaanalyse) Høge forventningar til alle elevane Positiv relasjon mellom elev og lærar Undervisningskvalitet Relevans: Vanskeperspektiv eller inkluderande perspektiv?

5 Relevans: Vanskeperspektiv eller inkluderande perspektiv?
Kva ved lærar fremjar læring? (Robert J. Marzano, 2003 – kunnskapsoversyn) Optimal balanse mellom lærardominans og samarbeid Lærar sitt medvit om det som føregår i klasserommet og evne til å opptre balansert Gode reglar og rutinar Balanse mellom negative og positive konsekvensar Relevans: Vanskeperspektiv eller inkluderande perspektiv?

6 Motivasjon for matematikk (14-16 år) (Chris Kyriacou & Maria Goulding, 2005 – litteraturgjennomgang)
Styrking av eleven sin identitet som «matematikar» hjelpa eleven til å sjå på seg sjølv som ein som kan forstå og løysa matematikkoppgåver forventningar til alle elevane omsorgsfullt og støttande klasseklima Engasjerande undervisning støttande og omsorgsfulle lærarar gjera matematikken «lystprega» Bruk av innovative metodar, særleg IKT lærar må meistra metoden sitt teorigrunnlag lærar må meistra teknologien

7 Effekten av formative tilbakemeldingar (Valerie Shute, 2008 – systematisk litteraturgjennomgang)
Gi tilbakemelding knytt til oppgåva eleven arbeider med, men unngå personretta tilbakemelding Generell ros eller kritikk av person gjer at eleven rettar merksemda mot «sjølvet», noko som distraherer han/ho frå oppgåva og dermed frå læring

8 Rosen sitt dilemma og informasjonen si kraft
Elevar med låg tru på seg sjølv får høgare skulemotivasjon gjennom prosessros, men ikkje gjennom generell personros (Brummelmann mfl., 2013) Prosessros får elevane til å sjå kva som kan endrast, oppretthalda høge forventningar og positive emosjonar (Kamins & Dweck,1999) Prosessros aukar motivasjon og gjer elevane meir uthaldande (Henderlong & Lepper, 2002; Mueller & Dweck, 1998) Tilbakemeldingar som inneheld generell positiv eller negativ omtale av eleven som person har liten effekt på læring. Informasjon om oppgåveløysing har stor effekt (Hattie, 2007).

9 Summativ evaluering og motivasjon for skulearbeid (Harlen & Deakin Crick, 2002 – systematisk litteraturgjennomgang) Ulemper ved hyppig bruk av testar Overføring av kunnskapsbrokkar dominerer Innhaldet i skulen pregast av det som blir testa (risikoen for «drilling» aukar) Det skaper ytre orientering mot karakterar og status Motivasjonen svekkast hos skulesvake elevar og dei som føretrekkjer andre læringsformer

10 (Marsh, 1987; Skaalvik & Skaalvik, 2002; Wheeler & Suls, 2005;)
Skal elevar med spesialpedagogiske behov heile tida inkluderast? Konsekvensar for forsking? Inkludering har i dei fleste undersøkingar ein liten, men positiv effekt på læring (Hattie, 2009) Eleven kan få lågare skulefagleg sjølvoppfatning fordi han/ho samanliknar seg med meir kompetente medelevar (Marsh, 1987; Skaalvik & Skaalvik, 2002; Wheeler & Suls, 2005;) Argumenta for inkludering er først og fremst knytte til likskap og sosial rettferd

11 Prinsipiell problemstilling (Kor spesielle skal vi vera?)
Rett for elevar med ”særskilde behov” til ikkje å bli nekta spesialisttenester VURDERT MOT Rett for alle elevar, uavhengig av ”særskilde behov”, til å bli inkludert, fagleg og sosialt Konklusjon Behov for meir forsking, både frå vanskeperspektiv og inkluderande perspektiv