Yrkeskompetanse: -Fagkunnskap -Ferdigheter -Holdninger -Verdier som helhet (Hiim og Hippe (2001), s. 43)

Utdanningstradisjoner: Fagutdanning (matte, fysikk, språk m.m.) Røtter i høgskole og universitetssystemet (Hiim og Hippe, s.17) Yrkesutdanning: Røtter i mester/læringetradisjonen (Hiim og Hippe, s.17) Yrkeskompetanse er i stor grad strukturert rundt arbeidsoppgavene/verktøybruk (Hiim og Hippe, s.32) Yrkesfaglærere representerer derfor delvis et annet syn på utdanning, undervisning og læring enn det man ofte finner i akademiske kretser. (Hiim og Hippe, s.31)

Snevert didaktikkbegrep: Fagene læres hver for seg, og så blir det elevens oppgave å sette dem sammen. ….yrkeskompetanse kan ikke betraktes som en «sum» av alle skolefag.. …yrkeskompetanse må utvikles med yrkesvirksomheten og arbeidsoppgavene som strukturerende grunnlag. (Hiim og Hippe, s.35) Yrkeskompetanse er i stor grad strukturert rundt arbeidsoppgavene/verktøybruk

Kilder Hiim og Hippe (2001): Å utdanne profesjonelle yrkesutøvere. Oslo, Gyldendal.

Elevers medvirkning: st.mld.30 - i videregående bør elevene ta større del i planleggingen, organiseringen og planlegging av opplæringen - noen elever er svakt motiverte og lite støtte i hjemmet, det er da viktig at skolen og læreren legger tilstrekkelig ytre trykk i opplæringen - ikke gi elevene mer medansvar enn de er i stand til å ta. Vær bevisst ved bruk av frie arbeidsformer og unngå å være ettergivende for elevene Ansvar for egen læring?

Underveisvurdering

All vurdering i fag -og orden/adferd før standpunkt, er underveisvurdering. (Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, s. 6) Underveisvurdering kan være: – Underveisvurdering uten karakter – Underveisvurdering med karakter (prøve) (Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner, s. 30) – Fagsamtale (2 ganger i året ) – Halvårsvurdering med karakter (midt i opplæringsperioden ) – Avsluttende vurdering (prøve) i gjennomgående fag

All underveisvurdering: Skal gi rettledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget – Dette kan være muntlig eller skriftlig Arbeid, læring og vurdering har alltid vært knyttet tett sammen i yrkesopplæringen. (Dobson et.al.(2009), s. 228)

Fremovermelding Informasjon eleven kan trekke med seg inn i videre arbeid med faget. Gjennom fremovermelding presenterer læreren en plan for fremtidig arbeid for eleven. -Det er essensielt at eleven forstår språket læreren bruker slik at han/hun ser muligheten til videre læring og utvikling. (Dobson et.al.(2009), s. 31)

Kilder Utdanningsdirektoratet: Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner. er_24.06.pdf [lastet ned: ] er_24.06.pdf Utdanningsdirektoratet (2010) : Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. 20er%20vurdering%20for%20laering/Vurdering%20for%20l%C3%A6ring%20i %20forskriften/2/Ny%20vurderingsforskrift_8-10_nett.pdf [lastet ned: ] 20er%20vurdering%20for%20laering/Vurdering%20for%20l%C3%A6ring%20i %20forskriften/2/Ny%20vurderingsforskrift_8-10_nett.pdf Dobson, Eggen og Smith (2009): Vurdering, prinsipper og praksis. Oslo: Gyldendal.

Kognitiv mesterlære

Yrkeskompetanse vs. vitenskap Yrkeskompetanse: Det du trenger for å reprodusere Vitenskap: Det som formidles på universitetet, med tanke på utvikling av ny kunnskap. Skolereformene går mer i retning av at yrkesutøvere til dels skal bygge på vitenskaplighet og anvendelse av teori, for bedre å være rustet for framtiden (Hiim og Hippe(2001), s. 38)

Yrkeskompetanse i dag regnes som mer sammensatt enn det som mesterlære modellen tradisjonelt har dekket. I dag: -Raskere endring og utvikling av fagene -Stadig mer komplekse oppgaver -Jobbing på tvers av fagområder (Dobson et.al.(2009), s. 229) Man må kunne bruke kunnskap som man har i bunnen –denne blir til yrkesutøvelse gjennom samtaler med andre i et praksisfelleskap.

Kognitiv mesterlære: Modellering: – Læreren utfører en oppgave slik at elevne kan observere Coaching – Læreren observerer og støtter mens eleven utfører oppgaven Stillasbygging – Læreren sørger for nødvendige ressurser til at eleven kan gjennomføre oppgaven Artikulering – Læreren oppmuntrer eleven til å sette ord på det de tenker og det de gjør Refleksjon – Læreren legger til rette for at eleven kan sammenlikne arbeidet med andre og diskutere resultatet Utforsking – Læreren inviterer eleven til å formulere og løse egne oppgaver (Dobson et.al.(2009), s )

3 modeller: Akademiske Mester / læringetradisjonen Kognitiv mesterlære

Kilder Dobson, Eggen og Smith (2009): Vurdering, prinsipper og praksis. Oslo: Gyldendal. Hiim og Hippe (2001): Å utdanne profesjonelle yrkesutøvere. Oslo, Gyldendal.