Didaktiske perspektiver om vurdering for læring Hege Knudsmoen, ALU2 mandag 3.mai.

Presentasjon om: "Didaktiske perspektiver om vurdering for læring Hege Knudsmoen, ALU2 mandag 3.mai."— Utskrift av presentasjonen:

1 Didaktiske perspektiver om vurdering for læring Hege Knudsmoen, ALU2 mandag 3.mai

2 2 Fra evaluering til vurdering Imsen (2009) påpeker innledningvis om vurdering av elevens læring, som at evaluering var den anvendte term før vurdering, jf. bl.a. didaktiske modeller. Vurdering referer både til vurdering av elev og lærer, men det fokuseres her særlig på elevvurdering. Evalueringen vil alltid ha en sterk styringsfunksjon i læreplansammenheng. Likevel; mål som ikke harmoniserer med vurderingssystemene kan bli impotente som mål, fremhever Imsen. 2 Imsen, 2009:349

3 3 Vurderingsforskriften Forskrift til opplæringsloven Endringer fra 1. august 2009. Formålet var å samle vurderingsspørsmålene i et kapittel, samt å styrke formuleringer rundt vurdering for læring, inkl. underveisvurdering. Skille summativ og formativ vurdering som før, se bl.a. Imsen 3

4 4 Throndsen, Hopfenbeck, Lie og Dale 2009a: 114 Vurderingskultur i skolen ”All erfaring tyder på at ingen forskrifter i seg selv er tilstrekkelig til å skape en god og enhetlig vurderingskultur, siden et slikt dokument alltid vil være gjenstand for ulik fortolkning og ulike subkulturer. Bare gjennom eksempler, veiledning, praktisering, samarbeid og tilbakemelding er det mulig å oppnå et godt tolkningsfellesskap”

5 5 5 Vurderingsskultur Vurderingsspørsmålet er sammensatt og krever refleksjon på flere plan. Vurderingsspråket må være gyldig, sammenheng mellom kompetanse- og læringsmål og vurderingskriterier. Utdanningsdirektoratet (2009) fremhever at for å utvikle en vurderingskultur som har læring som formål, er det viktig å arbeide med felles forståelse av begreper som elevens kompetanser, ferdigheter, læring og annet vurderingsgrunnlag i skolen.

6 6 Ti kjennetegn på god vurderingspraksis Vurdering for læring bør; 1.… være en del av en effektiv planlegging i skolen 2.… fokusere på hvordan elevene lærer 3.… ha fokus i klasseromspraksis 4.…være den den viktigste profesjonelle ferdigheten til lærere 5.… være sensitiv og konstruktiv, fordi alle vurderinger har en emosjonell side 6.… ta hensyn til elevens motivasjon 7.… være forpliktet av målene for opplæringen, og det bør være slik at elevene forstår kriteriene for vurdering 8.… være konstruktiv veiledning i hvordan eleven kan forberede resultatene 9.…utvikle evne til egenvurdering, slik at de kan opptre som reflekterte og mestrende 10.…få elever til å yte etter beste evne 6 QCA, 2009

7 7 7 Vurderingspraksis på barnetrinnet På barnetrinnet foregår vurdering som underveisvurdering og sluttvurdering uten karakter Underveisvurdering skjer gjennom at læreren muntlig eller skriftlig forteller hvordan eleven har arbeidet, hva eleven har gjort bra og hva man kan bli bedre til. Flere skoler utvikler en skriftlig vurderingskultur for å tilfredstille kravet til dokumentasjon Vurdering skal gi et helhetlig bilde av elevens utvikling og kompetanse i forhold til målene i læreplanen Vurderingen skal skille mellem elevens kompetanse i fag og elevens utvikling i forhold til andre mål for opplæringen På bakgrunn av dette skal det settes mål for den enkelte elevs videre arbeid og legges føringer for tilrettelegging og videre oppfølging Dobson m.fl. 2009:114

8 8 Noen eksempler Høybråten skole, 2. trinn Hasle skole, 6. trinn Halbrend skule, 9. trinn

9 9 Vurdering på ungdomstrinnet og vgo Elevvurdering foregår både med og uten karakter, og det er snakk om underveisvurdering og sluttvurdering. Vurderingens formative formål er at den skal støtte elevens læring og gi veiledning om videre utvikling. Eleven har behov for tilbakemelding om hvordan de står i forhold til det de skal lære, og de trenger støtte og veiledning om hvordan de kan nå de aktuelle læringsmålene. Vurderingens summative formål er å dokumentere den kompetansen eleven har nådd når opplæringen er gjennomført. 9 Dobson m.fl. 2009:115

10 10 Type vurdering UnderveisvurderingSluttvurdering Tidspunkt Den daglige vurderingen i klasserommet Oppsummerende vurderinger underveis bl.a elevsamtalen Vurdering av læring Formål Fremme elevenes læring og utvikling av kompetanse. Skal gi grunnlag for justeringer i opplæringen både for lærer og elev. Gi informasjon om elevenes kompetanse underveis i opplæringen. Gi informasjon om elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringa i et fag Vurderingsformer Muntlige og skriftlige tilbakemeldinger som er direkte knyttet til læringsaktiviteten som eleven jobber med. Læreren innhenter ”bevis” på læring ved hjelp av elevarbeider, observasjoner og dialog. Informasjon fra prøver er også relevant informasjon. Eksamen, oppsummerende vurderinger som gir grunnlag for sette standpunktkarakter. Arena for tilbakemelding Den daglige kommunikasjonen eleven har med lærer og medelever i klasserommet, samt refleksjon over egen læring (egenvurdering). Halvårsvurderinger, periodevurderinger, systematiske elevsamtaler, utviklingssamtalen med foreldre, skriftlige oppsummerende vurderinger (med eller uten karakter) Karakterer og vitnemål Slemmen, 2009 10

11 11 Læringsrettet vurdering Black (2008) fremhever at det kan være en sammenheng mellom måten elevene blir vurdert på og læringsutbytte. Han beskriver fire forutsetninger for å oppnå vurderingsarbeid som fremmer læring; 1.Tydelige mål 2.Vurderingskriterier 3.Egenvurdering 4.Kameratvurdering 11 Black, 2008; Black & Wlliams, 2009

12 12 Vurderingspraksis Vurderingskulturen kommer til uttrykk i den vurderingspraksisen som utøves Samtidig er det gitt nasjonale rammer for vurderingspraksisen gjennom ulike styringsdokumenter jfr. forskriften 12 Kultur Regelverket Vurderingspraksis Utdanningsdirektoratet, 2009

13 13 Eks. vurderingshjulet 13

14 14 Vurdering for å fremme læring Hvilke vurderingsbegreper vektlegger dere med fokus på læring? Hvilke metoder og arbeidsmåter vil dere ta i bruk i det vurderingsarbeidet iskolen? Hva bør være lærerenes vurderingstrategier for å få eleven til å arbeide systematisk mot kompetanse- og læringsmålene? Hvordan vil dere anvende vurderingsstrategier og – metoder? 14

15 15 Litteraturliste Black, P. & William, D. 2009. Developing a Theory of Formative Assessment. I Educational Assessment, Evaluation and Accountability 21(1). Educational Assessment, Evaluation and Accountability Dobson, S., Eggen, B.A & Smith, K. (red). 2009. Vurdering, prinsipper og praksis. Oslo: Gyldendal akademisk Oslo : Gyldendal akademisk Engh, R. Dobson, S. & Høihilder, E. K. 2007. Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Høihilder, E. K. (red). 2008. Elevvurdering. En metodebok for lærere. Oslo: Pedlex. Imsen, G. 2009. Lærerens verden: innføring i generell didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget. Slemmen, T. 2008. Vurdering som profesjonsfaglig kompetanse og som verktøy for læring. I Norsk pedagogisk tidsskrift 92(1):14-26.Vurdering som profesjonsfaglig kompetanse og som verktøy for læring. Throndsen, I., Hopfenbeck, T. N., Lie, S. & Dale, E. L. (2009a). Skolerapport 2. Noen resultater fra intervju og spørreundersøkelse i evalueringen av prosjektet Bedre vurderingspraksis. Oslo: Utdanningsdirektoratet.Skolerapport 2. Noen resultater fra intervju og spørreundersøkelse i evalueringen av prosjektet Bedre vurderingspraksis. Throndsen, I., Hopfenbeck, T. N., Lie, S. & Dale, E. L. (2009b). Bedre vurdering for læring. Rapport fra ”evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag. Oslo: Universitet i Oslo.Bedre vurdering for læring. Rapport fra ”evaluering av modeller for kjennetegn på måloppnåelse i fag.

16 16 Andre kilder 16 Bedre vurderingspraksis Læreplanverket; Den generelle delen av læreplanen Prinsipp for opplæringa i Kunnskapsløftet Fag og læreplaner NOU 2003: 16. I første rekke. Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle. Avgitt til Utdannings- og forskningsdepartementet 5. juni 2003. Oslo: Statens forvaltningstjeneste.I første rekke. Opplæringsloven -Forskrift til opplæringslovenForskrift til opplæringsloven St.meld. nr. 30 (2003-2004). Kultur for læring. Tilråding fra Utdannings- og forskningsdepartementet av 2. april 2004.Kultur for læring. St.meld. nr. 16 (2006-07) … og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Tilråding fra Kunnskapsdepartementet av 15. desember 2006.… og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. Qualifications and Curriculum Authority; http://www.qcda.gov.uk/ Utdanningsdirektoratet nettside om vurdering