Digital kompetanse i kunnskapsløftet

Kunnskapsministeren om ny PISA-undersøking: - Alvorlig utfordring for norsk skule For første gong ligg dei norske leseresultata no under gjennomsnittet for OECD. Noreg ligg under gjennomsnittet i OECD både i naturfag, matematikk og lesing. Dei norske elevane er svakast i Norden i alle faga, viser resultata frå PISA-undersøkinga 2006 som vart offentliggjorde i dag. Det er ein tilbakegang i matematikk og lesing, men mest i lesing. Kunnskapsministeren vil setje i verk tiltak for å betre situasjonen. Alvorlig-utfordring-for-norsk-skule.html?id=

Svake resultater på internasjonale målinger iscenesatt av OECD - (Organisation for Economic Co-Operation and Development) –PISA (Programme for International Student Assesment) –PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) –TIMMS (Trends in International Mathematics and Science Study) Kompetanseorientering i norsk skole som svar på?

Kompetanseorientering i norsk skole som svar på? Erkjennelsen av at vi lever i et hyperkomplekst samfunn ”Der sker et skift for individet fra kvalifikationer til kompetence. Tidligere var mottoet, at man skulle tilegne sig et sæt af kvalifikationer, som ville holde livet ud. ”Hvad du i ungdommen nemmer; du ej i alderdommen glemmer”, hed det. I dag burde det snarere vække bekymring, hvis ikke man havde skiftet ungdommens lærdom ud, når man nåede dem arbejdsduelige alder, og alderdomsidealet i dag er ikke så meget den viise gamle, som det er bestemor på Internet.” Qvortrup 2001:30

Stortingsmeldingen Kultur for læring som kom i forkant av Kunnskapsløftet innledes med disse optimistiske ord: Norge har gode forutsetninger for å skape verdens beste skole. Vi har skoler som er tilgjengelige for alle i hele landet. Vi har høyere deltakelse i videregående opplæring enn de aller fleste andre land. Vi har dessuten en meget høyt utdannet befolkning og relativt små sosiale forskjeller. Det er svært få land som bruker så store ressurser på skolen som Norge. –Innledning St.meld.nr.30 webster.hibo.no/alu/veiledning/

Verdens beste skole basert på 5 grunnleggende ferdigheter I tråd med Qvortrups tanker om et kunnskapsteoretisk skifte fra å vektlegge formidling av kvalifikasjoner som betraktes som gyldige over tid, til å fokusere på kompetanser og evner til omstilling og endring så sies det i Kultur for læring: ”Når kunnskapstilfanget i samfunnet øker, kan ikke grunnopplæringen forventes å dekke alle de temaer og fagområder som kan synes aktuelle. På den annen side er det grunn til å øke forventningene til skolen som arena for tilegnelse av grunnleggende ferdigheter, læringsmetoder og læringsvilje.” –St.meld.nr.30 s.23

Hvordan forstås kompetanse i kunnskapsløftet Dette er en funksjonell forståelse der evnen kjennetegnes av både kunnskaper, ferdigheter og vilje til å lære og mestre. Kompetanse er derfor noe man gjør eller får til og hvilken kompetanse som utøves bestemmes av hvilke utfordringer og krav som stilles fra omverdenen. Denne forståelsen av kompetanse manifesterer seg i Kunnskapsløftets fagplaner ved at kunnskap formuleres som konkrete kompetansemål. I disse kompetansemålene skal den digitale kompetansen gjenfinnes. Kompetanse er definert ”som evnen til å møte komplekse utfordringer.” (St.meld.nr.30 s.31)

Defineringen av digital kompetanse Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse.. –St. meld. 30

Digital kompetanse som taus kunnskap En kan argumentere at det med den digitale kompetansen er som det er å sykle. Det er ikke så lett å artikulere hva som ligger i ferdigheten, en må bare øve seg til mestring. En kan m.a.o. vanskelig overføre denne type kunnskap teoretisk. Også andre veien er vanskelig å utlegge hva det nå er en har lært seg i verbalisert form, og derav ”taus” kunnskap. Kunnskapsløftets kompetanseideal forstås kanskje best som taus kunnskap (tacit knowledge). Dette er en kunnskapsforståelse som går tilbake til Aristoteles og hans analyser av mennesket som moralsk væren og av de intellektuelle dyder. Aristoteles skilte mellom episteme som vitenskapelig kunnskap i smal forstand, phronesis som praktisk visdom og techne som mer tekniske-håndverksmessige verktøy.

Digital kompetanse som mulighet for realisering av distribuert kompetanse I følge Lars Løvlie vil distribuert kompetanse utfordre det kunstige skillet mellom subjekt-objekt i pedagogikken. Der kunnskap ses på som eksisterende utenfor individet som et objekt som først må læres, så lagres og deretter anvendes. Her er det ikke bare snakk om læring/innlæring og kompetanse som individuell egenskap. Distribuert kompetanse betyr at individet har sin kompetanse relatert til flere steder samtidig og utenfor individet selv. –Løvlie 2005

Digital kompetanse som mulighet for realisering av distribuert kompetanse Distribuert kompetanse er ikke innskrevet i individet, men i et handlingsforløp. Med IKT mister læreren sin selvfølgelige autoritet som kunnkapskilde, for selv om elevene ikke nødvendigvis kan noe mer, så kan de noe annet. Distribuert læring er læring i nettverk, og distribuert kompetanse er evnen til å delta i dette fellesskapet. Distribuert kompetanse berører således begrepet om gjensidig anerkjennelse. –Løvlie 2005 Løvlies tanker er forankret i John Deweys pedagogiske tenkning og følgende sitat fra Democracy and Education er oppklarende: …bevisstheten (the mind) ikke er navnet på noe komplett i seg selv; det er navnet på et handlingsforløp i den grad det er intelligent styrt; det vil si så langt formål og mål spiller med i det, og midlene til å nå målet velges ut. Intelligens er ikke en særegen eiendom som en person eier; men en person er intelligent i den grad de aktivitetene som han deltar i har de kvalitetene som er nevnt ovenfor. Heller ikke de aktivitetene som personene engasjerer seg i, enten de er intelligente eller ikke, er utelukkende egenskaper ved ham selv; de er noe han går inn i og deltar i. - Løvlie 2005

Konkretisering av digital kompetanse I konkretiseringen av digital kompetanse må både arbeidet med grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy og mer avanserte former for digital kompetanse integreres i og konkretiseres gjennom arbeidet med nye læreplaner og vurderingsformer på ulike nivåer i grunnopplæringen. Prosjektet «Lærende nettverk: IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk» er et nytt prosjekt som starter i Målgrupper er skoler og skoleledere, lærerutdannere og skoleeiere. Gjennom kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling i lærende nettverk skal disse aktørene bevisstgjøres og kvalifiseres slik at IKT i større grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi. -St.meld. 30

Konkretisering av digital kompetanse Hvordan beskrives den digital ferdigheten i fagplanene Utdrag Norsk – utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. Matte – verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering… hjelpemiddel til problemløsning, simulering og modellering…. finne informasjon, analysere, behandle og presentere… vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. KRL – hjelp til å utforske religioner og livssyn for å finne ulike presentasjoner og perspektiver… for å forene kreativitet med kildekritisk bevissthet… nye muligheter for kommunikasjon og dialog om religioner og livssyn… tilgang til materiale om aktuelle etiske problemstillinger. Samf – utøve nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema… vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon… samarbeidsredskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land. KH – produsere informasjon i tekst og bilder… holdninger til kildekritikk, personvern og kjennskap til regler om opphavsrett. Kunnskap om estetiske og digitale virkemidler er avgjørende for bevisst kommunikasjon.