BJØRNSGÅRD BARNEHAGE

Hva er lek? Lek er aktivitet tilsynelatende uten et umiddelbart formål utover leken i seg selv. Lek kan utføres alene eller sammen med andre og spiller en viktig rolle i barns læring og utvikling. Kjennetegnene ved lek er at handlingen ikke oppfyller noen fullstendig funksjon gjentar seg og opptrer spontant skiller seg fra handlinger med et rasjonelt mål bare blir igangsatt i situasjoner som er fri for stress.

Rammeplan om lek. Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Barnehagen skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek. Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Personalet må være tilgjengelige for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som, går barn inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Gjennom utforsking og samtale om verden og fenomener skaffer de seg kunnskap og innsikt på mange områder. Lek med den fysiske verden både ute og inne innebærer utforsking og bearbeiding av inntrykk.

Jeg lekte med tanken. Det var den jeg lekte mest med. Jeg hadde ingen andre å leke med. Lars Saabye Christensen Leken starter tidlig De minste babyene blir fascinert av mammas og pappas ansikt, fargerike uroer eller rangler med spennende lyder. Felles oppmerksomhet, evne til å se på og følge blikkretning til den andre. - Allerede når babyen kun er noen uker gammel, begynner barnet å herme etter deg. Blikkontakt, og samspill mellom barna og de voksne og barn/barn, uten nødvendigvis å snakke sammen. Stikker et barn tunga ut gjør gjerne flere barn det samme, herme. Dette er også en form for lek. Etter hver som barna blir eldre kommer interessen for fysisk lek, konstruksjonslek, rolle lek, regel lek, sang lek.

Regler i lek. Lek er komplisert, det er noen uskrevne regler du må forholde deg til og flere regler blir til etter hvert under leken, sosial mestring. Dette har vi fokus på her i barnehagen og det er viktig at barna lærer seg slike sosiale ferdigheter. Det gir en forståelse blant barna, at de oppfatter hva de andre ønsker. Både å bidra med inn i leken og forandringer. Bruke språket for å uttrykke sine ønsker. Lære barna å spørre om å få bli med i leken, ”kan vi leke sammen? ” ”skal vi leke doktor?” Turtaking er et samspill mellom aktørene, enten det er barn/voksen eller barn/barn. Den ene begynner å hoppe i vannet, ser på den andre og ler. Den andre ser på og ler, løper til og vil hoppe. Felles oppmerksomhet og bytter på å hoppe i vannet, de har det kjempe artig! Ved lek i klatrestativet, der er det populært å leke butikk, kan være to ekspeditører, roper å spør om noen vil kjøpe noe… ”hva selger du da?” ”ehh..” ”har du pølse da?” ”ja…” ”kan jeg få kjøpe en i lompe med ketchup og løk?” ”ja” Så skjer det et skifte der barna snakker sammen og blir enige om å bytte, nå er det den andre som skal selge meg pølse….

Gode rollemodeller. Nå vil jeg ta for meg barnelek og lek slik som vi vektlegger det her i Bjørnsgård barnehage. Den viktigste oppgaven vi har sammen med barna deres er å være gode rollemodeller, i ulike leksituasjoner og vise dem mulige handlingsmønstre. Vi kan vise hvordan de ber om innpass i en lek, tar tur i lek, forhandle om roller og håndterer konflikter på hensiktsmessig måte. Samtidig kan en voksen sette ord på de indre prosessene forut for det han eller hun gjør, slik at tolkningen og vurderingen av situasjonen kommer fram og blir tydelig for barna. En snakkende modell lar barna ta del i tankene og resonnementene sine. Viktig for oss å lytte og anerkjenne begge sidene av den oppfattelsen barna har. Barna lærer av den voksne og de kan prøve ut de ulike måter å opptre på. Vi voksne viser en inkluderende atferd. Vi viser for eksempel hvordan vi inngår avtaler om å bestemme litt hver i leken, eller hvordan vi deler leker. Vi voksne må gi uttrykk for at vi ser barna når de mestrer ulike sosiale ferdigheter i leken. Vi bekrefter barna og forsterker den positive samhandlingen mellom dem ved å kommentere og synliggjøre den, gjerne overdrive litt for at de skal forstå det… På den måten kan barna naturlig bli modeller for hverandre.

Noen barn har behov for støtte av voksne i leken. De fleste barn deltar med liv og lyst i lek i barnehagen. Men noen barn har behov for hjelp og støtte fra oss voksne for å bli inkludert i leken. Det er i situasjonen her og nå den voksne kan bidra. Det er samtidig viktig at vi er litt avventende og vurderer situasjonen slik at velment støtte ikke avbryter eller styrer leken. Den voksne går inn i leken på barnets premisser. Vi opptrer som medspiller og bistår barnet slik at det kan mestre ulike lekesituasjoner. For eksempel kan barnet trenge hjelp til å tolke signaler fra andre deltakere i leken, forstå hva som skjer, og få oversikt i leken. Den voksne kan også bistå barnet med å kommunisere barnets tanker, meninger, ønsker og intensjoner slik at det blir en aktiv deltaker i leken. Erfaringene kan bidra til at barnet styrker lekekompetansen sin.

Lekegrupper. Noen barn opplever barnehageleken med mange barn inne eller ute som urolig, uoversiktlig, kaotisk, overveldende eller vanskelig å bli en deltaker i. Da kan det være nyttig at personalet hjelper til med å skape et miljø for og en ramme rundt leken. En voksen kan etablere en lek i et mindre rom eller rolig område sammen med noen få barn. Når det er få å leke med, blir det enklere for barna å forstå sammenhengen i leken og følge et leketema. Lekegruppen gir oversikt, struktur og trygghet (E.B. Ruud 2010). Den voksne får god oversikt over leken og kan i ro observere samhandlingen mellom barna for deretter eventuelt å bidra støttende på en hensiktsmessig måte. Slike grupper bør bestå over noe tid slik at barna blir kjent med hverandre, bygger relasjoner, opplever og erfarer ved å delta i gode lekesituasjoner. Voksne bestemmer og andre ganger bestemmer barna selv, eks puterommet, frilek. Bruk av rommene, barna går til de rommene der lekene de vil leke med er, slik at vil de leke med biler er de på fellesrommet, vil de leke med dukker er de på lekerommet i dukkekroken. Puterom, formingsrom, spill/mediatek rom har vi også.

Hvordan ”leke” som voksen? Barna kan ha behov for nye impulser i leken. Ansatte som deltar i oppstarten av en lek, kan gi nye impulser, inspirere og bidra til variasjon i leken. Vi kan bidra ved å introdusere elementer av rollelek for ett- og toåringer gjennom “å late som om”. For eldre barn kan voksne introdusere nye leker, for eksempel regelleker eller andre fellesleker som kan inkludere flere barn. Vi kan også bringe inn nye leketemaer. Tar gjerne utgangspunkt i felles opplevelser som en tur til lavvoen, et eventyr, en film eller noe barna har interesse for, eller er opptatt av. Finner fram utstyr, gjerne sammen med barna, og plaserer dette synlig og tilgjengelig. Tilrettelegge lekeområder inne med tepper slik at det skal være synlig hvor det lekes med f.eks biler på bilteppet. De voksne kan gjerne delta i leken på barnas premisser i begynnelsen for senere å trekke seg tilbake.

Konflikter i lek, hva er viktig? Noen ganger oppstår det interessekonflikter mellom barna i lek Barna posisjonerer seg også i lek. Vi voksne følger med og tar signalene på alvor. Barna kan selv ha vansker med å vurdere hvordan andre opplever dem og det de gjør i leken. Det kan også iblant være vanskelig for barn å se sammenhengen mellom årsak og virkning i samspillet med andre. Voksne kan hjelpe dem med å forstå det som skjer, og veilede dem i konkrete situasjoner. De kan bidra ved å mekle og gjennom å hjelpe til med å finne kompromisser. Det kan for eksempel være aktuelt hvis et barn blir ekskludert fra en lek som foregår. Barnet ser følgene, men forstår kanskje ikke selv hvorfor det ikke får delta lenger. Den voksne på sin side har lagt merke til at dette barnet har vært dominerende i leken, og at de andre har blitt lei av å bli bestemt over. Det er først viktig for den voksne å ivareta barnet som er lei seg fordi det opplever å bli utestengt. Den voksne kan spørre barnet om det selv har løsningsforslag. Sammen kan de to snakke om eventuelle alternativer og vurdere dem. Alternativt kan den voksne tilby seg å hjelpe barnet videre i leken uten å bestemme så mye. Ved å kommunisere åpent, være konkret og bidra selv, veileder den voksne barnet på en hensiktsmessig og trygg måte. Vi i Bjørnsgård er veldig opptatt av å lytte til barna og få dem til å fortelle hva som er skjedd. At de skal få oppleve å bli hørt og bli tatt på alvor.

”Lekeregler” La barnet lede leken. La barnet styre tempoet i leken. La barnet få holde på med det de liker. Da føler de mestring. La barnet ta initiativet til lek, og ikke press barnet til å leke. Leken er en indre drivkraft. Barn har en spontan trang til å leke og kan ikke kommanderes til det. Oppmuntre/friste med noe du vet barnet ditt liker å leke.