Skole-hjem samarbeid i matematikk ”Familiematematikk”

Bevisstgjøring Viktig at foreldre har kunnskap om- og forståelse av matematikkfaget: Innhold Begreper Læringsmåter Gode spørsmål Hvordan motivere til læring Hvor finnes matematikk i dagliglivet

HVA ER MATEMATIKK? Hverdagsmatematikk Barnehage – og skolematematikk Vitenskapelig disiplin Matematikk er alle disse. Problemet for både barn og voksne er å se sammenhengen mellom dem. Starten må være matematikken vi kjenner fra vår hverdag, i våre liv. Skolen og barnehagen har som oppgave å legge til rette for at barna skal kunne oversette hverdagsmatematikken til teoretisk matematikk. Hvor befinner så barnehagematematikken og skolematematikken seg virkelig? Og hvor i dette bildet skal familien gå inn, hva skal familien involveres i? Gjøre en ny aktivitet: ”Makaronivolum”

HVA ER MATEMATIKK? I skolen: Tall og algebra Geometri Måling Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk Funksjoner Kjenner dere alle begrepene? Skal ellers ikke gå inn på hvert enkelt her. Familiematematikk i sentrum, ikke deres matematikkunnskap. Men ved kurs for foreldre bør alle disse belyses.

5 grunnleggende ferdigheter Fem grunnleggende ferdigheter som er integrert i kompetansemålene Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitalt verktøy Disse peker også på typer oppgaver og arbeidsmåter: Argumentere, diskutere, legge fram ideer osv. Åpen oppgave: Hvor lang er en kø? Kan man løse på flere nivåer, fra barnehage til voksenopplæring.

LK06 og GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I MATEMATIKK Å kunne uttrykke seg muntlig - gjøre antakelser - stille spørsmål - argumentere - forklare en tankegang - delta i samtaler - kommunisere idéer - drøfte problemer og løsningsstrategier

LK06 og GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I MATEMATIKK Å kunne uttrykke seg skriftlig - løse problemer ved hjelp av matematikk - beskrive og forklare en tankegang - sette ord på oppdagelser og idéer - lage tegninger, skisser, figurer, tabeller, diagrammer - bruke matematiske symboler og fagets formelle språk

LK06 og GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I MATEMATIKK Å kunne lese - tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra skole, dagligliv, yrkesliv - tekster med matematiske uttrykk, diagrammer, tabeller, symboler, formler, logiske resonnementer

LK06 og GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I MATEMATIKK Å kunne regne - problemløsing og utforsking - fortrolighet med og automatisering av regneoperasjonene - evne til å bruke varierte strategier - evne til å gjøre overslag og vurdere rimeligheten av svar

LK06 og GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I MATEMATIKK Å kunne bruke digitale verktøy - spill - utforskning - visualisering - publisering - simulering og modellering - finne informasjon - analysere, behandle og presentere data - kritisk holdning Simulering: gjenskaping av virkeligheten

HVA ER LÆRING I MATEMATIKK? Læring ved tilegnelse Læring ved deltakelse Sosiokulturelt læringsmiljø Sosialkonstruktivisme

Læring ved tilegnelse En videreføring av eller endring i de forståelser og ferdigheter man i forveien har utviklet (eks. nye måter å multiplisere flersifrede tall på) Konstruktivistisk syn – individet i sentrum. Konstruerer egen læring – individuelle forståelser av hvordan man erfarer omverdenen

Læring ved deltakelse Deltagelse i en sosial sammenheng Krever ikke at man oppbygger individuelle forståelser av begrep og prosedyrer før man kan arbeide sammen med andre om dem MEN at man ved å være i et fellesskap gradvis kan overta de måter å bearbeide problemer på som fellesskapet gjør. Eksempel: Tilegnelse av språk! ”The social turn”, den sosiale dreining i matematikkens didaktikk skriver seg tilbake til midten av 1980-tallet (Lerman, 2000)

Sosiokulturelt læringsmiljø Vygotsky (1896-1934) Stor vekt på barnets læring gjennom aktivitet Hevder at det ligger sosiale relasjoner bak alle høyere menneskelige funksjoner ”Enhver funktion i barnets kulturelle udvikling forekommer to gange. Først på det sociale plan og så på det psykologiske plan.” Kulturen har gjennom årtusener utviklet kulturelle verktøy (eks. språk, tellesystemer, algebraiske symbolsystemer, skrift, skjemaer, diagrammer, tekniske tegninger) Mener at psykologiske forhold (eks. læring) kun kan forstås i et historisk perspektiv og ut fra samspillet med de kulturelle omgivelser Læreren er en sentral person i tilegnelsesprosessen Elevene skal kunne overta lærerens skjema, begrepsdefinisjoner og lignende som ”indre tale” Aktivitet som foregikk på det ytre plan ble gjort til noe indre

Vygotsky fortsetter Sonen for nærmeste utvikling: området mellom barnets aktuelle utvikling og det høyere nivå for potensiell utvikling ”Undervisning er kun god, hvis den skrider frem foran udviklingen. Så vækker den og kalder til live et helt sæt av funktioner, der er på modningsstadiet, som ligger i zonen for nærmeste utvikling”. (MiL, s. 186)

Sosialkonstruktivisme En psykologisk læringsteori som bygger på den oppfatning at eleven bygger opp ny kunnskap basert på kunnskap eleven allerede har (erfaring) All læring foregår kontekstuelt, det vil si at kunnskap konstrueres i samspill med andre i et sosialt miljø. Læring skjer i sosiale sammenhenger, sammen med ressurspersoner ved bruk av hjelpemidler. Dette understrekes i LK06, generelle del, der det heter: ”Læring skjer med og i eleven, undervisning foretas av en annen. God undervisning setter læring i gang, men må fullbyrdes av eleven selv.” Det innebærer at det er det enkelte individ som lærer, men at det skjer innenfor en sosial kontekst ved bruk av ressurspersoner (lærer, medelever), kommunikasjon, interaksjon og hjelpemidler. Hjelpemidler kan f eks være bruk av ulike medier. Gruppearbeid som redskap for læring Når vi bruker gruppearbeid som rammer for læring, er det fortsatt den enkelte deltaker som lærer – ikke gruppen som sådan. Det er derfor ulogisk, og brudd med sosialkonstruktivistisk læringsteori, å gi medlemmene av en gruppe felles karakter på gruppens produkt. Gruppen er kun et redskap for den enkeltes læring, med det som utgangspunkt at du lærer mer som deltaker av en gruppe enn du ville klart på egenhånd.

HVA ER LÆRING I MATEMATIKK? Elever må være aktivt med i egen læringsprosess. De må tenke selv. Læring skjer ved deltakelse i en kultur og i samhandling med andre Lære matematikk med forståelse Bygge på tidligere erfaringer Hverdagserfaringer er meget viktige.

HVA ER UNDERVISNING I MATEMATIKK Legge til rette for elevaktivitet Legge til rette for god kommunikasjon i matematikklasserommet Forstå elevenes tenkning Elever lærer av å kommunisere og elever lærer å kommunisere Gode spørsmål Hvordan fant du ut det? Hvorfor blir det slik? Forklar meg hvordan du tenker! Legge til rette for tilpasset opplæring Legge til rette for vurdering for læring

Hvordan legge til rette for familielæring i matematikk? Kurs for foresatte / voksne (og eldre) familiemedlemmer Familiekvelder for voksne og barn der man utforsker matematikk sammen Elevkvelder der foresatte er veiledere for barna

Det store spørsmålet Hvordan kan familien stimulere barna til å få lyst til å lære matematikk? Gjøre og snakke matematikk sammen med barna, slik man i større grad gjør med lesing. Være interessert i hvordan barna tenker Hvor mange? Hvor mye er egentlig 1m? Hva med en kvadratmeter? Eller 1 kubikkmeter? Vis på gulvet hvor stor 1kvadratmeter er. Hvordan kan vi vise 1kvm med A4-ark uten å klippe? Hvor mye er 1kg? Se på målene på vekt og dl-mål. Hva betyr disse? Mål opp!

Oppgave Sitt i grupper og diskuter hvordan du som lærer kan sikre et godt samarbeid i matematikk med foreldrene til elevene i din klasse. Enkle grep som kan gjøres?

Hverdagsmatematikk Spill Lek Sport og fritid Baking Husbygging / oppussing /innredning Handleaktiviteter Lek drivkraften i læring Ikke voksenstyrt lek, men den voksne kan delta i leken, og på den måten ”løfte fram” matematikken. Handle: Eks gi dem 20kr og be dem sjekke priser på godt før de handler. Spill: Hvilke spill som kan brukes til matematiske samtaler kjenner dere? Lek: Hvilke leker kjenner dere? Med de eldre: Hvilke situasjoner inneholder matematikk? Hva med fotball? Hvor stort volum har en fotball? Hvor mye større volum har en fotball og en håndball? Hvor stor overflate?

Øvingsoppgaver hjemme 6. trinn 7. trinn

Pilotprosjekt fra Ila skole Regi: NSMO Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen hadde lenge hatt et ønske om å prøve ut et prosjekt der foresatte, lærere og elever skulle arbeide sammen for å støtte barnas læringsarbeid i matematikk Prosjektet ble satt i gang for at alle som er involvert i barnas læring skal hjelpe barna til å nå så langt som evner og forutsetninger tilsier

De foresatte Mange foresatte opplever det å skulle stimulere egne barns læringsarbeid som konfliktfylt Noen føler at de ikke kan nok matematikk selv, og har kanskje opplevd faget som kjedelig og vanskelig Andre kan være faglig flinke, men synes det er vanskelig å hjelpe barna uten at det oppstår konflikter

Barna Barna kan oppleve foreldrenes engasjement som mas og kontroll Sier gjerne at foreldrene gjør ting på en annen måte enn læreren

Forskning viser at… Barn som får passe utfordringer får oppleve mestring og forståelse. De vil føle glede og stolthet, og får lyst til å lære Motivasjonen vokser, og de er villige til å bruke tid og krefter på læringsarbeidet

Mål for prosjektet Utvikle en felles forståelse for hva som er målet med skolens matematikkundervisning Gi foreldre og lærere et godt grunnlag for å kunne stimulere barnas lyst til å lære matematikk Gi elevene gode opplevelser og god motivasjon for matematikklæring

Gjennomføringen En kurskveld hver måned fra januar til og med juni Kurs 1: Motivasjonskveld for foresatte og lærere. Oppstart på "Ta med hjem. Mattepakke” Kurs 2 for foresatte og lærere: Grunnleggende tallforståelse og geometri Kurs 3 for foresatte og lærere: De fire regningsartene. Utvidelse av tallbegrepet Kurs 4 for foresatte og lærere: Brøkregning og geometriske beregninger Kurs 5 for foresatte og lærere: Måling, prosentregning, tredimensjonal geometri Kurs 6 for foresatte og lærere: Statistikk og sannsynlighetsregning

Matematisk aften En arena der foresatte og barn fikk oppleve felles matematiske gleder, utfordringer og mestring. For å stimulere til matematikkaktiviteter i hjemmene og for å øke barnas matematikkinteresse og lærelyst En matematisk aften i februar og en i mai. Hver matematisk aften varte i to timer

Mattepakke Opprinnelse i ”Bamse-på-hjemlån” En mor mente det ville være mye mer spennende å få med seg en mattepakke hjem Hva er det? En koffert med spennede saker som kan brukes til å utforske matematikk. Matematikksenteret har laget en slik mattepakke til hvert klassetrinn fra 1. til 7. klasse. Elevene fikk låne med seg denne hjem i en hel uke, slik at familien kunne utforske kofferten sammen. Utviklet materiell og oppgaver som oppfordrer til spennende utforsking, kreativitet og samarbeid

Oppfølging/evaluering Hvordan kan/bør en slik kursrekke følges opp og evalueres?

Eksempel på læremidler på internett www.matematikk.net www.gruble.net www.matematikk.org www.matemania.no www.geogebra.org www.lokus.123 www.gyldendal.no/multi www.algebra.com http://www.caspar.no/tangenten.php www.cabri.com www.Ixl.com www.gamequarium.com www.videomathtutor.com www.math-play.com www.learningupgrade.com www.skole.no/fag/matte (skolehjelperen) http://www.hovinskole.no/files/1005/Fil/40077/matematikk.html SIDE MED LENKER!!!

Andre tilnærminger Har dere andre idéer for hvordan foreldresamarbeidet kan ivaretas i matematikk? Fronter Leksekontroll

Kilder Alt om Pilot-prosjektet er hentet herfra: http://www.matematikksenteret.no/content.ap?thisId=524 Beck, H.J., Hansen, H.C., Jørgensen, A., Petersen, L.Ø. (2003) Matematikk i lærerddannelsen Skott, J., Jess, K. & Hanse, H.C. (2008) Matematikk for lærerstuderende, Delta