Livet i skolen Pedagogikk og elevkunnskap LUT 1 Høst 2009 Av: Solveig Roth Høgskolen i Vestfold

Å vokse inn i samfunnet Sosialisering Skolen har mål for elevens personlige og sosiale utvikling – samt faglig utvikling LK 06: menneskesyn basert på likeverd, likestilling, grunnleggende rettigheter som tros- og tankefrihet, ytringsfrihet og ansvar for egne valg og handlinger, med evne til å søke det som er sant og gjøre det som er rett (s.19)

Skole og hjem; to sosialiseringsarenaer Gjennom sosialiseringen lærer barn normer for samhandling, ulike måter å forholde seg til natur og samfunn på og kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å kunne innta en plass i samfunnet Sosialiseringsaktiviteter kan være bevisste og planlagte og mer tilfeldige

Skolens rolle som sosialiseringsagent Skolen skal bistå foreldrene i oppdragelsen av barna - hvor stor del skal overlates til skolen? Samarbeid hjem/skole om unges oppvekst Lærer kan være viktig person i barns liv Hvordan læreren skjøtter oppgaven sin som rollemodeller, forbilder og sosialiseringsagenter er derfor av stor betydning Sosialisering er et politisk spørsmål, fordi det handler om hva samfunnet aksepterer som rett og galt; verdier makt og regulering (jf Hillary R. Clinton 1996)

Hva er sosialisering? Sosialiseringsprosess som går ut på å innvie barn i fellesskapet ved å tilføre dem kulturell kunnskap og samtidig forme dem som unike individer Sosialisering betegner alle de påvirkninger vi mennesker blir utsatt for i samfunnet, og som bidrar til å modne, forme og utvikle oss. All oppdragelse og skolegang bygger på bestemte ideer om hva et voksent menneske skal være Skolen – møtested for alle

Sosialisering overlapper… Oppdragelse beskriver handlinger med et bestemt formål; kan være streng eller mild Oppvekst; biologisk prosess hvor barnet gradvis modnes og blir i stand til å mestre bestemte oppgaver i samfunnet, og ”psykologisk” utvikling av den enkeltes evne til å mestre omgivelsene, og sosiokulturell interaksjon mellom individet og det samfunnet individet er en del av (det å vokse opp som en gjensidig påvirkningsprosess mellom individ og samfunn) Opplæring og utdanning; målrettet undervisning av barn og unge Dannelse; betegner menneskets livslange utviklingsprosess hvor vi utvider vår åndelige og kulturelle horisont og utvikler praktiske ferdigheter o personlig sosial kompetanse

Sosialisering – livslang relasjonell prosess Summen av en rekke aktiviteter barn og unge deltar i ved å respondere på de påvirkningene man blir utsatt for av foreldre og søsken, skole, fritid, vennegjeng, massemedia Primærsosialisering; individ samhandler med familie og andre nære personer Sekundærsosialisering; samfunnsinstitusjoner som skole, fritidsorganisasjoner Sosialisering til globale bevisste borgere i dag – storpolitikk inn i barns hverdag (klima, miljø, menneskerettigheter, fattigdom)

Disiplinering og normer Utvikling til kulturvesener Identifikasjon med andre og utvikling av tilhørighet og gruppeidentitet er nødvendig for at vi skal kunne bli selvstendige individer Selvstendighet utvikles gjennom at vi blir lik andre og ulike andre Gjennom sosialisering blir vi både kulturvesener og selvstendige personer og får dermed muligheten til aktiv deltakelse i samfunnslivet Uskrevne regler for oppførsel; normer Internaliserte normer; integrert del av vårt handlings- mønster

Formell og uformell sosialisering Sosialisering er både en målrettet og en ikke målrettet aktivitet fordi det er snakk om prosesser som del foregår gjennom dirkete oppdragelse, opplæring og undervisning, og i tillegg ved at vi observerer og imiterer andre Mye av sosialiseringen skjer ubevisst Barn gjør som vi gjør – ikke som vi sier

Sosialisering og personlighetsdannelse Gjennom sosialiseringsprosessen lærer barn og unge de kulturelle normene de må tilegne seg for å fungere i samfunnslivet Vellykket sosialisering innvier oss i fellesskapet og gjør oss til samfunnsmedlemmer Dermed har sosialisering sammenheng med personlighetsdannelse Sosialiseringsprosessen fungerer som en bearbeiding av det medfødte (biologiske) utgangspunktet

Jf Mead 1934 Barn utvikler sin identitet gjennom samspill med betydningsfulle andre; foreldrene Andre nære voksenpersoner i barns liv har betydning? Gjennom kontakt med betydningsfulle andre utvikler barnet gradvis allmenne forestillinger om ”den generaliserte andre” som kan brukes overfor fremmede resten av livet Vi utvikler vår personlige identitet ved å utvikle evnen til å sette oss inn i den andres sted Å kunne ta andres perspektiv er av betydning for å kunne utvikle empati, innlevelse og medfølelse

Tilpasset opplæring og sosialisering Skolen må tilpasse seg den store variasjonsbredden i oppdragelsesbakgrunn som barna kommer til skolen med Impulser fra fritidsaktiviteter, massemedier og ny teknologi; mange aktører som deltar i sosialiseringen av barn og unge Skolens rolle som oppdrager er tonet ned Samarbeid hjem/skole av viktighet ifht spørsmål som handler om barns oppdragelse

Sosial kompetanse Mål med sosialiseringsprosess; utvikle sosial kompetanse Sosial kompetanse; sett av ferdigheter, kunnskaper og holdninger det er viktig å beherske for å mestre ulike sosiale miljøer, etablere og vedlikeholde relasjoner og fremme utvikling og trivsel (Nordahl 2000) Normer er foranderlige – derfor handler sosial kompetanse om evne til å tolke signaler fra menneskene rundt oss – hvordan få dekket egne sosiale behov Empati, innlevelse, er en viktig del av menneskers sosiale kompetanse

Mead og identitetsutvikling For å kunne etablere nære relasjoner til andre trenger vi å utvikle empati eller sosial sensitivitet Symbolsk interaksjonisme (jf Mead); selvet utvikles ved at vi registrerer hvordan andre reagerer på oss (speilingsteori) Vi speiler oss i andres reaksjoner på oss selv Sense at man sårer andre Betydningsfulle andre; de vi speiler oss i: signifikante andre (lærer, foreldre, mediepersoner) Å kunne tolke signaler fra andre; sosial kompetanse Empati, samarbeidsevne, selvhevdelse, selvkontroll, ansvarlighet (selvhevdelse og tilpasning)

Avvik Handlinger som ikke følger gjeldende normer Avvik som får tilstrekkelig støtte i befolkningen kan bli oppfattet som normalt Brudd på formell normer; straff av juridiske systemet Brudd på uformelle normer; sanksjoner Disse tolkes av barn og unge – oppøver den sosiale kompetansen

Materielle vilkår påvirker sosialiseringsprosessen Familiemønstre i endring: 1800: Fra bonde- til industrisamfunn Majoriteten av folk livnærte seg av primærnæring og 10% bodde i byer og tettsteder I dag: Fra industrisamfunn til… Folk livnærer seg ved å jobbe i sekundær (20%)- og tertiærnæring (76%), primærnæring (4%) 80% bor i tettsteder og byer Lønnsarbeid utenfor hjemmet – familien tappet for funksjoner Kvinners yrkesdeltakelse økt Skilsmisse

Måltidet som møtested for oppdragelse Måltid samlingspunkt for familien fremdeles Måltidet har som funksjon å mette, men også overføring av tradisjoner ifht bordskikk Måltidet handler også om kontroll og maktutøvelse - disiplineringsprosess

Barn blir tidligere ungdom Utdanning Forlenget ungdomstid ”Betveen”; 9-14 år tidligere pubertet, mer sammen med voksne, ny teknologi endrer barns aktivitetsmønster

Massemedier og konsument- samfunn Viktig å vite hvordan mediene virker ifht sosialisering Kommersiell mediekultur – forbrukersamfunn barn og unge Generell velstandsutvikling Globalisering Globale trender

Lever vi i en ny tid? Kan vi i dag snakke om en ny oppvekst? Barndom er både forskjellig og lik På vei inn i voksensamfunnet Utvikle personlig identitet Tilegne seg kompetanse i et globalt perspektiv

Opplæring, utdanning og dannelse 1960 – omlegging fra sjuårig til niårig skole (ungdomsskole) 1997 – seks år ved skolestart Ny videregående opplæring begynte i 1974 Hva er forskjell på opplæring og utdanning?

Dannelse Bildung (tysk), form, skape Betegner både en prosess og et produkt 1700 – nyhumanistene; humanitet som betegner noe vi er (hun er en dannet person) og en prosess som vi tar aktivt del i (gjennom utdanningen blir hun et dannet menneske)

Et dannet menneske: handler på grunnlag av gjennomtenkte, begrunnede valg og står til ansvar for egne handlinger, er historisk reflektert, har innsikt i verdivalg, historiske tradisjoner, anerkjenner andres standpunkt og viser evne til å se verden fra andres perspektiv Det er en sammenheng mellom samfunnets mål for sosialisering og de oppvoksende generasjoner og dannelse Det å tilegne seg faglig kunnskap, ferdigheter og holdninger, slik man gjør i utdanning, er da et middel i dannelsesprosessen

Bourdieu 1996;2005 Kulturell kapital; utdanning og tilgang til samfunnets ”dannelseskultur” Økonomisk kapital; penger De to kapitalformene er konvertible; en type kapital kan veksles inn i en annen Kulturkapital kan selges på et marked Kulturell kapital kan veksles inn i sosial kapital; tilgang til sosiale kretser som kan åpne dører og gi status Markedstenkning endrer mønstre for samhandling

Flerkulturelt samfunn Det kan være flere måter å være dannet på.. Ulike måter å bidra til utforming av kultur Skolen: Minne barn og unge på at det er noen fellesidealer å strekke seg etter Lære elevene hvordan de kan bidra aktivt i utformingen av et samfunn som møter den enkelte med respekt og verdighet, og som baserer seg på historisk bevissthet, kulturarv og verdier