Lesing og minoritetselever VLSM 2. mars 2009 Marit S. Solem

Oversikt over økta Hvem er minoritetseleven? Hva vil det si å kunne lese? Hva vet vi om minoritetselevers lesing? Utfordringer i leseopplæringen for språklige minoriteter

Hvem er minoritetseleven? ”Hva er likheten mellom en tolvåring fra Vietnam som har bodd hele livet i Norge og gått på skole her, og en tolvåring som kommer til Norge som flyktning fra Irak og verken kan lese eller skrive? Jo, begge er såkalte ’minoritetselever’ i den norske skolen.” Debattinnlegg av Rita Kumar, publisert i VG 05.09.08 http://www.kim.no/templates/Artikkel.aspx?id=2621

Tospråklig: ”… er en som i de fleste situasjoner uten videre kan anvende to språk som kommunikasjonsmiddel og gå over fra det ene til det andre dersom det er behov for det.” (Els Oskaar, sitert fra Skutnabb-Kangas: Tvåsprålighet, 1981) Hva er minoritetselever – og hva er en tospråklige elever?

Er det noen vits i at elevene skal være tospråklige? Et språk er et kommunikasjonsmiddel og et identitetsuttrykk Det tar ca 2 år å beherske et språk fullgodt til kommunikasjon Det tar 5-7 år å lære et språk fullgodt til å kunne bruke det som redskapsspråk

Andrespråkslæring Mellomspråk (innlærerspråk) Morsmål Målspråk m1 m2 (Førstespråk) (Andrespråk) Målspråksnært mellomspråk

Tospråklige ferdigheter Muntlige ferdigheter Skriftlige ferdigheter Reseptive ferdigheter LYTTE LESE Produktive ferdigheter SNAKKE SKRIVE

Hva vil det si å kunne lese? OECDs definisjon fra 1999: Leseferdighet/literacy beskrives som en persons evne ”til å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster, for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet”

Hva vil det si å kunne lese? (2) Lesing = avkoding x forståelse (x motivasjon)

Hva vil det si å kunne lese? (3) Kontekst Tekst Setninger Fraser Ord Morfemer Bokstaver

Sentrale lesemåter (PISA) Hente informasjon Tolke og trekke slutninger Reflektere over det man har lest

Nøkkelprinsipper (Santa/Engen) Bakgrunnskunnskaper er viktige for leseforståelsen. Gode lesere prøver aktivt å få mening ut av det de leser. Elevene trenger mange anledninger til å snakke med hverandre om hva de lærer. Gode lesere er metakognitive. Elvene trenger mange anledninger til å skrive om hva de lærer.

Nøkkelprinsipper (forts.) 6. Gode lesere og skrivere har en intuitiv forståelse av forfatterens håndverk. 7. Gode lesere kan organisere opplysninger på mange måter for å lære. 8. Elevene lærer å tenke strategisk når lærerne lærer dem disse prosessene direkte ved å forklare og modellere. 9. Elevene lærer å forstå ved å utføre mange forskjellige tankekrevende aktiviteter med et emne.

Å lese som grunnleggende ferdighet i LK06: Å kunne lese i grunnleggende norsk for språklige minoriteter innebærer å lese norske tekster og videreutvikle sine leseferdigheter. Det innebærer også å bygge opp og utvide ordforråd, og å få leseerfaringer og opplevelser. I lesing inngår utvikling av strategier for å forstå nye ord, begreper og språklige mønstre. Det dreier seg også om å utvikle ferdigheter til å forstå og tolke innholdet i varierte tekster.

Hva vet vi om minoritetselevers lesing? PIRLS 2001: Norge var det landet blant 35 internasjonalt som hadde størst forskjeller i leseferdighet mellom minoritetselever og majoritetselever Kulbrandstad (1998): Verken ordavkoding eller leseforståelsen er like god hos minoritetsspråklige. Alver (2004): Særlig problemer med å lese fagtekster. Fokus på ordnivået gjør at de mister oversikt over det mer overordnede budskapet i teksten

Minoritetselever og ”Osloprøven” (resultater fra dybdeundersøkelse, 2002) Trekk som kjennetegner problematiske oppgaver: svaret kan ikke gjenfinnes direkte i teksten det kreves forståelse av metaforer, sammenlikninger eller lite kjente enkeltord enten i teksten eller i oppgave-formuleringen eleven må sammenholde flere opplysninger som kan finnes ulike steder i teksten oppgaveformuleringene inneholder nye opplysninger, definisjoner eller forklaringer som skal anvendes Tekster med overskrifter eller innledninger som forteller hva teksten handler om, er enklere å forholde seg til enn tekster som starter in medias res, og som har overskrifter som er vanskelige å forstå eller som sier lite om tekstens innhold.

Utfordringer i leseopplæringen for språklige minoriteter Kontekst Tekst Setninger Fraser Ord Morfemer Bokstaver

De vanskelige ordene.. ”Når du leser, er det lett, men noen ord er vanskelig å si og forstå. Noen, men ikke alle […] Ord du ikke har hørt før […] Hvis det er et viktig ord jeg ikke forstår, blir det vanskelig. Hvis jeg forstår de viktige ordene, går det bra.” ”Jeg skriver ordene jeg ikke forstår, samler ordene og spør læreren: jeg spør om ordene jeg ikke forstår” Moskvil (2006): ”Når den minoritetsspråklege møter fagteksten”

Ord i fagtekster Fagterminologi Andre abstrakter Sammensetninger Gammeldagse ord Ord fra spesialfelt Metaforer

Arbeid med fagtekster Prosessorientert leseopplæring: Førlesefasen Etterlesingsfasen

Modellering av lesing Lise Iversen Kulbrandstad: http://noa.cappelen.no/index.cfm?fuseaction=site.article&article_id=27

Teksten som Shahnaz leser linje for linje: Shahanaz´ tanker etter hver linjes lesing Frakken 1. Noe man har på seg Uten deg 2. Ikke med deg kjære 3. Kanskje de er kjærester? ville jeg henge 4 a. Meg? Skal han henge seg selv? Lise: Hvem er jeg, og deg? Shahnaz: Jeg er meg (peker på seg selv), kanskje de er kjæreste? Lise: Hvis jeg ikke er deg, hvem kan det være da? Shahnaz: Han som har skrevet diktet? Lise: ville jeg henge ... 4 b. Et bilde kanskje? på loftet bestandig. 5. På loftet? Å ? frakken er jeg! Lise: Ja, hvem er deg? Shahnaz: Jeg som har frakken på.

Et eksempel på vellykket leseopplæring - Nylund Skole i Stavanger, 20% minoritetselever Viktige suksessfaktorer: Klasserommet og læringsstasjonene Foreldredeltakelse Utdanning av lærere Spesialundervisning Åse Kari H. Wagner, Universitetet i Stavanger, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, http://www.norsk-logopedlag.no/tidsskrift0606/minoritet.htm

Kartleggingsmateriell Læreplandokumentet: http://udir.no/templates/udir/TM_Læreplan.aspx?id=2100&laereplanid=431050 Kartleggingsmateriell http://udir.no/upload/Kartleggingsprover/UDIR_Kartleggingsmateriell_bm_301007.pdf Veiledning http://udir.no/upload/Brosjyrer/veileder.pdf Intro til alle tre delene: http://udir.no/upload/Brosjyrer/infoark.pdf

Referanser og anbefalt litteratur Engen og Kulbrandstad (2004): Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Gyldendal Akademisk Forlag Kulbrandstad, Lise Iversen (1998): Lesing på et andrespråk. En studie av fire innvandrerungdommers lesing av læreboktekster på norsk. Acta Humaniora 30, Oslo: Universitetsforlaget Kulbrandstad, Lise Iversen (2003): Lesing i utvikling. Fagbokforlaget (særlig kap 8) Moskvil, Maria (2006): ”Når den minoritetsspråklege møter fagteksten” I: Maagerø og Seip Tønnesen (red.): Å lese i alle fag. Universitetsforlaget Maagerø og Seip Tønnesen (red.)(2006): Å lese i alle fag. Universitetsforlaget Selj m.fl. (red)(2008): Med språklige minoriteter i klassen. Andrespråkslæring og andrespråksundervisning. Cappelen Akademisk Forlag (bla artikkelen av Alver) Aamotsbakken m.fl. (2005): Vurdering av læremidler med fokus på flerkulturelt perspektiv. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold http://www.norsk-logopedlag.no/tidsskrift0606/minoritet.htm http://www.ungdomsforskning.no/Download/1-2008/Bakken%20TfU%201-2008.pdf ”Er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner avhengig av klassebakgrunn og minoritetsstatus?” http://noa.cappelen.no/index.cfm?fuseaction=articles.main (bl.a. artikkel av Lise Iversen Kulbrandstad og Vigdis Alver om viderekommen leseopplæring og leseforståelse)