Religion og Norskhet i skolen Selv, nasjon og religion i debatten om formålsparagraf i den norske skolen. Lars Laird Eriksen PhD-stipendiat, University of Warwick

Religion i nyhetene 1 ”Headscarf defeat riles French Muslims” Rioting in a Paris suburb has highlighted discontent among French youths of foreign origin, many of whom define themselves through Islam. BBC.co.uk

Religion i nyhetene 2 Pope presses EU on constitution ”Pope John Paul II has urged the European Union to include a recognition of Europe's Christian heritage in its first constitution, which is due to be signed next year. ”  BBC News 29 June, 2003,

Religion i nyhetene 3 Turkey and the EU ”... the handling of the [EU] negotiations has given rise to the very real suspicion that what is at stake is not the terms of accession but the growing opposition to the whole idea of bringing in a Muslim country to an essentially Christian grouping.” The Independent,

Norske varianter:  Statskirke  Skole

Learning to be Norwegian  ”Hvordan mobiliseres religion i konstruksjoner av nasjonal identitet?”  Skoler i Norge: KRL Bostadutvalg

Denne presentasjonen  Fremgangsmåte og litt teori  Selvet: Trenger en kjerne  Nasjon: Et stort selv  Religion: Leverer kjerner til selv og nasjon  Tilknytningsmetaforer i formålsparagrafen Analyser og forslag

Fremgangsmåte  Lese tekstene samtidig i England  Hentet fra database  Diskurs light: Ser tydelig at tekstene henter mening fra hverandre Gjemmer forfattere -MEN skal ikke finne diskurser -Metaforiske assosiasjoner -Kamp om definisjonssmakt

Multikulturalisme  Minoriteter har rettigheter som gruppe  Fire kritikker: Fragmentering Intern ufrihet Stivner eller fryser kultur i bevegelse Hindrer majoritetens kulturutfoldelse Utfordring: Formålsparagraf som sikrer mangfold uten å gå i disse fire fellene.

Multikulturalisme 2  Amartya Sen og UNDP Cultural liberty Staten bør sikre både tilstedeværelse av et mangfold av kulturelle organisasjoner og miljøer En reell utgangsmulighet fra disse. Hva med barn og oppvekst? Hva med ”klebrige” valg?

Selvet  Hva står i mandatet?  To retninger En kjerne av verdier Læringsperspektivet ”Paradoksskrivingen?”

Selvet 2:  ”[Opplæringen] skal både ha den enkeltes utvikling som mål, og klargjøre de allmenne verdiene som binder nasjonen sammen i et fellesskap”

Selvet 3  ”Dagens barn og unge må lære å forholde seg til dette brede spekteret av impulser med respekt og toleranse, og samtidig bli trygge på sin egen identitet.”

Selvet 4:  ”Formålene må derfor både gjenspeile de stabile grunnleggende som vårt samfunn bygger på og ta opp i seg vesentlige samfunnsmessige endringer.”  Uten verdier, ingen identitet!

Selvet 4  Dagbladets leder:  ”Statsråd Djupedal har selvsagt rett i at den gamle formålsparagrafen for skolen og ”ei kristen og moralsk oppseding” ikke passer i vår tid. Den bærer for mye preg av ei tid da Norge ennå var kulturelt ensartet og skolen hadde som oppgave å bidra til at denne tilstanden ble opprettholdt. (...)”  Majoriteten omtales på samfunnsnivå. ”I gamle dager” var vi alle avtrykk av kulturen vår.

Selvet 5  ”I dag er grunnskolens elever like gjerne muslimer, hinduer, buddhister eller jøder. En stor del av dem har ingen klart formulert religiøs tro. Dette verdimessige mangfoldet må rimeligvis komme til uttrykk i skolens verdiformidling.” (Leder Dagbladet: )  Religion =Verdier?

Selvet 6  Læringsperspektivet dukker sjelden opp!  Selvet er forstått som noe som trenger en kjerne  Denne kjernen består av verdier.  Både kommunitaristisk og liberal form

Nasjonen  Nasjonen presenteres som et stort selv!  Bygger på verdier.

Nasjonen 2  ”Det er helt uaktuelt å stryke vår kulturarv. Vi kan ikke ha et verdinøytralt samfunn” (KrF politiker Dagrun Eriksen i Nationen )

Nasjonen 3  Kulturarv = Kristendom  Slår sammen stat og samfunn  Slår sammen religion og verdier  Hvis ikke staten har en mening, blir borgerne relativister.  Nasjonen/staten har fått personlige egenskaper og verdier - er dette en folkesjel?

Nasjonen 4  Hva er sekularistenes svar?  ”Men det KrF aldri har forstått er at ikke- kristne også har verdier. De fleste religioner bygger på de samme grunnleggende verdiene om ærlighet, rettferdighet, toleranse og tilgivelse.” (Leder Dagens Næringsliv )  Kampen står om hvem som ”eier” verdiene - at verdier definerer oss er det ingen uenighet om.

Nasjonen 5: Menneskerettigheter  Menneskerettighetsetikk (Denne er veldig ”norsk”)  Menneskerettens bokstav (foreldreretten) Alle parter påberoper seg dette Er MR-språket avlegs ?  Objektivt og nøytralt - vs - dialogisk og flerstemmig

Nasjonen 6: Majoritetens paradoks  ”Vi har en illojal samfunnselite som i lang tid har arbeidet flittig for å rive ned disse verdiene flertallet vil ha. I den senere tid, etter noen år med innvandring fra andre kulturer, har eliten adoptert et mantra de kverner på inntil folk tror det er sant; vi lever i et ”flerkulturelt” samfunn. Siden disse innvandrerne i mange tilfeller har en annen religiøs tro, bruker denne eliten det som argument for at vi skal gi opp vår.” (Alv Johan Magnus, Adresseavisa )  Den folkelige staten = Demokratisk nasjonalisme ihvertfall fra parliamentarismestriden på 1880-tallet.

Nasjonen 7: Majoritetens Paradoks  Så lenge kulturell norskhet er knyttet til staten, blir det vanskeligere å utfolde den innenfor en menneskerettighetsetikk.

Nasjonen 8: Relativismens Farer  Der alle religioner og livssyn blir fremstilt som like gyldige, blir valget mellom dem likegyldig. Hva du tror, har ingen betydning. [KRL]Faget oppdrar til relativisme. (Jon Kvalbein i Aftenposten )

Nasjonen 9: Relativismens farer  To feil Nivåfeil: Nøytral stat er ikke lik nøytrale borgere. Realitetsfeil: At moral er i forandring er ikke det samme som at moral ikke finnes. Disse er følgefeil fra tanken om at nasjonen er et superselv som trenger et fast grunnlag.

Nasjonen 10: Arkeologi  ”Formålene må derfor både gjenspeile de stabile grunnleggende verdiene som vårt samfunn bygger på og ta opp i seg vesentlige samfunnsmessige endringer.”  ”Opplæring og barnehage har en sterk forankring i det kristne verdigrunnlaget og de ideer og tradisjoner samfunnet vårt bygger på.” (Mandatet)

Nasjonen 11: Arkeologi  Grunnleggende verdier bare ”er der” - de skal avdekkes, ikke velges.

Religion  Varig  Dypt  Kjernestoff

Religion 1  ”Korstog og heksebrenning tilhører heldigvis historien, men ingen kan påstå at toleranse er det mest påfallende med kirkens holdning til homofile.” (Dagens Næringsliv )

Religion 2  ”Den kristne tro og tradisjon utgjør en dyp strøm i vår historie, en arv som forener oss på tvers av trosretninger.” (Læreplanen generell del)  ”Vi er en del av et samfunn der tradisjon og tro står sterkt.” (Øystein Djupedal, på pressekonferanse. Vårt Land )

Religion 3  ” Vi mener det er viktig at opplæringen har sine røtter i den kristne kulturarv som gjennom 1000 år har preget det norske samfunnet, og som har gitt en vesentlig del av det verdigrunnlag det moderne Norge er tuftet på.” (Skole/kirke utvalget i Åsane menighet - Bladet Utdanning )

Religion 4  Religion presenteres som stabilt og uforanderlig  Religion presenteres som leverandør av verdier  Religion består av ”kjernestoff”

Religion 5  Hvordan skjer dette?  Religion og verdier: Klebrig og glatt  Klebrig når det gjelder identitet (Gordon Lynch)  Glatt når det gjelder mening  Laclau og Mouffe ”Empty signifiers”  Goffmann: Samhandlingsritualer er ”glatte”

Tilknytningsmetaforer  Forslag nummer 2  Opplæringa skal gi elevane historisk og kulturelt ankerfeste, og opne dører mot verda og framtida. Ho skal byggje på menneskerettane, på grunnleggjande verdiar frå kristen og humanistisk tradisjon, og gi forståing for ulike kulturar, livssyn og religionar.

Tilknytningsmetaforer 2  Opplæringa skal byggje på grunnleggjande menneskerettar. Ho skal formidle og fornye kulturarven med røter i kristendom, humanisme, demokrati og vitskapeleg tenkjemåte. Opplæringa skal gi rom for mangfald når det gjeld religion, livssyn og kultur, og vise respekt for overtydinga til den enkelte. Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida. Ho skal utvikle ærefrykt for alt liv, glede i læring og leik, respekt for den frie tanken og solidaritet.

Tilknytningsmetaforer 3 Byggje på - grunnleggjande: Fasthetsmetaforer og ”arkeologi.” Hva med fremelske? Være i tråd med? Ankerfeste: Vi kan bare forankres på et sted. Hva med ”ballast?” Kulturarv med Røter: Hva med ”kulturelle straumdrag” med ”utspring?”

Konklusjoner  Religion brukes som kulturelt ankerfeste for partikulære identiteter.  Ingen transcendens i offentligheten.  Religion mobiliseres i nasjonale identiteter ved å presenteres og forstås som ”klebrig” - uforanderlig og dypt.