Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
1
Hva er demokrati Litteratur: Engelstad (2005)Hva er makt. Larsen og Slåtten (2006)En bok om oppvekst Forelesning 8 mars - 07
2
Demokratisk deltakelse Befolkningens muligheter til å utøve makt gjennom demokratiske prosesser. Flertallets vilje som også tar hensyn til mindretallets rettigheter. En opplyst debatt hvor alle skal komme til orde.
3
Borgere = likeverdige Hvilke normer, regler og rettigheter som oppfattes som legitime demokrati er en debatt om betingelsene for å delta i samfunnet. Demokratisk likhet oppnås gjennom ulike ordinger for særbehandling: for eksempel kjønn, alder og funksjonsevne
4
mønstre De fleste nordmenn deltar i organisasjoner. Dette er en opplæring til demokrati. Liten kjønnsforskjell Skille: utdanning og alder. Norge har litt mindre deltakelse enn de andre skandinaviske landene, men mer enn Europa.
5
Demokrati, individualitet og deltakelse. Demokratiets kollektive side: organisasjoner og politiske beslutninger. Individuelle side: enkeltpersoners valg og deltakelse i markeder. Balansen mellom disse er både et filosofisk og et ideologisk spørsmål. Lav eller høy deltakelse - hva er best?
6
Maktfordeling og maktforskyvning Tradisjonelt: Offentlig forvaltning, Bedrifter, Interesseorganisasjon er, masse medier. Nettverksteori (Mann 1986):militær, økonomisk, politisk, og ideologisk makt.
7
Sikkerhetspolitikk Fare for militærkupp Utenrikspolitikk Militære allianser
8
Økonomisk makt Økonomisk vekst fører til økte transaksjoner og en mer uoversiktlig. Globalisering øker utenlandske eierskap og visa versa. Staten eier store verdier, men mindre enn før. Fagforeningene taper makt og har endret seg
9
politikk Staten ”bryr” seg mer. Samtidig skjer det en økt politisk retrett på noen områder. EØS FN konvensjonene Økt kommunal forvaltning Mediene setter dagsorden, men har økt konkurranse fra internett.
10
Ideologi som maktfelt Et samfunns ideer og kultur sammenfatter samfunnsborgernes tolkning av verden. Ideer gir makt legitimitet – maktkamper handler ofte om legitimitetens grunnlag. Kirke/stat Individualisering - Økt forventning om likhet gir økt fokusering på særtrekk. Rasjonalitet og økt kunnskapsnivå.
11
Maktens forskyvning Svakere politisk styring av økonomien Borgere eksperter og eliter (s 133 og 34) Borgerne og markedet Ekspertene og institusjonene Påvirker politikken
12
Makt og demokrati ”Politikken er den kanalen der borgerne kan gjøre seg sterkest gjeldene og få garantier for sin frihet”. Stemmene når kortere? Jo mer utfoldelse jo mer disiplinering. En god skole fordrer at elevene /studentene gjør lekser. Hvem bestemmer? Engasjement fra borgerne en forutsettning mener Engelstad
13
Barnehagens rolle Hvor finner du spor av demokratitenkning i rammeplanen? den samfunnsengasjerte førskolelærer finnes den? Hvordan bør førskolelæreryrket profilerere seg i framtida? Hvordan vil du presentere din profesjon for andre profesjoner?
Liknende presentasjoner
