Hvordan skrive essayoppgave og wikipediaartikler i PSY2101?

Begynn å skrive! Ikke bare tenk og tenk. Alt kan ikke brukes, men ord på en skjerm fremkaller nye ord og tanker. Ineffektiv tidsbruk er et av de største hindre for oppgaveskriving. Del oppgaven opp i delmål. Diskuter med andre. Det gir motforestillinger og nye idéer. husk: det er alltid MANGE måter å svare på en oppgave på

Tips for å komme i gang Lag lister Assosier over sentrale begreper og sett dem i sammenheng, først med stikkord og linjer. “Skriv til en venn” Journalistikk: Hvem? Hva? Hvordan? Når? Hvor? Hvorfor?

Les oppgaveteksten NØYE! Oppgave A Teorien om planlagt atferd versus den transteoretiske modellen – motstridende eller supplerende modeller? Bruk røykeslutt som gjennomgående eksempel.

Les oppgaveteksten NØYE! Viktige begreper må defineres Oppgave A Teorien om planlagt atferd versus den transteoretiske modellen – motstridende eller supplerende modeller? Bruk røykeslutt som gjennomgående eksempel. OBS! Kjernen i oppgaven Avgrensing

Les oppgaveteksten NØYE! Både avgrensning og diskusjonsobjekt Les oppgaveteksten NØYE! Oppgave B Helseminister Bjarne Håkon Hansen har utlyst en idedugnad blant landets helsepsykologer og andre helseprofesjoner. Visjonen er et folk som lever et liv med tilstrekkelig helsebringende fysisk aktivitet og spiser ”5 om dagen” (dvs. spiser fem eller flere porsjoner frukt og grønt hver dag). Tanken er å øke ressursbruken på forebyggende tiltak, for å redusere veksten i ressursbruk på behandling, samtidig som folkehelsen forbedres. Bruk fagkunnskap fra helsepsykologi til å diskutere deg frem til egnete tiltak og/eller intervensjon(er) som kan bidra til å komme nærmere visjonen til helseministeren. Avgrensing i problemområde, målgruppe, og ”tiltaksbredde” vil være nødvendig for å holde deg innenfor de formelle rammen for essay i PSY2101 – dvs. du kan avgrense deg til å diskutere kun en del av problemet, for en del av befolkningen og relativt få tiltak/intervensjon(er). Det blir m.a.o. stor frihet til å avgrense til akkurat det du er interessert i eller har spesiell tro på, så lenge det dreier seg om helsepsykologi.

Oppgavetekst / problemstilling Oppgaven skal tolkes innen rimelighetens grenser er det behov for å avgrense? valg bør begrunnes (ikke alt og alltid, men de viktigste) Et godt essay har alltid en klar problemstilling Oppgaveskrivingens jernlov: Problemstillingen styrer alle andre valg men kan endres underveis i skriveprosessen... husk for enhver pris at oppgaven faktisk handler om det du sier den skal gjøre er oppgaveteksten bra nok som problemstilling? Forhold deg til oppgaveteksten gjennom teksten delvis helt eksplisitt

1: Teori og/eller modeller 2: Empiri og/eller observasjoner Balanser mellom 1 & 2 1: Teori og/eller modeller 2: Empiri og/eller observasjoner fra strengt kontrollerte eksperimenter til mer hverdagslige observasjoner Hver for seg er de verdiløse Det ene kan vektlegges fremfor det andre, men de bør ikke fortrenge hverandre.

.. for å nå målet: teorier / modeller empiri / observasjoner balanse m konsekvenser konklusjoner applikasjoner

Egne meninger er et pluss! Forutsatt at ... de begrunnes uten begrunnelse, hold dem for deg selv! de må være relevant for problemstillingen fokuser på noen svært få viktige og gode poenger meninger må balanseres mot resterende stoffutvalg essayformen gir ikke plass til alt for mange

Kan jeg være spekulativ? JA, et ”tjuvtriks” – og en måte å smugle inn egne meninger man ikke har gode begrunnelser for – er å kamuflere en mening som et spørsmål eller å åpent tilkjennegi dem som spekulasjoner. ”en kan jo spørre seg om ikke ...” ”en kan vel etter dette spekulere om ikke ... ?” ”en spekulativ tolkning av dette er ...” ”... dette er spekulativt, men har helsevesenet råd til å la være å spørre?” NB bruk med måte!

Subjektivitet og spekulasjoner er likevel unntakene Du kan altså komme unna med å være både subjektiv og spekulativ i essayformen, men hovedregelen er likevel at du bør være: objektiv saklig diskuterende fremfor påståelig se en sak fra flere sider, og slippe motargumentene til etterrettelig

Traktformen på essay ”nærbilder” hoveddel innledning avslutning LESERS OPPM. hoveddel innledning avslutning ”vidvinkel”

Men hoveddelen tar størst plass ... innledning avslutning

”Si det tre ganger” 1: si hva du skal si (og hvorfor) innledning hoveddel avslutning 2: si det (detaljert) 3: si hva du har sagt (og hva det impliserer)

Innhold innledning hoveddel avslutning tolkning og avgrensning munne ut i problemstilling plasser i et større perspektiv innledning hoveddel avslutning presenter modeller, teori og empiri diskuter kritisk men balansert (pro-et-contra) oppsummer: gjenta hovedpoeng og relater til problemstilling konkluder

Minimer overraskelsesmomentene for leseren! et godt skrevet essay er skrevet slik at leseren ikke blir ”overrasket” underveis – dvs han/hun har en anelse om hva som skal komme dødssynd 1: nye fakta/momenter introduseres i avslutningen dødssynd 2: hoveddel eller avslutning handler ikke om det samme som innledningen (overlapper med problemstillingens / oppgaveskrivingens jernlov)

Obs Litterærer grep som eksplikerer som ”gjør teksten selvbevist”, er nyttige redskap men må brukes med måte ellers blir teksten tørr og vanskelig ”jeg skal her ta for meg” ”mer om dette senere” ”som nevnt tidligere” ”først skal jeg X i lys av a-modellen, så Y, deretter Z” Alternativer: konsekvent begrepsbruk, poengtering m.m.

På avsnittsnivå Noe av det som gjelder for oppgaven som helhet gjelder også delvis på avsnittsnivå den tredelte strukturen (ikke følg slavisk) minimer overraskelser

eks 1 middels godt avsnitt fra oppg. om schizofreni Visse forskningsresultater foreligger også om hvordan utviklingen av schizofreni kan foregå. Et eksempel på dette er familieforskningens ”double bind”. Barnet blir her utsatt for situasjoner som det ikke kan gjøre noe med, eller slippe unna. Dette oppstår ved at barnet først får en oppfordring, for deretter fra samme avsender å få et signal stikk i strid med det første, for til slutt å få en meddelelse som gjør at barnet ikke kommer unna de motstridende situasjonene. For å unngå ubehageligheter gjøres atferden så forvirrende som mulig. Slike og lignende opplevelser kan på sikt bidra til en schizofren natur. bla bla bla ........ osv.... 1: antyder hva som kommer 2: utdyper / eksemplifiserer 3: oppsummerer med poenget (relevant for problemstillingen)

eks 2 Fra oppgave: Mestringstro ved røykeslutt. ”hvordan da?” Den subjektive tolkningen av tilbakefallet vil ha mye å si for hva som skjer med slutteprosessen etter det. Her kommer et sentralt poeng innen røykeslutt inn, nemlig om det er riktig å sette nulltoleranse for røyking/glipp eller ikke. Dersom personen har en nulltoleranseantagelse, vil en glipp kunne tolkes som et fullt tilbakefall. Og dersom personen tolker glippen som et fullt tilbakefall vil det bli nettopp det. Nulltoleranseantagelsen har en positiv side i at terskelen for tilbakefall sannsynligvis heves. Men dersom en glipp skulle bli realitet vil det altså kunne føre til et fullt tilbakefall, altså en verre situasjon enn om man hadde en litt mer liberal holdning til glipp. Vi kan si at nulltoleranseantagelsen er et tveegget sverd. ”derfor, ja” ”ja så men!” konsekvensene?

eks 3 Fra oppgave: Mestringstro ved røykeslutt. Self-efficacy trues i utfordrende situasjoner, og kommer enten styrket eller svekket ut av disse. Om personen som forsøker å stumpe røyken er på en uterestaurant med venner som røyker sier vi at personen befinner seg i en ”høyrisikosituasjon”. Dersom han klarer å stå imot både de psykologiske, fysiologiske og sosiale pressfaktorene som kan oppstå her, vil han komme styrket ut av situasjonen. Mestringstroen øker. Det kan være viktig for personen som forsøker å slutte å komme seirende ut av slike situasjoner tidlig i slutteprosessen, for så å ta med seg den høye mestringstroen videre. Dette gjør at sannsynligheten for tilbakefall avtar. Her kan vi peke på en god sirkel. Har man høy mestringstro, vil man klare seg i risikosituasjoner, som igjen fører til ytterligere hevet mestringstro. Med hevet mestringstro er personen igjen bedre rustet for nye risikosituasjoner. Men hvis personen derimot ikke har ressurser til å takle situasjonen, vil en glipp være sannsynlig. Lav mestringstro predikerer tilbakefall. La oss si at personen gir etter og tar seg en røyk sammen med vennene. Dette vil føre til ytterligere reduksjon i mestringstro. Vi ser her en ond sirkel. Det kan se ut som at om man har lav mestringstro vil man glippe, og om man glipper får man enda lavere mestringstro. kan fungere uten avslutning også

Kritiker i “bakhodet” Når du har et ukast – ikke før – kan det være lurt å ha en kritiker i “bakhodet” når man skriver - en som sier: Hva er poenget her? Hvorfor tror du det? Hvilken evidens finnes? Og hva så? Den som skriver godt er den som forutser og besvarer leserens spørsmål

APAs publiseringmanual Angir (detaljerte) retningslinjer og standarder for ulike aspekter ved skriving av faglitteratur. F.eks. for hvordan man refererer til andre (i tekst og i litteraturliste). det viktigste er konsekvens og etterettelighet Brukes blant annet i pensumboka vår, samt de aller fleste journaler, bøker og lærebøker innen psykologi.

Litteraturliste: Information on Self-efficacy. Emory university, Atlanta, Georgia, USA. Nedlastet 23. oktober, 2007, fra: http://www.des.emory.edu/mfp/self-efficacy.html Lichtenstein, E. (1981). Self-efficacy and relapse in smoking cessation programs. Journal of consulting and clinical psychology, 49(5), 648-58. Taylor, S. E. (2006). Health psychology. 6. utgave. New York: McGraw Hill. web artikkel NB: alfabetisk. bok

Referering i tekst: Lichtenstein (1981) hevder at ... I lys av Y, og tatt i betrakning av at Z, bør heller mestringstro forstås som X (Lichtenstein, 1981). Det er viktig at “... ordrette sitater innkapsles av anførselstegn, med en referanse – inkludert sidetall – i umiddelbar nærhet.” (Brendryen, 2008, side 22.)

Ved 3 eller flere forfattere I lys av Y, og tatt i betraktning av at Z, bør heller mestringstro forstås som X (Hansen et al., 1981). Hansen et al. (1981) hevder at ... Hansen og kolleger (1981) hevder at ...

En/to frivillige Helst en fra hver oppgave Innen onsdag 1. oktober kl 13.00 sender disse et utkast av sitt essay til meg per epost jeg legger de ut på semestersiden dere (dvs essayskriverne) laster ned, leser og forbereder tilbakemelding til andre seminartime mandag 6. oktober

Wikipedia det trengs mye rydding flere artikeler bør deles opp lenker emllom ulike artikler både våre og andres hvordan opprettes linken til et annet språk? mange begreper er relevante i mange flere disipliner enn helsepsykologi REFERANSER (litteratur og lenker)

Den perfekte artikkel Gå rett på definisjonen ikke noe utenomsnakk Så mer detaljert Anvendelse/implikasjoner Finne frem til orginallitteraturen de bøkene/artiklene som alle i feltet refererer til læreboka er et godt sted å begynne søket http://x-port.uio.no/ Er fenomenet/teorien/modellen omstridt/kontroversiell/kritisert? referer til kritikken uten å gå i detalj (ideelt med refereranse) Lenker mellom denne og andre artikler

Videre Innen onsdag 1. oktober kl 13.00 gruppledere sender meg oppdatert rapporteringsskjema med link til alle artiklene deres gruppe har bidratt til så sender jeg ut en liste med alle gruppenes bidrag Tom man. 6. okt.: Kritisk gjennomgang av egne artikler, og utvidelser. I lys av bla.a. hva vi snakket om første seminar. Alle gruppene skal i tillegg forberede punktvis kritikk av de andre gruppene sitt arbeid til andre seminar (mandag 6. oktober). Grunnlaget for vurdering: bestått/stryk vurderes ut i fra hva som ligger ute på wikipedia fredag 24. oktober kl 12.00 (ett kvarter før oppsumeringsforelesning starter).

Rapporteringsskjema Lag en ny kolonne med e-post vil eventuelt bli brukt til å kontakte den/de som ikke består (jeg kommer ikke til å sende ut mailadressene til alle) Bidrag oppgis nå i to kolonner Link og ”Andre bidrag / kommentar” Delen om ”glipp” http://no.wikipedia.org/wiki/Tilbakefall Hvis alle bruker samme profilnavn kan denne kolonnen slettes og erstattes av et felt over i skjemaet