Middelalderens skriftkultur og allegorier HR/JBI 24. februar 2011

Mentalt kart 11 år

15 år

Hvorfor lese litteratur? - Opplevelse: Tekstene gir ofte leseren personlig opplevelse og kan dermed bidra til indre utvikling, kognitivt og emosjonelt - Innlevelse: Mange skjønnlitterære tekster stimulerer fantasien og innlevelsesevnen til leseren - Språkbevissthet: Den språklige bevisstheten til leseren kan bli høyere i møte med tekster av store språkkunstnere - Språkevne: Den som leser mye vil lettere enn andre kunne sette ord på sine egne erfaringer, opplevelser og innsikter - Historisk forståelse: Som lesere øker vi vår forståelse for tenkemåtene til de menneskene som i fortid og nåtid har skapt og skaper samfunnet rundt oss - Sammenbinding: Den litteraturhistoriske arven kan fungere som et slags kulturelt lim. Noen historier tilhører vår nasjonale arv og sier mye om hva som binder oss sammen som ett folk. Skjønnlitteraturen gir lokale, nasjonale og internasjonale referanserammer. Dermed kan slik litteratur sprenge grenser og hindre at vi får et samfunn av løsrevne grupper (Thomas Hylland Eriksen: ”parallellsamfunn”) - Lesetrening: Fascinerende og engasjerende tekster gir god lesetrening, og det å kunne lese er en basisferdighet

Tema Iliaden: - gudenes vilje i menneskenes konflikter - det kollektive æresbegrepets krav krigens omkostninger De grunnleggende ideene, den overordnete meningen eller det dypeste innholdet Temaet er ”et meningsinnhold som kommer til uttrykk i en tekst, det være seg tanker, ideer, holdninger, stemninger, problemstillinger eller spørsmål som verket formidler. [...] Ulike tematiske sider ved et verk kan supplere hverandre eller stå i et motsetningsforhold til hverandre, men må ikke nødvendigvis kunne sammenfattes til ett hovedtema.” (Claudi 2010 s. 179-180)

Hvorfor lese denne gamle teksten i dag? Likhet og/eller konstrasterende oppklaring eller perspektiv Filosofiske spørsmål Opprinnelse – hvorfor vi ble slik vi er (våre røtter, vår kulturelle forankring) Litterære opplevelser Nye medier gir nye innfallsvinkler (adaptasjoner)

Kanon-problematikk Svein-Roald Moen: Hvorfor leser vi litteratur? (1993) Ruth Danielsen: Kulturbærende fortellinger, barn og skole (1996) Identitet, verdier, kulturelle ferdigheter Hans Henrik Møller og Mette Siersted (red.): Litteraturhistorie i en kanontid: Klassiske tekster – praksis i undervisningen (2008)

Middelalderen: ca. 500 e.Kr. – ca. år 1450 Overforenkling å si noe samlende om hele perioden Middelalderen som idé (skapt i opplysningstiden) Den romerske samlingsideen lever videre i den kristne kirken

Kirkelig overbygning, enhetskultur Det religiøse verdensbildet spente over alle livsområder – alt gjennomtrengt av tro Livet kort og utsatt

Ulike sentra for middelalderens kulturelle liv: - landsbyene - klostrene - konge- og adelshoffene - byene og universitetene

Samfunnshierarkier: Alt er forankret i autoriteter

Ulike litterære kretsløp: ”I den tidlige middelalder – frem til omtrent 1100 – går den vesterlandske litteraturen i to atskilte kretsløp, som vi kan kalle det geistlige og det folkelige, med hvert sitt litterære produksjons- og distribusjonssystem, sine egne forfattere, sitt eget publikum og sine egne sjangrer” (i Hertel red. s.142)

Muntlig tradert litteratur Folketro (blanding av kristent og hedensk)

Tro og troskap Kirken og føydalsystemet

Bøker og lesing: Codex Pergament Vellum

Chirograf: Et dokument som inneholdt f.eks. en avtale mellom to parter, der avtalen var skrevet både på øverste halvdel av en pergamentside og på nederste halvdel av pergamentsiden Pergamentsiden ble deretter kuttet på midten slik at hver av partene fikk sin identiske tekstversjon

Scriptorium

De tre fingrene på pennen symboliserte treenigheten Pennesplittens to deler symboliserte Det gamle og Det nye testamente

Munker talte bokstaver og boksider de hadde kopiert, for å få vite hvor lang tid de måtte oppholde seg i skjærsilden før de kom til paradiset Et munnhell blant munker i middelalderen var at “Satan får like mange sår som en munk kopierer hellige ord” Noen middelalder-kopister ber leserne av boka resitere et ”Ave Maria” for kopistens sjel og eventuelt for kopistenes avdøde slektninger og venner, i ett tilfelle ca. seksti personer til sammen

En middelalderlegende forteller om en syndig munk som ble reddet fra evig pine i helvete av sin flid som avskrifter av kristne tekster. Under dommen over denne munkens sjel var Gud i ferd med å sende han til fortapelsen, men fikk så øye på det manuskriptet som munken holdt på. Av nåde gikk Gud med på at hver linje i manuskriptet skulle sone én synd som munken hadde begått. Da regnskapet var gjort opp, gjensto det én linje mer enn antall synder. Gud forkynte da til munken at han ikke kunne oppnå paradis med bare én god gjerning, så munken ble sendt tilbake til jorden for å gjøre flere gode gjerninger. Denne legenden skal ha blitt fortalt til hverandre av munker som svettet over avskriftsarbeid.

Ventebokstav Initialbokstav

Illuminasjon

Fargene brukt til illuminasjon ble av og til tolket symbolsk: Svarte bokstaver kunne minne leseren om hans synder, røde kunne symbolisere Kristi blod og hvite kunne representere de salige i sine hvite klær

boksamlinger

posebok

tidebok

Palimpsest

Bokstavene ble ladet med mystikk T-en representerte korset og Jesu død En Y kunne symbolisere et moralsk veivalg Den rette linjen nederst er veien for det uskyldsrene barn, men så splitter veien seg i to, en vanskelig vei som fører til himmelen og en lett vei som fører til fortapelse

Navnesymbolikk Fra kristendommens tidlige fase hadde kirkefedrene lagt merke til av ”Eva” kunne bli til ”ave” Navnene hang sammen: Evas synd ble sonet bort gjennom Marias gudsoppdrag

Religiøse tolkninger Pave Innocent 3. (overgangen mellom 1100-og 1200-tallet) Innocent oppfattet Jesu navn som full av symbolikk. På latin kunne Jesu navn bøyes slik: Jesus, Jesu, Jesum, og de tre siste bokstavene i disse bøyningene ga til sammen ordet ”sum”, altså den guddommelige helheten. Formen ”Jesus” inneholder tre konsonanter og to vokaler, der konsonantene står for treenigheten (Faderen, Sønnen og Den hellige ånd) og de to vokalene for foreningen av kropp og sjel. De to stavelsene i navnet Jesus symboliserer hans to naturer: den guddommelige og den menneskelige, forent i én og samme person

”Allegori” kommer av gresk og betyr ”å tale på en annen måte”, ”å si noe gjennom noe annet” Si x gjennom å si y

I en spansk middelalder-allegori er en mann på pilegrimsreise og kommer til en vakker eng (= Maria) som har fire kilder, ett i hvert hjørne (= de fire evangeliene) og mange blomster (= navn på Maria)

Teologen Hippolyte fra Roma Tolket i antikken historien om Susanne i badet i Daniels bok i Det gamle testamente allegorisk: Susanne er den forfulgte kirken (de kristne ble forfulgt i teologens samtid), ektemannen Joakim er Kristus, deres hage er de helliges fellesskap med rike frukter på trærne, Babylon rundt hagen er den verden som de kristne må leve i, de to gamlingene som ser Susanne bade er det jødiske folk og det sekulære folk (altså fiender av kirken), Susannes bad er dåpen og det som fornyer kirken ved påsketider, de to tjenerne er Troen og Barmhjertigheten, parfymene som de salver den døde Susanne i er de bud som Ordet pålegger de kristne, og oljen er Den hellige ånds nåde

”hysterisk tolkningstvang” New Age

Høytlesing, f.eks. måltidslesing versus Stillelesning lukket hver person inne i sine egne tanker, og vanskeliggjorde andres fordømmelse

Intensiv versus ekstensiv lesing Ved universitetene måtte professorer og studenter lese mye og raskt

Trubadur: middelalder-dikter og -sanger Den første kjente trubaduren het William av Poitiers Den forelskede trubaduren ”henvender seg til en gift kvinne, av høyere sosial status; forført av hennes skjønnhet og eksepsjonelle egenskaper, anstrenger han seg for å fortjene henne; trofast og underdanig klager han over at den belønningen han trakter etter lar vente på seg. […]. Ekteskapet er uforenlig med den sanne kjærlighet.” (Gentil 1968 s. 56)

I en middelalderborg var det vanligvis langt flere adelige menn enn adelige kvinner Riddernes tilbakeholdenhet og kyskhet overfor kvinnene inngikk i en slags ”ritualisert rollespill” som gjorde at livet på borgen kunne foregå i siviliserte former

Det som skiller trubadurenes kjærlighet fra andres, er den strenge disiplinen de underkaster seg selv ”Kjærlighetstalent” ”Lidelsestalent”

Omtrent 6000 vers av 140 tyske trubadur-sanger er samlet i Den manessiske sangboka (nedskrevet en gang i perioden 1300-1340)

Tristan og Isolde – forløper til de moderne romaner Historien ble utformet på 1100-tallet Fantes i ulike versjoner

Kjærligheten som en ufravikelig makt, som besettelse Isolde er den eneste som kan helbrede Tristans sår i dobbel forstand Feiltakelsen med trylledrikken er skjebnebestemt – drikken er et symbol på deres samhørighet

Det er den tapte eller ufullbyrdete kjærligheten som er den ekte, sanne, virkelige kjærligheten Sykdom ”Men i feberens glød bærer attråen ham ustanselig av sted som en vill hest mot de lukkede tårn, hvor dronningen sitter inne; hest og rytter knuses mot stenmuren; men hest og rytter reiser seg atter, og tar stadig på nytt fatt på det samme ritt.”

Dante Alighieri Den guddommelige komedie (Divina Commedia, ferdigskrevet ca. år 1320) Begynner trist og ender godt

Treenigheten Tre hoveddeler, om helvete, skjærsilden og paradiset Hver av disse tre delene er delt inn i 33 sanger (med en innledningssang blir hele verket på 100 deler) Det er ni (tre ganger tre) sirkler i landskapet som utgjør helvete, ni nivåer i skjærsilden og ni sfærer i paradiset Versemålet er terza rima, som har dette rimmønsteret: aba bcb cdc ded efe …

Tre måter å erkjenne Gud på: - Fornuften (uten åpenbaring): Vergil - Nåde og kjærlighet (Beatrice) Guddommelig, mystisk visjon (Bernhard av Clairvaux)

Tristan er plassert i helvete Kristendommen: sanselig kjærlighet (”vellyst”) er en dødssynd

Store oversettelsesproblemer Ingen fast rettskriving Andre tenkemåter