Nettverk for læring og utvikling Unni Vere Midthassel Senter for atferdsforskning.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Advertisements

Vurdering for læring i Vest-Finnmark
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Akkreditering KA110 - Accreditation of youth volunteering organisations.
Fellesfag Yrkesretting Relevans
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Forventninger og videre arbeid…...
Rapport Nr Ann Margareth Aasen og Kristin Søby ”Vi ser at det funker” En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Kvantitativ undersøkelse • Har skolen utviklet seg det siste året? • Hva forklarer en eventuell utvikling? • Forskjeller mellom skoler og kompetansemiljø.
NES VIDEREGÅENDE SKOLE
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
2B: Nåværende empirisk analyse
Rektoropplæring Gardemoen Hanne Jahnsen
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Fafo Nettverk for kompetanseutvikling 22. oktober 2004 Forskningsstiftelsen Fafo Anna Hagen.
Kvalitetsarbeid i bærumsskolen Suksessfaktorer, dilemmaer og utfordringer Storbynettverk 2012.
1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted.
Rolighetsmoen barnehage
Tilpasset opplæring i en lærende skole
GNIST og Ungdomstrinns-satsingen VFL-samling Susanne Lavik
Ungdomstrinn i utvikling
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Generelle tiltak og forebygging
F Skolebasert kompetanseutvikling i ungdomsskolen Forskning på piloteringen.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Senter for atferdsforskning
1 Forskning møter praksis i skolen Praksisrettet FoU i Rogaland Tema: Forskning i grunnopplæringen Dialogseminar 4. desember 2009.
Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring IKT – VfL UiS
Organisasjonslæring i pedagogiske institusjoner – en systemteoretisk tilnærming
Didaktiske analysekategorier
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
LP og evidens i undervisningen
Satsingen Vurdering for læring - hvordan kan UH bidra? Kvalitetssikringsnettverk etterutdanning UH Gardermoen 3. juni 2010 Hedda B. Huse, Anne Husby, Ida.
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Senter for atferdsforskningwww.uis.no/saf Evaluering Hva er det som bidrar til at skoler lykkes med systematisk arbeid i skolen og som skaper endring.
Erling L. Barlindhaug Avd.direktør, KS-Utdanning
Hordaland og Sogn & Fjordane PP-tjenesten Lars Arild Myhr - SePU
Læring i kollegafellesskapet Unni Vere Midthassel Senter for atferdsforskning Åpen fagdag 16. november 2008.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Skolevandring.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Haugalandet 2015 – 2017 skolebasert kompetanseutvikling
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Deltakende læring.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Hvorfor skal vi ha barnehager?
Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si.
DISEN SKOLE STRATEGISK PLAN INNLEDNING Strategisk plan viser våre satsingsområder for Oslo kommune legger føringer for hovedområder Osloskolen.
Kartlegging av skolens praksis. I hvor stor grad mener du at lese- og skriveopplæringen ved din skole kjennetegnes av at lærerne: 1. … motiverer og engasjerer.
Nettverksbygging Hvorfor og hvordan bygge nettverk?
Teamsammenseting i forbedringsarbeid
Kommunens videre planer for satsingen Skoleeiere og skoleledere jobber sammen Workshop Ungdomstrinn i utvikling Pulje 2, 4. samling Høsten 2015.
Skolebasert kompetanseutvikling
Skole- hjem samarbeid.
Kommunens videre planer for satsingen Skoleeiere og skoleledere jobber sammen Workshop Ungdomstrinn i utvikling Pulje 4, 1. samling Våren 2016.
Kultur for læring 21. september 2017 Tore Skandsen, IMTEC.
Profesjonelle læringsfellesskap
Fra kunnskap til handling
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Skolebasert kompetanseutvikling
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
SKOLEUTVIKLING GJENNOM ERASMUS+
Skoleutvikling B – Samarbeid
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Utskrift av presentasjonen:

Nettverk for læring og utvikling Unni Vere Midthassel Senter for atferdsforskning

Utfordring safkonferansen Et kontinuerlig utviklingsarbeid for å forbedre praksis

3 Hva er et nettverk?

4 Fundamentet for nettverk Alle har noe å bidra med Forpliktelse til å bidra Gjensidighet – gir og får

5 Yrkesmessig nettverk som varer Felles mål Definerte arbeidsmåter Medlemmer som bidrar Ledelse/sekretariat Oppleves som nyttig

6 Networked learning communities - erfaringer fra England (Katz & Earl 2010) Mål: Økt profesjonell læring Arbeidsmåte: 1)Erfaringsdeling slik at skolene i nettverket sammen kunne skape ny kunnskap som forbedrer praksis. 2) Eksplisitt kunnskap som kommer inn til nettverket, kombineres med implisitt kunnskap og gir nye løsninger i møte med daglige utfordringer.

7 Nettverk for lærende communities (Katz & Earl 2010) Hovedtrekk: a)Fokus og hensikt: relevant og nyttig læringsinnhold, utfordrende b)Relasjoner: skape felles språk og delt ansvar. En kanal for å dele kunnskap og utvikle tillit. c)Samarbeid: aktivitetene i nettverket. Fortelle historier, hjelpe hverandre, dele metoder og materiell, jobbe sammen. d)Forskende tilnærming: analysere, reflektere, vurdere e)Ledelse: formell og uformell på ulike nivå -Kapasitetsbygging og støtte: skape forhold som støtter individuell og kollektiv læring gjennom a-e.

Den engelske studien safkonferansen skoler i 60 nettverk Data innsamlet via spørreskjema til fem ansatte på hver skole Elevresultater samlet inn for hvert år Hovedfunn: Grad av involvering i nettverket og antall lærere som deltok samvarierte med ett eller flere elevresultat. Kjennetegn ved nettverket hadde betydning for lærernes læring Katz & Earl 2010

9 Hva hadde betydning for lærernes endring av tenkning og praksis 1.Nettverkets fokus 2. Skoleledernes engasjement i nettverket 3. En forskende tilnærming 4. Distribuert ledelse i nettverket og relasjoner 5. Samarbeid som utfordret praksisforståelse 6. Samarbeid i nettverket Katz & Earl 2010

10 Hva hadde betydning for hvor sterkt skolen var involvert i nettverket 1.Distribuert ledelse i nettverket 2. Skoleleders engasjement 3. Samarbeid som utfordret praksisforståelse 4. En forskende tilnærming 5. Relasjoner i nettverket 6. Nettverkets fokus og nettverksamarbeid (Katz & Earl 2010)

11 En mulig nettverksmodell SAF skole PPT

12 Eksempel på lokalt nettverk med støtte Skole Skole Skole PPT PPT PPT SAF

13 Et system av nettverk SAF skole ppt Lokal UH

14 Mål Gode læringsmiljø med læringsmuligheter for alle Økt kapasitet for bærekraftig utvikling lokalt

Gruppedrøftinger safkonferansen Hvordan sikre et kontinuerlig utviklingsarbeid? Hvordan kan SAF være en støtte for deres arbeid? Hvordan kan SAF bidra med energi inn i nettverksarbeid på nasjonalt og lokalt nivå?

16 Unni Vere Midthassel