Hvem har nå nytte av dette da….… For hva koster det a’? Tore M. Andresen Ass. rådmann/kommunalsjef i Hole (siviløkonom, kokk og baker)

Hole har følgende organisering To nivåer (troverdig) 20 tjenestesteder 1 stab (utviklingsavdelingen) Rådmann og ass.rådmann (kommunalsjef) Eksternt /internt Politisk / gjennomfører http://www.hole.kommune.no/administrasjon Org. kart

Annet om oss… 5100 innbyggere (øker med 2% årlig) 175 mill i omsetning Låner som aldri før…. 430 ansatte Mye vann og skog Jernbane, Steinsfjorden, E16 Reduserte budsjetter

Kontostrengen 1100 565 2701 041 Består av Ansvar Funksjon (fra KOSTRA) Art (fra KOSTRA + 1 siffer) Objekt (prosjekt/sted/flagg) 1100 565 2701 041

www.ssb.no/kostra Tid og sammenligning Ta opp så mange år som mulig Velg din gruppe, ditt fylke og landet Lag også en interesann gruppe, for eksempel nabokommunene. Prøv å svar på hvorfor det ser slik ut Gi avisene et kurs.

Brukertilfredshet og KOSTRA ”Vi må vite at vi driver rett”, dvs er effektive, oppnår en markedsavklaring, gjør de riktige tingene til riktig tid.

Forutsetninger Funksjon Tjeneste Du må forstå KOSTRA, som et alternativ til en tilbudsfunksjon KOSTRA må få rollen som meningsfullt styringssystem og prissetter for kommunens verdikjeder Brukerne må ha mulighet til å gi uttrykk for sin tilfredshet, som et alternativ til etterspørselsfunksjonen

Fra forvaltning til forretning Fra Smiths usynlige hånd til marked Kr T E Mengde

Det kommunale dilemma, velferdskommunen og ytelseskrisen En tanke….

”offentlig sektor er en veldig spesiell form for menneskelig tilpassning.” Se ”Maktens samvittighet” v/ Halvard Vike Om politikk, styring og dillemmar i offentligheten Hvorfor oppfører staten seg som den gjør, dvs. ikke kjenner kommunen Politisk optimisme, pga historisk suksess Respekten for staten ønsker er stor Staten ambisjoner blir tatt på alvor

Hvorfor oppfører staten seg fort. Kapatsitetsproblem Virkeligheten i kommunene er ikke statens problemer Det er naivt å tro at kommunene kan løse sine oppgaver, for eksempel barnevern Umulig å knytte moral til lokaldemokrati Legitimitetskrise Problemene som eksisterer er umulig å forklare ovenfor brukeren av lokalpolitikeren Lokalpolitikeren er blitt en funksjonær for knappe ressurser Ja hvem vil da bli valgt neste år…..

Hvordan er det mulig… Spesiell leverandør. Kommunalsektor tar seg av de komplekse oppgavene som ingen annen evner å løse. Tenk på hva som skjer i skole i dag, ut over undervisning. Denne endringen er ikke erkjent av staten. ”Styringsbetingelsene gjør derfor effektiviseringsforventningene til staten naive.”

Hvorfor er dette krevende…. Kompleksitet Flere styringsbetingelser som virker samtidig og undergraver hverandre Bygge en velferdstat, respondere på de manglene som folks liv kjenner på Økonomisk avgrensning Vedta godta hensikter samtidig som man setter økonomiske rammer blir en absolutt motsetning To former for lojalitet i en kommune, rammene og brukeren, og de undergraver hverandre

Ulemper av statens holdning… Ansvarsoversvømmelse Gitt at kommunen ikke kan strekke til i forhold de gode hensikter Mann får skylda for gjennomføring uten å ha kapasitet Staten ser på kommunen som ikke smarte nok, flinke nok og verdige nok Se barnehager og sykehjem Gir et dilemma Desentralisering av dilemma Motsettingene skyves nedover til lokaldemokratiet

Dilemma skaper et gissel… Gisselkommunen Type og mengde behov som man skal respondere på er økende, og påvirkes av statens rettighetsutdeling Skaper et ytelsespress uten ressurser Velferdsstatens kjønn Kommunens fleksibilitet er overveldende En moralsk motiv for å yte, ut over penger

Den doble virkeligheten…. Kommunens virkelighet er splittet Mellom brukeren på den ene siden, som man skal som velferdstat imøtekomme Men dette gir dårlig samvittighet for dette bruker ressurser man ikke har. Mellom de som har bestemt, og de som skal leve med dem Man forstår ikke hverandres virkelighet ”Resultatet er at kommunen må ta det umulige ansvaret av den ”hykligerske stat” som ikke vil bestemme hvor velferdsstaten skal reduseres.”

Dette gir… At noen alltid er mellom barken og veden At suksessen i lokaldemokratiet og velferdsstaten som er bygget på tillit, samtale, samhandling og respekt, er i ferd med å bli avviklet i Norge

Demokrati, rettferdighet, kvalitet og effektivitet Og da blir det underlig å legge vekt på effektiviteten når denne spesielle organisasjonen som kommunen er, har løst dette samspillet av interesser svært bra. Og når effektivisering blir den eneste fokusen kan grenser nås Og man mister sin avgjørende ressurs, medarbeideren

Og vi kjenner derfor på…. At makten skilles fra ansvaret gjennom hyklerisk delegering At makten som ansvar for rammer er ett sted, gjennomføring et annet sted At man må få seg avgrensingsmekansimer Bestiller og utførerroller Kvalitetsnivåer At utfordringen er mellom statens forventinger og kommunens evner Mellom politikk og gjennomfører Mellom økonomi og moral

Men det var….. …. effektivitet vi snakket om ….

La oss se på et nybrottsarbeid Prosjektet skal illustrere hvordan nøkkeltall fra KOSTRA og informasjon om brukernes tilfredshet med tjenestene kan kobles for å gi mer utfyllende informasjon som grunnlag for styringen av tjenesteyting og ressursbruk i kommunene Samarbeid mellom kommunene Lier, Asker og Hole, Norsk Gallup og Fürst og Høverstad, finansiert av Dept.

Tanken var Kostra Brukere Økonomi Lønn/personal GIS Folkeregister Andre

KOSTRA Tjeneste Ressursbruk produksjon Dekningsgrader Prioritering Produktivitet KOSTRA Dekningsgrader Prioritering Befolkning/ målgrupper

Informasjonsmodellen i KOSTRA Sier lite om hvilken kvalitet tjenestene faktisk har og om brukerne av de kommunale tjenestene faktisk får dekket sine behov

Styringsmodell for en effektiv kommunal forvaltning Virksomheten må sikre at ressursbruken rettes mot de prioriterte målgruppene Virksomheten må videre klare å fange opp de personene i målgruppen som faktisk har behov for tjenesten Tjenestene som ytes må være tilpasset og dekke brukernes behov Tjenestene må produseres på en produktiv måte

Styringsmodell for kommunale tjenester Ressursbruk Tjeneste produksjon Produktivitet KOSTRA Prioritering Behovs dekning Befolkning/ målgrupper Brukere Deknings grader

Hvilket svar trenger vi? Er det sammenheng mellom prioritering, dekningsgrader og produktivitet på den ene siden og kvalitet på tjenestene og brukernes tilfredshet på den annen side?

Tjenesten tilpasset brukernes behov, kvalitet og tilfredshet Rett tjeneste I rett mengde Med rett kvalitet Avhengig av flere forhold Det faktiske innhold Service, leveringsevne Forventinger og omdømme

Forventinger, ikke den fulle sannhet, men den viktigste! Forventninger preges både av opplevd og reelt behov, image (manipuler bart) Påvirkning av dette kan skje uten at kvaliteten på leveransen endres. Det kan gjøres ved at verdikjeden blir gjort kjent gjennom varedeklarasjoner eller ved manipulering.

Eksempler på analysen

Ressurser Tjenester Målgrupper Brukere

Ressurser Tjenester Målgrupper Brukere

Ressurser Tjenester Målgrupper Brukere

Ressurser Tjenester Målgrupper Brukere

Ressurser Tjenester Målgrupper Brukere

Bruksrater og struktur i Hjemmetjenester Bruksrater og struktur i institusjoner Produktivitet og finansiering av institusjoner Produktivitet og finansiering av hjemmetjenester Dekningsgrader for boliger til eldre og funksjonshemmede Ressurser Tjenester Målgrupper Brukere Brukertilfredshet for dette

Ressurser Tjenester Målgrupper Brukere

Et bedre sted å bo! Og vi er Velkommen derfor til Hole kommune….. På internett: http:/www.hole.kommune.no

Begynner igjen presis om Pause Begynner igjen presis om

Og i alt pratet om marked og krefter: Demokrati dreier seg ikke om å få eller få gjøre det vi har mest lyst til akkurat nå. Demokrati dreier seg om friheten og retten til å gi uttrykk for våre behov og til å undersøke mulighetene for å få dem oppfylt innenfor felleskapets rammer og muligheter, og til eventuelt å få fellesskapet til å endre rammene. Jepser Juul, 2000

Rolleavklaring:

Hvor finner vi igjen KOSTRA? è Kommuneplanmelding è Plan- og perspektivmøte è Handlingsplan / øk-plan è Årsbudsjett è Månedlige avviksmeldinger è Halvårsmeldinger è Dokumentasjon/bevis for virkeligheten       a   

Styringsmetodikk Årsplan Avrapportering Budsjettprosess Politikere fra administrasjon/gjennomfører til målfastsetter / bestiller Utfordre og gjøre det mulig for politikere å delta kompentent.

Spennende sammenhenger Tilfredshet 99 00 Ansatte

Spennende sammenhenger Dekningsgrad 00 99 Tilfredshet

For filer etc., se Internett: www.hole.kommune.no Resultatsmål 2002 Årsmelding 2001

Brukerdialog, vi er på vei…. Brukerundersøkelser sortert slik at det kan kobles mot ressursbruk, effektivitet og prioriteringer Styringshjelp gjennom tjenestedeklarasjoner sortert på funksjoner. Demokratisering av faglighet gjennom etisk budsjettprosess og andre brukerfora

Men mangler vi ikke noe her… Det siste benet i vårt målstyringsarbeide er medarbeideren, dvs personalet; Hva vet vi om dem, koblet mot, effektivitet, dekningsgrader og brukertilfredshet?

KOSTRA BMS Medarbeidere Tjeneste Ressursbruk produksjon Produktivitet Behovs dekning KOSTRA Brukere Prioritering Deknings grader Befolkning/ målgrupper Medarbeidere

Vårt målstyringsark: Rammevilkår er Regnskap/lønn Produksjon, effektivitet er KOSTRA Medarbeider er KLIMAUNDERSØKELSER Bruker, er brukerundersøkelsen

Vi har hørt mye vakkert om Balansert målstyring….. Men dette har vi… Vi må bare forstå det Og forklare sammenhengen, hvorfor er vi slik… Hva skjer når vi endrer på faktorene Skaper krav om svar, men gir debatt og oppvekning av lokaldemokratiet …. Og så må vi få plass en tjenestedeklarasjon for alle funksjoner.

Dept. råd om BMS Start med det du har KOSTRA Legg til brukerundersøkelser Legg så til arbeidsmiljø Se så på prosesser, lær av den beste Se så på om data kan være nyttig….

Undringer Tjenesteleders svar på rådmannens undringer på ulike sammenhenger slik de forekommer på det enkelte målstyringsark Kommunens første år.

Eksempel på målstyringsark: Helse PRO Funksjonshemmede med tilhørende undring.

Fjern historieløsheten Vis prioriteringer Fjern myter, vis virkeligheten Mot naboer, fylket og din gruppe. Forstå og ikke bortforklar. Bruk det til veivalg, kloke sådanne.

Vis prioriteringer innen: Helse PRO Annet?

Totale Brutto inntekter 35.820 kroner per innbygger Fattigste er Røyken med 27.480 Rikeste er Bykle med 144.140 kroner Av 406 kommuner er Hole nr. 257 Gjennomsnittet er 43.000 Ringerike har 33.550 og er nr. 322 Jevnaker har 33. 090 og er nr. 336

Brutto utgift, våre prioriteringer Mer på Barnehage Barnevern Skole Det samme Administrasjon Vann, renovasjon Miljø Vedlikehold Mindre på Sosial Pleie og omsorg Helse Samferdsel Kultur

Utfordringer som kan nevnes… Flere innbyggere, effektivitetsforbedringer Statlige satsninger med egenandel Kapitalutgifter rammer drift Spesielt press på pleie, rehab. og omsorg pga redusert kapasitet Flere tunge brukere Økt press på vanlige barn med uvanlig oppvekst. Helsestasjon, byggesak, sosial,

Så vi kan kanskje sies å ha… … fått oss balansert undringssystem, som gir kunnskap til tjenesteledere, rådmann og politikere….

Hva vet vi nå Vi har prioritert, men er det politisk bevisst? Vi er ikke produktive men kvalitetsbevisste Vi er brukertilpasset men og effektive i PRO Vi har et verktøy for politisk styring av tilbuds og etterspørselsfunksjonen. Vi har gjort noe, men det må systematisk gjentas … og en videre jobb å gjøre i å ta dette i bruk.

Spørsmål? Det finnes mer enn du aner på nett.

For hva ”koster det a’?” Takk for meg! LIT… Og bruk det du har Så vet du hva du får For hva ”koster det a’?” LIT…