ET SAMFUNN I ENDRING MULIGE KONSEKVENSER FOR PLEIE OG OMSORG

Presentasjon om: "ET SAMFUNN I ENDRING MULIGE KONSEKVENSER FOR PLEIE OG OMSORG"— Utskrift av presentasjonen:

1 ET SAMFUNN I ENDRING MULIGE KONSEKVENSER FOR PLEIE OG OMSORG
I 2020 er det over 40% flere eldre over 90 år Fra 2025 en markant økning i antallet eldre over 80 år Økende antall yngre under 67 år med store og langvarige hjelpebehov Vi lever lenger og behandles mer, medisinsk teknologi og faglig dyktighet gjør at vi overlever ulykker og akutt sykdom Nye generasjoner med andre forventninger, samtidig som funksjonsevnen hos eldre bedres

2 STAT OG KOMMUNE HÅND I HÅND
Oppgavefordeling og likeverdighet? Trenger økt kapasitet og spisskompetanse i kommunens sykehjem for å møte endret utskrivingspraksis fra sykehus Uklarhet om finansiering av kommunens nye oppgaver Er det statlige rammeverket innrettet for å hjelpe kommunene å møte framtidens utfordringer? En ekstra utfordring for små kommuner

3 KOMMUNENS OG INDIVIDETS ANSVAR BALANSE
Yte etter evne og motta etter behov Et faglig dilemma å ta stilling til hvor grensen for kommunens ansvar går Økende og nye forventninger vil sette grensedragningen på prøve Brukeres og pårørendes opplevelse av kvalitet er avhengige av hvor grundig forventningsavklaringen er gjort i forkant Myndighetskravene bør konkretiseres for å tydeliggjøre kommunens plikt, et arbeid der fagskjønnet blir utfordret og lokale politiske prioriteringer er viktige

4 OMSORGSFILOSOFI GRUNNTONEN I PLEIE OG OMSORG
Fra fokus på sykdom og funksjonstap til en tjeneste preget av å motivere den enkelte tjenestemottaker til mestring ut fra egne forutsetninger Hvordan hjelpe den enkelte til å ha et godt liv med sykdom og funksjonsnedsettelser? Behov for å styrke den sosiale dimensjonen Det kan være behov for ny type kompetanse inn i pleie- og omsorgstjenesten for å styrke den sosiale profilen Hvilket verdigrunnlag skal styre daglig tjeneste?

5 OMSORGSFORNUFT OG DRIFTSFORNUFT
Nødvendig å finne den riktige balansen mellom grenseløs omsorg og rigide ”stoppeklokker” Loven krever individtilpassa og fleksibel tjeneste, mens kommunen skal yte denne tjenesten innenfor en organisasjon og struktur som er hensiktsmessig Kommunens budsjett er endelig og setter grenser for tjenestens innhold og omfang. Dette kan virke innsnevrende for tjenestemottakerens rett til ”styring” av hva som skal skje der og da. Individets og organisasjonens perspektiv kan inneha målkonflikter

6 HELDØGNS PLEIE OG OMSORG ULIKE ARENAER
Over omsorgsboliger i kommunene i 2005 Sykehjemsdekningen varierer fra 5% til 75% per 80+ Hva skiller sykehjem og omsorgsboliger som arena for heldøgns pleie og omsorg? Behov for sykehjemmet som arena for helsetjeneste, korttidsplasser og behandlingsplasser Hvilke forventninger har morgendagens mottakere av heldøgns omsorg til type boform?

7 DEMENSOMSORG Ca eldre med demens i dag, i 2050 kanskje så mange som ? Ca. 30% av eldre over 80 år er rammet av en eller annen grad av demens Av demente som har et spesielt tilrettelagt tilbud, bor 80% i sykehjem og 20% i bofellesskap utenom sykehjem Demensutvikling kan forsinkes ved å leve et aktivt liv Også demente har behov for og krav på et individuelt tilrettelagt tilbud

8 LEDELSE Gode ledere lykkes med det meste Hvordan gi rammevilkår for at ledere skal lykkes? Ledelse i pleie og omsorg er spesielt kompleks delvis på grunn av driftsform, type tjeneste, kompetansesammensetning og konstant kritisk blikk mot tjenesten Det finnes noen kjennetegn hos ledere som oppfattes å utøve godt lederskap En leder skal være ”flink med folk”

9 REKRUTTERE, UTVIKLE OG BEHOLDE
Omsorgstjenesten vil være den mest arbeidskraftintensive tjenesten i norske kommuner Behov for ny og alternativ kompetanse inn i tjenesten Er økt arbeidsinnvandring veien å gå? Viktigst er kanskje å sørge for å utvikle for å beholde de ansatte som allerede er i tjenesten Tjenesten trenger et annet omdømme for at yngre ønsker å velge seg inn som arbeidstakere i framtidens pleie- og omsorgstjeneste

10 FOREBYGGING Eksempel: Å forebygge ett tilfelle av lårhalsbrudd hos eldre, sparer samfunnet for kr ,-. I 2003 var 9000 eldre over 65 år under behandling for lårhalsbrudd Konkret fokus på brannforebygging, sikring av rømningsveier, varslingssystem etc. gir resultater Fokus på eldresenter, aktivisering og nettverksbygging forebygger sykdomsutvikling og funksjonsnedsettelser Kulturopplevelser har beviselig effekt for tjenestemottakerens opplevelse av meningsfull hverdag Behov for et universelt utformet og tilrettelagt samfunn

11 TEKNOLOGI Teknologi kan forenkle hverdagen for ansatte, hjelpe til med sikker dokumentasjon av tjenesten, og bedre samhandlingen mellom nivåene Teknologi kan være til hjelp for pårørende for å få økt innsikt i den daglige tjenesten til sine tjenestemottakere Smarthus-teknologi kan bidra til at den enkelte tjenestemottaker blir mer selvstendig og mindre avhengig av offentlige hjelpere Hvilke etiske dilemma er viktig å diskutere når en skal ta i bruk ny teknologi som en del av tiltak og tjenester til den enkelte?

12 EFFEKTIVE PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER
Kravet om effektive tjenester vil alltid være til stede Konkurranseutsetting kan ha vært en drivkraft for effektivisering av kommunens organisasjon og drift Pleie- og omsorgstjenester som etter anbud driftes av andre enn kommunen selv, er begrenset i omfang og avgrenset til større kommuner Effektiviseringsnettverkene i regi av KS har bidratt til økt fokus på å lære av beste praksis og de gode eksemplene Utprøving av ordningen med frie brukervalg, kan resultere i økt fokus på effektivitet og kvalitet