Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:"— Utskrift av presentasjonen:

1 HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:
Velferdsstaten – Et offentlig sikkerhetsnett – det offentlige hjelpeapparatet

2 Den norske velferdsstat
Den norske velferdsstat er bygget på sterk statlig deltagelse i velferdsytelsene til den enkelte. Staten står ansvarlig for den enkeltes velferd igjennom offentlige institusjoner og ordninger, som finansieres igjennom skatter og avgifter, som blir innbetalt til staten av befolkningen. Et annet ord for velferd kan være Offentlig hjelpeapparat

3 Velferd – idealet Velferd er mer enn velstand!
Velstand = materielle goder, økonomi, gode bo forhold, tilgang til å kjøpe goder Velferd= alle forhold som er nøkkelen til det gode liv – handler om vår totale livskvalitet.

4 Hvorfor har vi velferd? Sikkerhetsnett – skal dempe ”fallet” for dem som har, eller er, utsatt for sosiale problemer. Sosiale problemer - realiteter Helse og velstand er knyttet til god økonomi, utdanning og gode jobber – til og med sykdom har en kopling til forskjeller mellom folk. Rike er mindre syke, mindre utsatt for ulykker og lever lenger enn dem med lite penger. De fleste virkemidler i sosialpolitikken skal begrense, overvinne og forebygge sosiale problemer, men Hva er et sosialt problem? Eksempler: Arbeidsledighet Rusmisbruk Omsorgssvikt Kriminalitet Sosiale problemer er/kommer hvis vi har forhold i samfunnet som: Forsterker ulikheter i velferd Reduserer vår trygghet, både økonomisk og sosialt Hindrer oss i å delta i samfunnslivet, enten i fritiden eller i arbeid/skole

5 Velferdsstaten skal: Forsørge oss hvis vi mister muligheten selv. Gi oss omsorg og trygghet når andre svikter. Bidra til selvstendighet og at alle blir en del av fellesskapet.

6 Norge har en godt utbygd/omfattende velferdsstat der enkeltindividet har rettigheter:
Sikkerhetsnett – hvis man mister inntekten, får man økonomisk sikkerhet i trygdesystemet. Hjelpeapparatet skal dekke de fleste problemområder innbyggerne i landet kan møte i løpet av sitt liv Er til for å bedre levekårene og forhindre nød i befolkningen Stat og kommune setter i gang aktive tiltak for å nå målet om innbyggernes velferd Velferdsstaten skal forbedre og vedlikeholde folks velferd ved å tilby ulike helse- og sosialtjenester de fordeler goder

7 og plikter: Skatt som hver betaler av inntekt

8 Hvordan kom velferdsstaten i gang?
Resultat av folkets enighet og vilje til å sikre god velferd for Norges befolkning. Etter krigen var det et tverrpolitisk mål å øke velferden og sikre folks sosiale og private trygghet. Noen former for trygd fantes allerede, men de var enten private forsikringsordninger eller de gjaldt bare visse grupper av befolkningen. Fra og med 1945 ble de offentlige trygdeordningene stadig utvidet og forbedret. I 1967 ble folketrygden innført, og i 1971 ble den utvidet. Folketrygden omfatter ulike trygder, og gjelder for alle, derfor sier vi de er universelle. Den norske velferdsstat er tuftet på den skandinaviske velferdsmodell som betyr sterk statlig deltagelse i velferdsytelsene til den enkelte. Staten står ansvarlig for den enkeltes velferd igjennom offentlige institusjoner og ordninger, som finansieres igjennom skatter og avgifter, som blir innbetalt til staten av befolkningen. Sentralt og overordnet i den sosialdemokratiske velferdsmodell står prinsippet om lik rett til alle tjenester og ytelser (universalitet) uavhengig av inntekt og bidrag til statskassen. I tillegg til dette overordnede prinsipp, har vi også noen mer underordnede prinsipper og mål. Dette gjelder spesielt målet om at alle skal bli integrert idet norske samfunn, dvs. bli en deltager i samfunnet. Dette mål gjelder især vanskeligstilte grupper, for eksempel funksjonshemmede. Målet med integreringen er at deres mestringsevne og  livskvalitet skal økes, dette i en slik grad at de i størst mulig grad klarer seg selv,  selvhjulpenhet. De problemer som oppstår i samfunnet og som det offentlige har ansvaret for, skal løses etter prinsippet om tverretatlig arbeid. Med det menes at de ulike etatene, som arbeider med ulike oppgaver, for eksempel skole, helse og barnevern, skal samarbeide for å finne helhetlige løsninger på sammensatte problemer. Disse prinsippene og gjennomføringen av dem, har i høy grad ført til større sosial likhet i forhold til velferd og levekår, videre har ordningene gjort det mulig for stadig flere grupper å ta aktiv del i samfunns og arbeidsliv. I dag hjelpes innvandrere inn i samfunnslivet gjennom en aktiv stat som yter støtteordninger og hjelpetiltak.

9 Målet med velferdsstaten
Et samfunn med gode levekår for innbyggerne - Gode levekår deles i sosialpolitiske mål og helsepolitiske mål

10 Sosialpolitiske mål: Sosialpolitiske mål – endrer seg i takt med tiden
Har alltid dreid seg om å skape velferd, fremme lykke og hindre nød. Sosialpolitikken handler om alt fra nødhjelp til langsiktig omfordeling i befolkningen. Ordninger som hører til sosialpolitikk: Barnehager, trygdeetaten, sykehjem, sosialkontor, utekontakten, edruskapsvern, alkohol- og rusbehandling, helsetjenesten Sosialpolitikk – fire sentrale mål: Utjevning Ivareta likhet – omfordele midler - slik at befolkningen får likehet i sine levekår – kalles utjevning. Omsorg og trygghet – uten dette er det vanskelig å leve – mål: Sørge for at mennesker som trenger det skal få omsorg og trygghet – sykdom, sorg, økonomisk Selvstendighet Gjøre folk selvstendige, motvirke avhengighet – hjelp til selvhjelp habilitering/rehabilitering. Tilpasning Hjelpe den enkelte til å komme inn i samfunnet, bli en del av fellesskapet. Sosial integrering = en del av en helhet (motsatt er isolert/utenfor) →Utdanning, skole, barnehage, fritidsaktiviteter, jobb osv.

11 Helsepolitiske mål: God tilgang til grunnleggende helsetjenester
Høy kvalitet i behandlingen Effektiv bruk av tilgjengelige resurser Bred enighet om likehetsprinsippet – riktig at fattig og rik skal ha samme tilbud – alle skal kunne regne med støtte Virkemidler: Forebygging, Behandling, Habilitering og rehabilitering, Pleie og omsorg

12 Hvem har ansvaret for velferdsstaten?
Politikerne – gis ansvaret ved Stortings- og kommunevalg.

13 Hvem har ansvaret for Velferdssamfunnet?
Det offentlige (Velferdsstaten) og det private hjelpeapparatet som ikke erdel av det offentlige: Familie Frivillige organisasjoner Private tjenester

14 Velferdsstatens rolle og ansvar fremover
Den norske velferdsmodell er svært kostbar i drift, i alle fall hvis vi skal se rent bedriftsøkonomisk på det. Inntektsgrunnlaget er bygget på: oljeinntekter en befolkning i arbeid og med bidragsvilje og bidragsevne Endringer fremover: Oljen har vært fundamentet i norsk økonomi siden 70-tallet, den har brakt med seg voldsom vekst i så vel privat som offentlig sektor. Den har også gitt store bidrag til finansieringen av velferdsstaten. Men, oljen er ingen evigvarende ressurs. Dagens prognoser sier at oljen vil vare i cirka 30 år til. Etter det vil inntektene fra oljen forsvinne, dette betyr at man enten må omstrukturere finansieringen, eller omstrukturere det offentliges ansvar og engasjement i velferdsordningene. Videre har velferdsstatens finansiering i høy grad vært basert på at andelen av de som bidrar og innbetaler til staten har vært flere enn de som utelukkende lever av statens ordninger og overføringer. Slik har det også vært helt frem til i dag. I dag er de folkerike generasjonene som ble født like etter krigen, ute i arbeid, disse utgjør en større andel av befolkningen enn det dagens pensjonister gjør. Dette bilde vil derimot endre seg innen kort tid, for om ikke mange år vil tyngdepunktet i arbeidskraften gå over i pensjonistenes rekker, samtidig som deres etterkommere er langt færre enn dem. Dette betyr at det blir langt færre som er i arbeid og som bidrar, og langt flere som utelukkende lever på statens overføringer. Dette tilsier at statens inntekter fra skatter vil minke, mens utgiftene til de som mottar trygd i en eller annen forstand, vil øke. Dette blir et regnestykke som ikke går opp, og en slik demografisk endring vil selvfølgelig få betydning for velferdsstaten, på den ene eller annen måte.

15 Er velferdsordninger i fremtiden bare et spørsmål om finansiering?
Er det bare å finne nye inntekstskilder? Hvilken rolle skal staten ha fremover– ansvar og engasjement? Hvordan har sammensetningen i befolkningen endret seg i Norge? Bidragsevne og bidragsvilje: bidragsviljen i den norske befolkning er synkende og det å pålegge befolkningen enda mer av belastningen, vil nok ikke bli særlig godt mottatt. Dagens generasjoner opptrer i høy grad som individualister, som ønsker større personlig ansvar og frihet over sin inntekt og sitt liv. Dette betyr at politikerne ikke kan pålegge befolkningen mer skatter og avgifter. Dette betyr at det nærmest er umulig å fremskaffe nye finansieringskilder. Dette betyr i neste omgang at staten vil få et lavere inntektsgrunnlag og dermed mindre penger til disposisjon i velferdsytelsene. For å imøtekomme det sviktende økonomiske grunnlag og de ønsker befolkningen har, blir det nærmest umulig å opprettholde det engasjement og ansvar som staten har i dag. Betydelige omstruktureringer vil derfor bli nødvendig i fremtiden. Det at staten har mindre penger til disposisjon og at mange tar til orde for mer personlig ansvar, betyr videre at staten må snevre inn sin virksom, både med tanke på type tjenester og på aktuelle grupper. Dette fordi det som regel er de rikeste som tar til orde for mer frihet, samtidig hvis målene i velferdsstaten skal oppnås, må fokus rettes mot de som virkelig trenger hjelp. Dette vil kort sagt si at skal man på det samme tidspunkt gi mer frihet til noen, samtidig som man sikrer folkets velferd, må det offentlige konsentrere seg om de som har det vanskeligst og vi må kanskje forlate prinsippet om universalitet i bytte mot behovsprøving. For det første bryter dette mot grunnleggende verdier og normer idet norske sosialdemokrati, likhet og solidaritet. For det annet er det slik at det gjennom behovsprøving, nærmest skal fremstå som en skam å motta hjelp fra det offentlige.

16 Personlig ansvar – privatisering:
I de siste 15–20-årene har spørsmålet om privatisering av tjenester innenfor offentlig sektor stadig oftere blitt mye diskutert. Privatiseringsspørsmålet ble for alvor satt på dagsordenen etter at den engelske statsminister Margaret Thatcher i 1970-årene fikk gjennomslag for sin privatiseringstanke, som senere er kalt thatcherismen. Den innebærer at staten i minst mulig grad skal fungere som problemløser for enkeltmennesket og sosialt vanskeligstilte grupper. Thatcherismen har trekk som likner forsorgsstaten som vi kjenner fra begynnelsen av 1900-tallet her i landet.

17 Etisk riktig med privatisering?
bryter mot grunnleggende verdier og normer idet norske sosialdemokrati. Prinsippet om likhet og solidaritet. gjennom behovsprøving, blir det nærmest som en skam å motta hjelp fra det offentlige? For den menige borger, dvs. de som er i stand til å ivareta sin velferd gjennom eget ansvar, vil en privatisering bety velferd basert på forsikringsordninger. Denne type velferdsfinansiering er svært mye brukt flere steder i Europa. Forsikringsordningene baseres på innbetalinger enten i et rent forsikringsselskap eller mellom bedrift og arbeidstager. Arbeidstagerne vil derfor, i forhold til størrelse på innebetalinger, kunne regulere størrelsen på så vel sykepenger som pensjon. Dette vil nok lette trykket på det offentlige. Spørsmålet er likevel om slike ordninger vil øke forskjellene mellom arbeidstagerne, i og med at ytelsene de får vil variere i takt med innbetalingene. I utgangspunktet er dette en ordning som er hensiktsmessig for de som er i arbeid, men samtidig øker nødvendigheten av å være i arbeide for å få et godt livsløp, de som kommer utenfor vil få problemer.

18 De som havner utenfor ved privatisering:
Fra arbeidsliv Fra samfunnsliv De som havner utenfor, enten fra arbeidsliv eller samfunnsliv, enten pga. biologiske eller samfunns -/ individ skapte forhold, blir med privatisering det offentliges ansvar. Grupper som i den forbindelse er blant annet de som lever under fattigdomsgrensen, rusmisbrukere og innvandrere. I tillegg til at det offentlige skal ha ansvaret for disse, ligger det også en stor utfordring i å få til gode og effektive løsninger, slik at man får mest mulig velferd ut av pengene. Det overordnede mål blir derfor hvordan samfunnet skal få disse til å bli en ressurs og ikke en vedvarende utgiftspost for samfunnet.

19 Forskjellen på fattig og rik i Norge
I 2006 ble Norge for tredje år på rad kåret til det beste landet å bo i – likevel: Forskjellene mellom fattig og rik øker i Norge Undersøkelser viser at barn lever under fattigdomsgrensen. Dette er en skremmende tendens. Dette er vanskeligstilt gruppe som det må rettes tiltak mot. Hvordan kan samfunnet møte utfordringene. Diskusjon.


Laste ned ppt "HISTORISK OG FREMTIDIG OVERSIKT OVER:"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google