KAFO VÅRKONFERANSE ZÜRICH 2004-04-22--25

Først en presentasjon av TfF kl 4… …så litt om arbeidet med TfF kl 4 og hvordan KAFO kan bidra! Til slutt litt om permisjonsdager ifm eksamen!

Først en presentasjon av… AKERSHUS FESTNING FREDAG 20 JUNI 2003

1 Generelt - 1.1 Innledning - 1.1.1 Hensikt Hensikten med dette reglementet, er å samle bestemmelser vedrørende utdanning i Forsvaret, fastsette mål og retningslinjer for Forsvarets utdanningsordning og å angi hva som skal være fellesbestemmelser og hva som gjelder spesifikt for den enkelte forsvarsgren. Dette reglement beskriver hovedtrekkene i Forsvarets utdanningsordning, ansvarsfordeling og organisering av utdanningen. I tillegg fastsetter reglementet bestemmelser knyttet til opptak, undervisning og uteksaminering ved Forsvarets skoler. Reglementet gjelder for alle Forsvarets skoler og all skole- og kursutdanning for militært personell. Det gjelder også for Forsvarets studenter ved sivile skoler i den utstrekning dette er mulig.

1 Generelt - 1.1 Innledning - 1.1.2 Målsetting … Målet med utdanningen er å tilføre personellet og Forsvaret den kompetanse som er nødvendig for å løse det mangfold av oppgaver som Forsvaret står overfor i fred, krise og krig. Utdanningsordningen skal være tilpasset Forsvarets eget behov, samtidig som den er ajour med den generelle utvikling. Mer spesifikt er målene for utdanning av befal å: utvikle dyktige ledere på alle nivåer etter prinsippet for livslang læring oppnå en høy faglig standard slik at Forsvaret kan løse pålagte oppgaver skape den best mulige motivasjon for tjeneste i Forsvaret skape forståelse for Forsvarets virksomhet, betydning, oppgaver og muligheter. …

1 Generelt - 1.1 Innledning - 1.1.2 Målsetting Følgende retningslinjer skal legges til grunn: det militære utdanningssystem skal bygge på den utdanningen elevene har fått i det sivile skoleverk · all utdanning og trening skal være basert på oppdragsbasert ledelse. Det legges derfor vekt på utvikling av egenskaper som initiativ, risikovillighet, fleksibilitet og evnen til å mestre fysisk og psykisk stress · evne og vilje til å løse oppgaver og nå mål – handlingskompetanse – skal nyttes som grunnlag for oppfølging av den personlige utviklingen · lederutviklingen skal være overordnet i befalsutdanningen og integreres der det er mulig. Utvikling av ledere skjer også under utøvelse av lederfunksjoner. Alle sjefer har derfor et ansvar for å veilede og videreutvikle undergitt befal og skal gjennom sine handlinger og væremåte være et eksempel for det personell de er satt til å lede · alle fag/disipliner skal ha klart definerte mål som stadig må vurderes kritisk på bakgrunn av utviklingen i og utenfor Forsvaret · militære disipliner som sikter mot å møte krigens krav, skal gis prioritet. 1 Generelt - 1.1 Innledning - 1.1.2 Målsetting

1 Generelt - 1.1 Innledning - 1.1.2 Målsetting Utdanningssystemet skal sikre at Forsvaret får arbeidstakere med generelle og militære kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendig for effektivt å kunne løse Forsvarets oppgaver. I tillegg til den tradisjonelle militære opplæringen må utdanningen fremme elevenes forståelse for etniske, kulturelle og religiøse forskjeller, integritet (troverdighet) og medmenneskelighet. Skolene skal gi personellet det nødvendige grunnlag for å kunne tjenestegjøre på forskjellige nivåer. Skolene skal drive en målrettet og tidsmessig undervisning og bidra til faglig utvikling. Kombinasjonen med sivil grunnutdanning, tradisjonell militær opplæring med påbygging av ”sivil opplæring”, skal bidra til at befalet kan bekle stillinger som ikke bare krever militær utdanning.

1 Generelt - 1.1 Innledning - 1.1.3 Overordnet styring Sjef Forsvarets skolesenter (sj FSS) er forsvarssjefens rådgiver for kompetanseproduksjon av personell i Forsvaret. Han er koordinerende myndighet for sitt ansvarsområde overfor øvrige nivå 2-sjefer. Med de begrensninger instruks til sj FSS gir, har generalinspektørene ansvar for utdanning i sine respektive forsvarsgrener. I de deler av TfF kl 4 hvor det refereres til generalinspektørene, kan den enkelte GI delegere fullmakt dersom dette er hensiktsmessig. Hver instans med delegert fullmakt må sørge for at dette er kjent for den/de det måtte angå.

1 Generelt - 1.1 Innledning - 1.1.4 Forsvarets særegenhet … Det er krigens virkelighet som er overordnet, og det er først i krig at Forsvaret får svar på om utdanningen har vært målrettet. I fredstid må man konstruere krigslignende miljøer ved hjelp av øvelser og treninger… … Forsvaret kan ikke nøye seg med å stille de samme kravene til en leder som en sivil bedrift eller organisasjon. Befal i Forsvaret skal lede operasjoner under ekstreme forhold og ha ansvar for personell og materiell, samtidig som de skal kunne løse militære oppdrag som får direkte konsekvenser for liv og helse. Fordi beslutninger kan ha alvorlige konsekvenser med fare for tap av personell og materiell, stilles det spesielle krav til vurderingsevne og beslutningsdyktighet hos en militær leder.

1 Generelt - 1.1 Innledning - 1.1.5 Det militære utdanningssystem Forsvaret søker å nå målene for opplæring gjennom utdanning, trening og øving ved å vektlegge to forhold: ledelse og militær fagutdanning… … Den militære fagutdanningen omfatter alle utdanningsnivåer fra grunnleggende mannskapsopplæring til utdanning på stabs- og høgskolenivå. Den skal tilføre forsvarsgrenene nødvendig militærfaglig kompetanse, bransjerelatert kompetanse og spesialkompetanse …. …Det sivile utdanningssystem dekker enkelte fagområder som kan falle inn under både ledelse og militær fagutdanning, men favner ikke helheten som en militær leder må kunne beherske. Derfor kan ikke det sivile utdanningssystem dekke Forsvarets behov, men bare deler av det…

1 Generelt - 1.1 Innledning - 1.1.6 Hovedtrekk ved utdanningsordningen …Ordningen angir hovedrammene for utdanningsvirksomheten i Forsvaret. Disse er felles for de tre forsvarsgrenene og Heimevernet. Men samtidig er det nødvendig med visse forsvarsgrensvise tilpasninger med hensyn til utdanningens innhold og inndeling i fagkategorier/-områder… …I samsvar med prinsippene om en mål- og resultatstyrt utdanningsvirksomhet har FD lagt følgende rammer til grunn for utdanningen av befal i Forsvaret: · Forsvarets behov styrende og utdanningen tilpasses Forsvarets struktur · utdanningsvirksomheten innenfor like fagområder og utdanningsnivåer skal i størst mulig grad samordnes mellom forsvarsgrenene · utdanningsvirksomheten vurderes i sammenheng med og opp mot den sivile utdanningen i samfunnet for øvrig. Behov for sivil utdanning skal i størst mulig grad tilfredsstilles ved sivile utdanningsinstitusjoner.

1 Generelt - 1.1 Innledning - 1.1.7 Rekruttering og seleksjon … Seleksjonen må sikre at Forsvaret får tilført offiserer som har potensial til å bli ansvarsbevisste, selvstendige og beslutningsdyktige. De må kunne utvikle sin vurderingsevne, samarbeidsevne, medmenneskelighet, toleranse, etnisk forståelse, samt forståelse for internasjonale forhold… ... Rekrutteringstjenesten skal sikre Forsvaret tilstrekkelig tilgang på kvalifiserte søkere av begge kjønn til de militære skoler og til verving, ... …Forsvaret skal gi vekttall for å : · oppnå kompabilitet med sivil utdanning · fremme samarbeid med sivile skoler · enklere foreta kvalitetssikring ….

1 Generelt - 1.2 Grunnlag - 1.2.1 Grunnlags- dokumenter · St.meld. nr. 22 (1992-93) Om utdanning i Forsvaret og Innst. S. nr. 167 (1992-93) · St.prp. nr. 38 (1995-96) Den nye befalsordningen og Innst. S. nr. 198 (1995-96) · Forsvarets personellhåndbok · Strategisk handlingsplan for kompetanse · Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD) · Lov 12. mai 1995 nr 22 om universiteter og høgskoler · Forskrift om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under lov 12. mai 1995 nr 22 om universiteter og høgskoler · Bestemmelser for utskrivning og verneplikt (BUV)

Forsvarets personellhåndbok (FPH) 1 Generelt - 1.2 Grunnlag - 1.2.2 Dokument- hierarki Følgende dokumenter regulerer utdanning av befal i Forsvaret. Dokumentene er satt i hierarki for å vise hvordan de forholder seg til hverandre. Dokumenthierarkiet bygger på FSJs verdigrunnlag. Forsvarets personellhåndbok (FPH) | Tjenestereglement for Forsvaret klasse 4 – Utdanning av befal (TfF kl 4) Rammeplaner Fagplaner

1 Generelt - 1.2 Grunnlag - 1.2.3 Kvalitets- sikring Læring og kompetanseutvikling må styres mot oppdaterte målbeskrivelser og evaluert måloppnåelse. Ethvert utdanningsledd må ha spesifikke læringsmål som er satt i et over- og samordnet perspektiv. Kvalitetssikring skal omfatte både kravsetting, styring, planlegging, gjennomføring og evaluering av læring og kompetanseutvikling. Det skal fokuseres på evaluering av målbare sluttprodukter. Utdanningsinstitusjonens egen elevevaluering er alene ikke tilstrekkelig. Forsvarets avdelinger som mottaker av sluttprodukt må tas med i evalueringen.

1 Generelt - 1.2 Grunnlag - 1.2.4 Handlings- kompetanse Handlingskompetanse er et uttrykk for individets og organisasjonens evne og vilje til å løse oppgaver og å nå mål. Handlingskompetanse med tilhørende modell erstatter realkompetansebegrepet som grunnbegrep for kompetanseutvikling i Forsvaret. Modell og beskrivelse av handlingskompetanse skal nyttes som grunnlag for vurdering av elever, kadetter og studenter i de gjennomgående tilbakemeldinger i handlingsplanen, militært forhold og tjenesteuttalelsen.

2 Grunnleggende befalsutdanning 2.1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 2.2 BESTEMMELSER OM OPPTAK 2.3 BESTEMMELSER FOR SKOLEPERIODEN 2.4 BESTEMMELSER FOR PRAKSISPERIODEN

3 Høyere utdanning med rett og plikt til yrkestilsetting 3.1 GENERELT 3.2 KRIGSSKOLE 1 3.3 SIVIL UTDANNING PÅ KS 1 UTDANNINGS-NIVÅ 3.4 KVALIFISERINGSKURS 3.5 BESTEMMELSER OM OPPTAK 3.5.1 Opptakskrav 3.5.2 Gjennomføring av opptaket 3.5.3 Forhåndsløfte om fast skoleplass 3.6 KADETTENES VILKÅR 3.6.1 Generelt 3.6.2 Tjeneste ut over normal arbeidstid 3.6.3 Elever ved sivile skoler 3.6.4 Permisjoner 3.6.5 Ferie 3.6.6 Plikttjeneste etter utdanning bekostet av Forsvaret 3.6.7 Fastsettelse av plikttjenestens lengde

4 Videregående høyere utdanning for befal 4.1 GENERELT 4.2 KRIGSSKOLE 2 4.3 VIDEREGÅENDE HØYERE SIVIL UTDANNING 4.4 FORSVARETS STABSSKOLE – DET GRUNNLEGGENDE STABSSTUDIET 4.5 FORSVARETS STABSSKOLE-HOVEDSTUDIET 4.6 STABSUTDANNING I UTLANDET 4.7 FORSVARETS HØGSKOLE 4.8 HØGSKOLEUTDANNING I UTLANDET 4.9 BESTEMMELSER OM OPPTAK 4.10 ELEVENES VILKÅR

5.1 FUNKSJONSRETTET UTDANNING - ETTER OG 5 Diverse utdanninger 5.1 FUNKSJONSRETTET UTDANNING - ETTER OG VIDEREUTDANNING 5.2 STIPENDIATORDNINGEN 5.3 TILDELING AV UTDANNINGSSTIPEND 5.4 SIVIL UTDANNING I PRIVAT REGI

6 Bestemmelser for skolene 6.1 RAMMEPLANER OG FAGPLANER 6.2 PERSONELL VED SKOLENE 6.3 RÅD OG UTVALG VED SKOLENE 6.4 INNSYNSRETT I DOKUMENTER 6.5 EVALUERING AV UTDANNINGEN 6.6 BESTEMMELSER OM FRABEORDRING 6.7 KLAGEMULIGHETER VED OPPTAK OG FRABEORDRING

7 eksamensreglement 7.1 GENERELT 7.2 GJENNOMFØRING AV PRØVER OG EKSAMENER 7.3 VITNEMÅL OG UTTALELSER 7.4 KARAKTERER 7.5 BESTEMMELSER FOR FASTSETTELSE AV KARAKTEREN I MILITÆRT FORHOLD/FAGET LEDELSE OG TILSVARENDE

8 Retningslinjer om begrunnelse og klage over karakterer for prøver og eksamener ved Forsvarets skoler og kurs 8.1 INNLEDNING 8.2 GENERELLE BESTEMMELSER 8.3 SENSUR 8.4 KLAGE OVER FORMELLE FEIL VED EKSAMEN 8.5 BEGRUNNELSE FOR KARAKTERFASTSETTING 8.6 KLAGE OVER KARAKTERFASTSETTING 8.7 KLAGEBEHANDLING VED SKRIFTLIG PRØVE 8.8 KLAGE VED EKSAMEN I FAG SOM KORRESPONDERER MED SIVIL FAGPRØVE E L 8.9 TILPASNING AV FORSKRIFTENE

9 Mal for rammeplaner 9.1 MAL FOR RAMMEPLANER 10 Rådstruktur for Forsvarets utdanningsvirksomhet 10.1 FORSVARETS BEFALSSKOLERÅD 10.2 FORSVARETS KRIGSSKOLERÅD 10.3 FORSVARETS RÅD FOR UTDANNING 10.4 FORSVARETS KOMPETANSERÅD

…så litt om arbeidet med TfF kl 4 og hvordan KAFO kan bidra! TfF kl 4 drøftes mellom Sj FSS og organisasjonene sentralt. Gjeldende versjon: 2003-06-20. Har kanskje vært revidert litt for sjelden. KAFO bør kjenne TfF kl 4, og således: bidra til at regelverket følges ved krigsskolene, kunne mene noe om TfF kl 4 og være en konstruktiv ”høringsinstans” for BFO når TfF skal drøftes.

Til slutt litt om permisjonsdager ifm eksamen!

Særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning. SPH pkt 11.12 Særavtale inngått mellom AAD og Hovedsammenslutningene tolkes av avtalepartene på vanlig måte

SPØRSMÅL?