1 Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2008 Nasjonale planer, hvorfor det ? v/fylkesopplæringssjef i Oppland, Jørgen Skaug.

Presentasjon om: "1 Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2008 Nasjonale planer, hvorfor det ? v/fylkesopplæringssjef i Oppland, Jørgen Skaug."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2008 Nasjonale planer, hvorfor det ? v/fylkesopplæringssjef i Oppland, Jørgen Skaug

2 Litt historikk  Fagskoleloven av 2003 etablerte system for offentlig godkjenning av fagskoleutdanninger.  Godkjenningsmyndigheten ble lagt til NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).  Fagskoleutdanning ble definert som korte yrkesrettede utdanninger som bygde på videregående opplæring eller tilsvarende og ha et omfang tilsvarende et halvt til to studieår.  Ordning med sentrale, departementsgodkjente læreplaner opphørte samtidig.  Ansvaret for læreplanarbeidet og utvikling av skoleslaget ble pålagt den enkelte utdanningstilbyder.

3 3 Årskonferansen 2003  På årskonferansen i Tromsø i 2003 orienterte UFD v/Nina Rieker om ny fagskolelov og konsekvensene av denne.  Loven understreket sterkt nødvendigheten av nært samarbeid mellom skolene og arbeidslivet i utviklingen av studietilbudet i fagskolen.  Departementets tidligere rolle forsvant.  Hva med nye læreplaner og videre utvikling av fagskolen?  Hva med en nasjonal standard?

4 4 Nasjonale utvalg  Fylkeskommunene tok ansvar, formaliserte Rådet for fylkeskommunale fagskoler (RFF).  RFF, partene i arbeidslivet og fylkeskommunene viste stor vilje for å utvikle nye planer for utdanningen.  Slik ble Nasjonale utvalg for teknisk fagskole (NUTF) etablert 2004 med fast koordinator.  I 2006 ble NUFHS opprettet for å ivareta fagskoleutdanning i helsefag.  Disse utvalgene har satt nasjonal standard for fagskolen.  Fylkeskommunene er blitt enige om å følge denne standarden. Hva med styrene?  De nasjonale utvalgene ledes av medlemmer fra RFF.

5 5 Nasjonal standard  NOKUT bærer ikke ansvar for å sikre nasjonal standard.  Standarden er beskrevet i et generelt og et fagspesifikt planverk. Stor enighet i NUTF.  Det generelle planverket gjelder alle fagretninger og fordypninger.  Den generelle planen, tidligere kalt Rammeplanen var ute til høring blant fagskolemiljøene våren 2005.  Felles begrepsapparat utarbeidet for å sikre god kommunikasjon.  Utvikling av læreplaner - en stor nasjonal dugnadsinnsats i 2005.

6 6 Utvikling av nasjonale planer 9 forskjellige plangruppene arbeidet med nye nasjonale planer for utdanningen etter mal/retningslinjer fra NUTF Planene skulle beskrive  utdanningstilbudet (fagretning og fordypning)  totalt omfang (antall timer/fagskolepoeng)  hvilke moduler som inngår i utdanningen  eventuelle felles fag/moduler for flere fagretninger  omfanget av ”fag” som inngår i hver modul  eventuell bruk av valgfrie moduler  evalueringsformer og metoder  kompetanse etter endt utdanning

7 7 Sentrale punkter i reformen  Sterkt fokus på at studentene skal læres opp til refleksjon i egen læringsprosess.  Læringsprosessen skal være kontinuerlig slik at studenten fortløpende gis mulighet til å forbedre seg.  Ikke bare fagkompetanse, men også sosial kompetanse, ferdigheter og holdninger skal inngå i helhetskompetansen og vurderes.

8 8 Standarder i rammeplanen  Opptakskrav  Organisering av opplæringen  Arbeidsformer  Pedagogisk tankegods og læringssyn som danner grunnlaget for reformen.  Vurdering/eksamen  Dokumentasjon/vitnemål/kodeverk

9 9 Helhetlig kompetanse  Faglig kompetanse, som de skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid som fagteknikere eller maritime offiserer.  Sosial kompetanse - samarbeide, utvikle team, lede og delta i gruppeprosesser og utvikle arbeidsmiljø som både er trygt og utfordrende, og som tilfredsstiller krav til helse, miljø og sikkerhet.  Ferdigheter i å bruke IKT, å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål, organisere, lede, dokumentere og vurdere.  Holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid og i relasjoner med kolleger, ledelse og fagmiljø.

10 10 Modulprinsippet  Et grunnleggende virkemiddel i reformen ved at grupper av fag og dermed også grupper av lærere bærer et felles ansvar for planleggingen og gjennomføringen av opplæringen.  Til modulene skal det utarbeides arbeidskrav.  Mappevurdering med studentført logg skal benyttes for å sikre bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen.  Allmennfagene har endret funksjon fra å være høyskoleforberedende til å være redskap som skal understøtte de tekniske fagene – skal i størst mulig grad integreres i de tekniske fagene.

11 11 Planer og moduler  Det fagspesifikke planverket beskriver mål og omfang for hvert enkelt fag.  Forslag til moduloppbygging og gjennomføringsstruktur.  Fagene fra planverket bygges sammen i moduler (to eller flere fag i hver modul).  Det er studentens samlede prestasjon i modulen som vil være gjenstand for helhetlig og tverrfaglig vurdering - underveis og til slutt.

12 12 Forutsigbarhet  Planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen skal være tverrfaglig, og må gjøres i fellesskap av alle lærere som har ansvar i modulen.  Studentene må være kjent med arbeidskravene ved oppstart av modulen.  Skolen bør utvikle kjente vurderingskrav for hver enkelt modul, slik at opplæring og vurdering er forutsigbar.  Et mer forpliktende lærersamarbeid vil komme studentene til gode i sitt arbeid for å få et klarere faglig helhetsbilde.  Næringen er av den oppfatning at kravet til fleksibilitet i skoleslaget er godt ivaretatt i nasjonal standard.

13 13 Noen utfordringer framover  Økt krav til fleksibilitet i opplæringen  Fornyelse og aktualitet i opplæringen  Finansiering  Profilering/synliggjøring i samfunnet  Forholdet til høyere utdanning

14 14