1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.

Presentasjon om: "1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik Lien seniorrådgiver, Studieavdelingen NTNU

2 2 Kvalifikasjonsrammeverket Systematisk beskrivelse av universitets- og høgskolegrader og yrkesutdanninger i forhold til nivå og oppnådd kompetanse. (s 15, KDs rapport april 2007, Forslag til nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner i høyere utdanning) Kategoriene kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse er beskrevet som en progresjon gjennom syklusene (nivåene) bachelor, master, ph.d. Det betyr at det en student har oppnådd i én syklus, er inkludert når hun/han går over på et studieløp i neste syklus. Det er av betydning for sammenhengende studieløp som inkluderer flere sykluser (f eks profesjonsstudiene i medisin, teknologi), der kravene i alle nivåene må være inkludert i læringsutbyttet.

3 3 Kvalifikasjon Kvalifikasjon er den kunnskapen og de ferdighetene som er dokumentert gjennom karakterutskrifter og gir rett til vitnemål på bakgrunn av et gjennomført og bestått studieløp. Tildeling av grad er en måte å synliggjøre kvalifikasjonen. Hvilken kvalitet det er på en oppnådd kvalifikasjon, er vist med de karakterene kandidaten har fått gjennom autoriserte vurderinger ved en akkreditert utdanningsinstitusjon (eksamenskarakterer). Kvalifikasjonen er læringsutbyttet.

4 4 Kompetanse Kunnskaper, ferdigheter og holdninger i en dynamisk kombinasjon Kompetanse er hvordan kandidaten er i stand til å overføre sin formelle kvalifikasjon – sitt læringsutbytte – til en utøvende situasjon: hvor dyktig kandidaten er i å utøve sine kunnskaper og ferdigheter i et yrke utdanningen kvalifiserer til. En kandidat kan være kvalifisert uten å være kompetent! Utdyping: En arbeidsgiver som lyser ut en stilling, søker etter personer med bestemte kvalifikasjoner. En søkers kvalifikasjoner gir imidlertid ikke arbeidsgiveren noe beskjed om kompetansen for å utøve de aktuelle arbeidsoppgavene. Ved å vurdere søknadene og intervjue søkere vil en arbeidsgiver prøve å finne dem som er kompetent (har riktig kompetanse) til akkurat denne jobben blant de kvalifiserte. Betyr det at utdanningsinstitusjoner ikke skal bry seg om kompetanse?

5 5 Kunnskap og ferdighet Departementet gir i sitt høringsforslag til kvalifikasjonsrammeverk denne opplistinga av kunnskap (s 15) : ”- faktakunnskap - begrepskunnskap - prosedyrekunnskap - metakognitiv kunnskap” Min utdyping: Kunnskap skal gi grunnlaget for å kunne få den faglige forståelse som er nødvendig for å utøve sin kompetanse. En utdannings- institusjon skal gjennom pensum, undervisningsopplegg, pedagogiske metoder, læringsmiljø og vurderingsformer legge til rette for at en student skal skaffe seg dette grunnlaget. Departementet gir i sitt høringsforslag til kvalifikasjonsrammeverk denne beskrivelsen av ferdighet (s 15): ”Ferdighet er en kandidats evne til å kunne bruke tilegnete kunnskaper og/eller utøvende eller skapende evner.”

6 6 Studentens mål og utbytte Det er institusjonens ansvar å si hva vi forventer at studenten skal oppnå i det studieprogrammet studenten er tatt opp til. Det spesifiserer institusjonen i læringsmålet studenten skal sikte mot. Målet er ikke karaktersatt. Det er også institusjonens ansvar å fortelle studenten (og arbeidslivet) hva hun/han faktisk presterte i studieprogram- met institusjonen uteksaminerte studenten fra. Det må institusjonen beskrive som læringsutbyttet institusjonen konstaterer at studenten har oppnådd i løpet av studietida.

7 7 Læringsmål og læringsutbytte Det er sammenheng mellom mål og utbytte: Læringsmål Det den ansvarlige for et studieprogram forventer som resultat av studentens fullførte studieløp, spesifisert som det målet studenten skal nå fram til gjennom sin utdanning → strategi Læringsutbytte Det institusjonen konstaterer at studenten faktisk har oppnådd etter fullført studieløp sett i forhold til målet, det (karaktersatte) utbyttet studenten har hatt av sin utdanning → kvalitetssikring

8 8 Hva skal vi måle? Hvor god overensstemmelse det er mellom studieprogrammets læringsmål og den enkelte students læringsutbytte: jo større overensstemmelse, desto mer relevant er utbyttet og desto bedre karakter får kandidaten. Dersom mismatch: læringsmålet er feil? undervisningsopplegget sviktet? studenten var ikke kvalifisert til en slik utdanning?

9 9 Læringsutbytte I kvalifikasjonsrammeverket fra departementet er det beskrevet hva studenten skal ha som utbytte (underforstått: etter fullført studieløp), relatert til en progresjon gjennom de tre syklusene (nivåene), f eks 1. syklus2. syklus3. syklus kunnskap:har bred kunnskaphar avansert kunnskaper i kunnskapsfronten ferdighet:kan anvendekan analyserekan formulere faglig kunnskapeksisterende teorierproblemstillinger generellhar innsikt i kan analysere relevantekan identifisere nye kompe-relevanteproblemstillingerrelevante problem- tanse:problemstillinger stillinger Beskrivelsene er karakterisert ved at studenten ”har”, ”er”, ”kan”, ”kjenner til” - altså hva hun/han nå er i stand til å utføre/gjøre

10 10 Læringsmålet institusjonene skal beskrive Læringsmålet må si hva institusjonen forventer at studenten har oppnådd etter fullført studieløp. Men vi vet ikke om hun/han har oppnådd det som læringsutbyttet beskriver, når studieløpet er fullført. Karakteristika for å beskrive læringsmål må derfor være: Gjennom studiet skal studenten … ”skaffe seg”, ”tilegne seg”, ”kunne anvende”, ”få”, ”kunne analysere”, ”kunne vurdere” … - altså hva vi regner med at hun/han er i stand til å utføre/gjøre etter fullført studium

11 11 Læringsmål for studieprogram eller emne? Departementet refererer i sitt rammeverk til utbyttet etter fullført kvalifikasjon – som i studieadministrativ terminologi som regel er det samme som en grad. Slik sett beskriver rammeverket utbyttet etter å ha fullført et studieprogram. Det samme må gjelde for et læringsmål. Det betyr at vi primært må beskrive læringsmålet for et studieprogram. MEN: for å nå målet, må studenten bestå de emnene som inngår i programmet. Det betyr at læringsmålet for hvert emne må styres av og være med på å oppfylle målet for programmet.

12 12 Karakteristika for læringsmål, studieprogram ►Læringsmålet viser hva vi forventer at studenten kan etter fullført studieløp i fag studieprogrammet dekker, i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. ► Læringsmålet må referere til progresjonen som er satt for den syklusen studieprogrammet hører til, beskrevet i rammeverket. ► Læringsmålet må beskrives slik at det er mulig å måle om kandidaten faktisk har nådd det. ►Læringsmålet for et studieprogram må referere til fagspesifikke krav. ► Læringsmålet må beskrives slik at det er mulig å konstatere om og i så fall hvordan de enkelte emnene i programmet er med på å oppfylle kravene. ► Læringsmålet må beskrives prestasjonsnøytralt. Karaktersystemet skal vise hvor godt kandidaten har nådd målet, dvs hvilket utbytte studenten har hatt. Studieutvalget i UHR mener at læringsmålet må beskrives i forhold til E- nivået, altså minimumskravet for å bestå. Det er jeg ikke enig i. ►Læringsmålet skal ikke beskrive undervisningsmetoder eller pensum.