Formell kompetanseheving og høyere utdanning i distriktene – utfordringer og muligheter Gunnar Grepperud, UiT.

Presentasjon om: "Formell kompetanseheving og høyere utdanning i distriktene – utfordringer og muligheter Gunnar Grepperud, UiT."— Utskrift av presentasjonen:

1 Formell kompetanseheving og høyere utdanning i distriktene – utfordringer og muligheter
Gunnar Grepperud, UiT

2 Når samfunnet utvikler seg i økende tempo, får dette konsekvenser for utdannings-institusjonene. De vil stadig bli stilt overfor en dobbel oppgave: Grunnutdanning og forskning må holdes ajour, og etterutdanningen må samtidig kunne tilføre uteksaminerte kandidater ny innsikt og gi grunnlag for selvstendig fornyelse av holdninger. For utdanningsinstitusjonene representerer dette en krevende utfordring og en sterk utvidelse av arbeidsfeltet. Samtidig kan det komme til å stille utdanningsinstitusjonene enda mer sentralt i samfunnsutviklingen..med et utbygd etterutdanningssystem vil dermed utdanningsinstitusjonen kunne få mer å bety for utviklingen enn noen gang (Ottosenkomiteen 1968)

3 ”Brannslokking ”og strategisk virkemiddel- distriktenes utfordring
Fra det umiddelbare til det langsiktige Fra det uforutsigbare til det planlagte Mer ”ytelse enn nytelse”(?) Fra individ til samfunn

4 MÅLSETTINGER FOR SØR - HELGELAND PROSJEKTET:
Heve kompetansen i den voksne befolkningen i regionen som grunnlag for å styrke arbeidsliv og gjøre regionen til et bedre sted å bo i. Finne modeller for organisering av livslang læring i regioner utenfor høgskolestedene.

5 Kompetanseambisjonens ”kinderegg”
Tilgjengelighet Tilknytning Tilvekst

6 Noen av utfordringene Lite befolkningsgrunnlag
Spredt behov - (lærere og sykepleiere ”vinner alltid”) Arbeids- og næringslivsstrukturen lite utdanningsintensiv- høgre utdanning ikke så viktig? ”De små og mikrostore bedriftene”(SMB)- har begrenset tid, ressurser og muligheter til å prioritere kompetansespørsmål Kompetanse/utdanning som segregert virksomhet For mange, og lite samarbeidsvillige, kompetanseaktører? For liten/tilfeldig kontakt med universitet og høgskoler De samme institusjoner er ikke verdenskjent for sin fleksibilitet og åpenhet ( i hvert fall sett fra regionene!

7 Hva så? Handler om langt mer enn å ”orge” utdanninger i ny og ne – ikke en jobb for høgre utdanning alene Behovet for å bryte med det etablerte

8 Tre mulige løsninger Flere høgskoler – mulig/ønskelig som løsning på regionenes behov? Lett med nett?- ”mer og bedre utdanning til flere for en billigere penge”? Nye utfordringer krever nye tanker og tiltak – finnes det en tredje vei å gå for å få dette til? En ny form for samhandling både innen regionene og mellom regionene og høgre utdanning?

9 Lokale/regionale studiesentra
Et bindeledd mellom (lokal) samfunn og høgre utdanning En utvikling i Sverige fra 1985 – ”den tredje bølgen” En utvikling i Norge fra FS +SF Noe ulik utforming, finansiering og arbeidsoppgaver - megler, møteplass og motor

10 Noe erfaringer med studiesentra
Rekrutterer nye grupper (voksne) til høyere utdanning (mest et offentlig anliggende) Anvender mange og ulike studiemodeller Styrker koblingen mellom det særegne og generelle Kvalifiserer arbeidskraft som blir Holder kompetansespørsmålet ”varmt” i eget nærområde Viktig og kritisk samhandlingspart for universitet og høgskoler (megler og møteplass mer enn motor) Engasjement i kommuner, regioner og deler av høgre utdanning. MEN passive/kritiske statlige myndigheter

11 Utfordringer Studiesentra: Økonomi Forankring/ mandat
Rolle/kompetanse- mer enn ”minihøgskole” Samarbeid – på alle nivå Høgre utdanning: Fra ekstraordinær til ordinær aktivitet Fra ildsjeler til felleskap BORT med proteksjonismen Bedre interne belønningssystem

12 ..og så til slutt Arbeidet og samarbeidet om fleksibel utdanning har synliggjort et spennende og nyskapende potensiale til fordel for begge parter Sitat: Jeg vil si at studiesenteret (på Finnsnes) er mye viktigere enn mange av de andres om bare jobber på begrensede områder innen utdanning. Studiesenteret har en mye videre oppgave. Med å slå sammen mulig ressurser må vi kunne styrke dette arbeidet. Det vil være helt galt å legge ned en regional institusjon som Studiesenteret er blitt (2001)

13 Formelen for å lykkes! 2 + 2 = 5

14 Forutsetninger for gode nettverk
Felles forståelse av nettverkets hensikt (for hvem – til hva) Nytte/utbytte Gjensidighet (studiesentra, universitet, voksne, kommuner/regioner) Rammer (tid, økonomi, kompetanse)